*
25 august 2019
Betryggende i
fylkesnemnda?
Av
Ragnvald Bjørgaas Petersen, lege
••••
Artikkelen ble først publisert
i tidsskriftet Fontene den 23 august 2019, med
tittelen Fylkesnemndene utgjør et betydelig
problem for rettssikkerheten i
barnevernssaker.
Den er trykket her med forfatterens velvillige samtykke.
••••
Barnevernssystemet er i krise. Finner vi noe av
forklaringen i intervjuet med Pernille Pettersen Smith i
Fontene nylig? :
Hun vil åpne fylkesnemndene for
pressen
Fontene,
26 juni 2019
Direktøren for fylkesnemndene sier at nemndene jobber på en
betryggende, rask og tillitskapende måte. Nemndsdirektøren
understreker at fylkesnemnda er upartisk og uavhengig, og
behandler alle parter likt.
Dette står dessverre i kontrast til fylkesnemndenes vanlige
praksis med å la offentlig part oppnevne sakkyndige. Vi vet
at den fagkyndige har stor innflytelse på utfallet i
nemnda. Flere har hevdet at sakkyndige kan miste oppdrag
dersom de er uenige med barnevernet. Det er underlig at
rettssamfunnet lar denne praksisen fortsette.
Det er ellers spesielt at fylkesnemnd-direktøren ønsker at
nemnda skal omdøpes til "barnevernretten". Fylkesnemnda er
og blir et forvaltningsorgan og ikke en domstol. Har det
grunnleggende samfunnsskillet mellom den dømmende og den
utøvende myndighet blitt mindre relevant? Vi bør være på
vakt når samfunnet av ulike hensyn oppretter
domstolslignende prosesser utenfor det ordinære
rettssystemet, og tilstreber å gi dem domstolslignende
navn.
Etterhvert må vi kanskje også våge å spørre hvordan
beslutningene i nemnda reflekteres i levekårsundersøkelser
for barnevernsbarn, som alltid har vært nedslående. Det er
naturlig å forvente at gode vedtak i all hovedsak gir gode
resultater, noe vi så langt jeg vet ikke kan dokumentere
innenfor barnevern.
Pettersen Smith har forøvrig jobbet som leder i Bufetat, og
har ifølge Fontene også prosedert som kommuneadvokat i
barnevernssaker i en årrekke. Vi bør drøfte hvor
hensiktmessig det er at nemndene, som skal ha det objektive
og overordnede blikk på sakene, ikke sjelden ser ut til å
rekruttere jurister fra fagmiljøene tilknyttet offentlig
part.
Kan vi ellers slå oss til ro med at det ikke er noen
sammenheng mellom de ovenstående momentene, og det faktum
at barnevernet vinner nesten alle sakene i fylkesnemnda?
Klarer Pettersen Smith å skape tillit, samtidig som
familienes sjanser for å vinne i nemnda er og blir
minimale?
Min oppfatning er at fylkesnemndene utgjør et ikke
ubetydelig problem for rettssikkerheten i barnevernssaker.
Politikerne bør gripe inn på flere plan for å få bukt med
den pågående barnevernskrisen. Barnevernet må bli en ren
hjelpeetat, ansvaret for akuttvedtak må overføres politiet,
mens forberedelse av saker om omsorgsovertakelse overføres
til andre yrkesgrupper utenfor kommunene. Sakene må prøves
i ordinære domstoler, og de allmenne perspektivene og den
sunne fornuften må dominere avgjørelsene.
Sakkyndigordningen må avvikles. Og den barnevernfaglige
tilknytningstenkningen må utfases som grunnlag for
tvangsinngrep i familiene.
Fylkesnemndene bør følgelig nedlegges, og vi kan håpe at
økt eksponering av det som foregår i dette
beslutningsorganet kan fremskynde de reformene som
etterhvert må komme.
**
Artikler
om relaterte emner:
Norske granskingsmetodar i barnevernsaker
held ikkje internasjonal standard
Av Anita Skippervik
27 februar 2019
En oppskrift på
katastrofe
Av Arne Seland
10 mai 2016
Child protection and the emperor's new
clothes
By Erik Rolfsen
15 September 2015
L'ASE (Barnevernet) et les nouveaux
habits de l'empereur
Par Erik Rolfsen
Europarådet med kritisk rapport om
europeisk barnevern
Av
Marianne Haslev Skånland
3 juli 2018
Mail til justisminister Anders Anundsen
om menneskerettigheter
Av Jane-Mette Kile
28 januar 2015
Fra to dommer om ytringsfrihet ved EMD
samt en fylkesnevnd og
Personvernnemnda
Av
Marianne Haslev Skånland
21 februar 2013
Lavmål i
fylkesnemndene
Av familien-er-samlet
27 november 2017
*