*
25 august 2019
Betryggende i fylkesnemnda?
Av Ragnvald Bjørgaas Petersen, lege
••••
Artikkelen ble først publisert i tidsskriftet Fontene den 23 august 2019, med tittelen Fylkesnemndene utgjør et betydelig problem for rettssikkerheten i barnevernssaker.
Den er trykket her med forfatterens velvillige samtykke.
••••
Barnevernssystemet er i krise. Finner vi noe av forklaringen i intervjuet med Pernille Pettersen Smith i Fontene nylig? :
Hun vil åpne fylkesnemndene for pressen
Fontene, 26 juni 2019
Direktøren for fylkesnemndene sier at nemndene jobber på en betryggende, rask og tillitskapende måte. Nemndsdirektøren understreker at fylkesnemnda er upartisk og uavhengig, og behandler alle parter likt.
Dette står dessverre i kontrast til fylkesnemndenes vanlige praksis med å la offentlig part oppnevne sakkyndige. Vi vet at den fagkyndige har stor innflytelse på utfallet i nemnda. Flere har hevdet at sakkyndige kan miste oppdrag dersom de er uenige med barnevernet. Det er underlig at rettssamfunnet lar denne praksisen fortsette.
Det er ellers spesielt at fylkesnemnd-direktøren ønsker at nemnda skal omdøpes til "barnevernretten". Fylkesnemnda er og blir et forvaltningsorgan og ikke en domstol. Har det grunnleggende samfunnsskillet mellom den dømmende og den utøvende myndighet blitt mindre relevant? Vi bør være på vakt når samfunnet av ulike hensyn oppretter domstolslignende prosesser utenfor det ordinære rettssystemet, og tilstreber å gi dem domstolslignende navn.
Etterhvert må vi kanskje også våge å spørre hvordan beslutningene i nemnda reflekteres i levekårsundersøkelser for barnevernsbarn, som alltid har vært nedslående. Det er naturlig å forvente at gode vedtak i all hovedsak gir gode resultater, noe vi så langt jeg vet ikke kan dokumentere innenfor barnevern.
Pettersen Smith har forøvrig jobbet som leder i Bufetat, og har ifølge Fontene også prosedert som kommuneadvokat i barnevernssaker i en årrekke. Vi bør drøfte hvor hensiktmessig det er at nemndene, som skal ha det objektive og overordnede blikk på sakene, ikke sjelden ser ut til å rekruttere jurister fra fagmiljøene tilknyttet offentlig part.
Kan vi ellers slå oss til ro med at det ikke er noen sammenheng mellom de ovenstående momentene, og det faktum at barnevernet vinner nesten alle sakene i fylkesnemnda? Klarer Pettersen Smith å skape tillit, samtidig som familienes sjanser for å vinne i nemnda er og blir minimale?
Min oppfatning er at fylkesnemndene utgjør et ikke ubetydelig problem for rettssikkerheten i barnevernssaker. Politikerne bør gripe inn på flere plan for å få bukt med den pågående barnevernskrisen. Barnevernet må bli en ren hjelpeetat, ansvaret for akuttvedtak må overføres politiet, mens forberedelse av saker om omsorgsovertakelse overføres til andre yrkesgrupper utenfor kommunene. Sakene må prøves i ordinære domstoler, og de allmenne perspektivene og den sunne fornuften må dominere avgjørelsene. Sakkyndigordningen må avvikles. Og den barnevernfaglige tilknytningstenkningen må utfases som grunnlag for tvangsinngrep i familiene.
Fylkesnemndene bør følgelig nedlegges, og vi kan håpe at økt eksponering av det som foregår i dette beslutningsorganet kan fremskynde de reformene som etterhvert må komme.
**
Artikler om relaterte emner:
Norske granskingsmetodar i barnevernsaker held ikkje internasjonal standard
Av Anita Skippervik
27 februar 2019
En oppskrift på katastrofe
Av Arne Seland
10 mai 2016
Child protection and the emperor's new clothes
By Erik Rolfsen
15 September 2015
L'ASE (Barnevernet) et les nouveaux habits de l'empereur
Par Erik Rolfsen
Europarådet med kritisk rapport om europeisk barnevern
Av Marianne Haslev Skånland
3 juli 2018
Mail til justisminister Anders Anundsen om menneskerettigheter
Av Jane-Mette Kile
28 januar 2015
Fra to dommer om ytringsfrihet ved EMD samt en fylkesnevnd og Personvernnemnda
Av Marianne Haslev Skånland
21 februar 2013
Lavmål i fylkesnemndene
Av familien-er-samlet
27 november 2017
*