*
Falsk
kritikk av barnevernet ?
Av
Marianne Haslev Skånland
04.09.2011
(08.08.2007)
*****
Artikkelen er tidligere publisert den 8. august 2007 på
forumet Redd Våre Barn,
og er her kun revidert i et par detaljer og trykkfeil.
*****
For en ukes tid siden går Bergens Tidende (BT) norsk
barnevern til hånde:
Falsk kampanje mot
barnevernet,
01.08.07. Her får Bufetats mann Nils Marton Aadland
uskyldiggjøre barnevernet ved å hevde at en rekke gode
leserinnlegg i avisene er "falske", at det dreier seg om
en "falsk kampanje". En rekke andre presseorganer følger
opp, og nrk holder nyhetsinnslag om "hets" mot
barnevernet (Falsk kampanje eller
pseudonym).
Samtlige av disse moraliserer nedlatende over
barnevernskritikere og nettsteder som arbeider for å
bringe ut informasjon om barnevernsofrenes saker.
Den 6.8. blir BT dramatiske: "Enhver kan skaffe seg en
e-postkonto som ingen kan spore, enhver finne på et navn.
Forrige uke fikk vi i BT hjelp fra politikere og barnevern
til å avsløre noen av dem som bruker oss på denne måten."
(Navnløse meninger).
BT trenger altså hjelp, og de "avslører". Litt små-komisk
er det kanskje at "Navnløse meninger" er usignert, men
nett-adressen tyder på at den kan være politisk redaktør
Trine Eilertsens. Uansett, det er faktisk ikke slik at
ansatte i aviser er særlig objektive og uten sine egne
politiske og andre agendaer, så det er oftest viktigere for
godtfolk å vite hvem de er, for å vurdere om man i det hele
tatt kan stole på deres versjoner av saker, enn det er å
vite hvem skriverne av innsendte innlegg er. At det skulle
være spesielt viktig for avisfolkene å vite hvem
innsenderne er – angivelig for å "sikre" at en debatt er
"reell" – , høres ut som rent sludder. Det er nok heller
vanlig nysgjerrighet og hersketrang som rir.
*
Jeg har lest en del slike barnevernskritiske innlegg som
det refereres til. Innholdet av dem er svært så saklig,
flere har med god dokumentasjon, for eksempel fra
forskningsundersøkelser, eller siterer uttalelser fra FN
med spørsmål om hva norske myndigheter gjør for å
gjenforene det høye antall fosterbarn med deres familier.
Disse innleggene er også misunnelsesverdig gode og klare,
så jeg ville gjerne ha kontakt. Jeg trengte derfor ingen
hjelp for å søke forfatterne i telefonkatalogen, men antok
raskt at det sannsynligvis dreiet seg om pseudonymer. Da er
det vel én eller flere personer som enten trenger å
beskytte sitt privatliv eller sitt yrkesliv, eller som
anser det som en avsporing hvis pressen og myndighetene
skulle vri kritikken av barnevernet over til diskusjon av
og angrep på skribentene. Vri gjør de nemlig
erfaringsmessig, det vet alle vi som har skrevet om
barnevernet. Ikke minst vet barnevernsofre det. Hvis
familiene publiserer hvem i barnevernet som, beskyttet av
offentlig makt, ødelegger deres barn og deres familieliv,
og hva disse barne"vernere" i virkeligheten gjør, bruker
barnevernet det rutinemessig til å gjøre
familieødeleggelsene ytterligere alvorlige.
Uansett, jeg lekte ikke detektiv i folkeregisteret, som
barnevernerne øyensynlig har brukt offentlig tid på.
Innleggenes innhold er akkurat like godt uansett hvem som
har skrevet dem. Artiklene står på egne ben. Jeg leser
jevnlig artikler i utenlandske aviser og tidsskrifter
skrevet av ukjente mennesker. Det spiller ingen rolle om en
skribent som utgir seg for "John Jones" i California heter
Jeremy Smith i det sivile liv; jeg kan utmerket godt
bedømme hva han skriver uansett hvem han er,
hvis
jeg kjenner saksområdet godt.
Det er bare hvis man ikke setter seg skikkelig inn i et
fagområde at man ikke kan bedømme en artikkel innenfor
området, for da har man ingen ramme av kunnskap å se den i
forhold til. Det
later til å være dette som er tilfellet her. Norge er en
andedam hvor folk hele tiden vil vite hvem alle er før de
setter seg inn i innholdet av hva de skriver. Joda, at
Bufetat og pressen bruker tid på person og ikke på seriøst
innhold, det visste jeg forsåvidt fra før.
*
Pressens oppslag om disse innleggene er ikke vanskelige å
"avsløre". De går ut på å renvaske, rettferdiggjøre og
heroisere barnevernet. Man vil fremstille saken slik at
kritikken av barnevernet er usann, basert på løgn, ikke noe
å ta hensyn til, fordi man ikke vet akkurat hvilke personer
som refererer til kritikk fra FN og til en undersøkelse
utført ved distriktshøyskolen på Lillehammer.
Man vil fremfor alt unngå å gå inn på hvorvidt innholdet av
pseudonym-innleggene faktisk er alvorlig, viktig og saklig
korrekt. Man vil ha det til at det kun er "meninger" fra
mystiske "hetsere" som er innholdet i artiklene.
Pseudonym-innleggene presenteres nærmest som en sensasjon,
noe som må
være
usaklig motivert – tenk, noen presenterer en "svært sterk
kritikk" av barnevernet, og utrolig nok: "Det er grunn til
å tro at disse innleggene skal stille barnevernet i et
dårlig lys". – Er det ikke litt vel påtatt uskyldig av
Aadland og Bufetat å være så overrasket over kritikk av
barnevernet? Tross alt sitter alle i Bufetat, alle i
"barnedepartementet", nesten alle politikere på Stortinget
og over det ganske land,
med bunkevis av brev, som
de i årevis har fått fra familier som er blitt skrekkelig
behandlet av barne"vernet" og har fått sine liv ødelagt.
Vel, da får jeg vel "avsløre", da, at jeg sjelden synes
pressen har eksponert sitt eget vasekopperi så pass
grundig. Det er nemlig slik at:
• Et innlegg ikke er "en svertekampanje" fordi om det er
skrevet under pseudonym (Avisene må skjerpe
seg).
Var det Mark Twain skrev om slaveriet i USA mindre
riktig fordi hans forfatternavn var et pseudonym?
• Det at folk skriver leserinnlegg under pseudonym er ikke
noen indikasjon på at de har andre hensikter enn å formidle
det som faktisk står i innlegget (Må avdekke falske kampanjer
–
forøvrig enda et usignert BT-produkt). Hvordan skulle nå
forøvrig det være mulig? Hvordan skulle man med en
kritikk av barnevernet få frem noe annet enn en kritikk
av barnevernet? Det er jo bare for lesere, og ikke minst
journalister, å sette seg inn i innholdet og i
saksfeltet for å bedømme om kritikken er saklig.
• Det kaller på smilet når barnevernet og pressen nå er så
inderlig opptatt av å få vite personalia på
barnevernskritikerne. Herr Aadland uttaler: "– Me set stor
pris på open debatt og ynskjer mest mogleg openheit, men me
set òg pris på at me kan debattera med personar som har eit
andlet." (Falske debattar pregar
avisene).
Det er for det første ikke sikkert at det har noen hensikt
å debattere med barnevernet, hverken i åpne fora eller
direkte. Det har barnevernets ofre fått sanne, når de har
prøvet å imøtegå barnevernets forskjellige beskyldninger
mot dem.
For det andre vil barnevernets ofre også sette pris på å ha
å gjøre med folk med et ansikt, folk som tør å stå åpent
frem og innrømme hver konkrete detalj de har sagt og gjort
når de ødelegger ofrenes familier. Men både
barnevernsmyndighetene og pressefolk har i flere år nå
stadig gjentatt sin harme og forskrekkelse over "listene"
over barneverns-aktører som familier har opplevet som
familieskadelige, og som de derfor ikke kan anbefale andre
familier å stole på (Jeg vet hvordan "listene" kan
forsvinne!).
Altså: Barnevern og presse er moralsk indignert når
mennesker som er skadelidende under barnevernets
aksjoner, offentliggjør navn på barnevernere som har
gjort dette; barnevernerne skal få være anonyme, især
fordi de er offentlig ansatte, heter det. Det samme
barnevern og den samme presse er like moralsk indignert
når mennesker som kritiserer barnevernet på generelt
grunnlag uten å diskutere enkelt-aktører,
ikke offentliggjør
sitt navn. En av artiklene om pseudonym-innleggene
presterer faktisk å gå til angrep på begge måter samtidig:
"Mange av innleggene er også lesbare på nettstedet
barnasrett.no, som tidligere har fått mye kritikk for å ha
publisert navn på barnevernsansatte." (Falsk kampanje mot
barnevernet).
Man vrir også på Rune Nilssons uttalelse. Han var nok
overrasket, ikke pinlig berørt, over å høre at artiklene
var skrevet under pseudonym. Derimot er både han og vi
andre pinlig berørt over at fremferden til barnevernet i
Norge er slik at det er nødvendig for gode
artikkelskrivere å publisere under pseudonym.
• At en avis ikke vet hvem som har skrevet et innsendt
innlegg, har intet å gjøre med noen "kvalitetskontroll",
slik Eilertsen hevder (Falske debattar pregar
avisene).
Det er pressens folk som ikke setter seg inn i det
saklige grunnlaget for kritikken. Det er pressens folk
som mangler kvalitet. Hadde de gjort jobben sin, ville
dagens barnevern forlengst måttet nedlegges istedenfor
stadig å skape nye tragedier for barn og deres familier.
*
Det er mer enn tydelig at det som står i hodet på alle
disse pressefolkene, det er at de vil være kongen på
haugen. De vil vite hvem vi er, vi skal ikke vite hvem de
er. De rapporterer ikke om fakta eller oppfatninger i
samfunnet, de undersøker aldri gehalten i barnevernets og
barnevernsmyndighetenes skjønnmalende forsikringer. De
tuter oss ørene fulle av sine egne meninger og sin egen
samfunnspolitiske tro. De vil ha monopol på å bringe ut
informasjon, på å bestemme hva som skal ut og hva som skal
undertrykkes, og hvordan det skal tolkes. De har laget seg
sine egennyttige varsom-plakater og andre retningslinjer
som så langt fra tjener den befolkning som trenger
ytringsfrihet for å verge seg mot overgrep fra eget lands
myndigheter.
Det som står i hodet på barnevernerne, det er å hindre
enhver kritikk som ikke bare er mildt pjatt. Det
kritikkverdige ved barnevernet slik det drives i Norge, det
finnes det ingen unnskyldning for. Det er så alvorlig at
barnevern og myndigheter ikke har noe akseptabelt å svare
når det kommer frem offentlig hva barnevernet i
virkeligheten gjør. Derfor vil de for enhver pris hindre at
det kommer frem. Lykkes ikke det, vil de angripe kritikerne
med forskjellige usakligheter. Er kritikerne folk med barn,
går barnevernet på dem hvis de tør. Ellers bortforklares
kritikken med å angripe kritikernes kompetanse, politiske
meninger, eller andre forhold som ikke har med
saksinnholdet å gjøre. De barne"fagliges" inkompetanse
beskyttes bak alskens godkjenningsordninger som foregir å
garantere kunnskap.
Ære være de innlegg som har gjort presse og barnevern
fortørnet. De er nemlig opplysende og innholdsrike, det er
derfor de skaper hodebry for de barne"faglige", som ikke
har annet enn svada å svare med. Og hodebry for
pressesynserne, som år etter år ukritisk gjør tjeneste som
nyttige idioter idet de beveger seg kun på overflaten av
barnevernet, og som derfor blir på tuppa når noen går under
overflaten.
**
Ytringsfrihet i Fredrikstad kommune og
Fredriksstad Blad?
Når media løper barnevernets
ærend
Er det nødvendig å navngi
barnevernsansatte?
**
*