*
25 juni 2015
Når en advokat er 'erfaren' i barnevernssaker
Av Marianne Haslev Skånland
Denne nyetablerte advokaten i Østfold har tidligere arbeidet i politiet og i barnevernet:
Bytter side: Gaute Nilsen starter som privatpraktiserende advokat
Sarpsborg Arbeiderblad, 25 juni 2015
"Etter så mange år med strafferett er det naturlig at den ferske advokaten vil jobbe en del med straffesaker også nå når han står på den andre siden av rettssalen.
– Som privatpraktiserende advokat må man selvfølgelig kunne påta seg saker innenfor ulike felt, men det blir nok en del straffesaker, ja. I tillegg blir det nok en del barnevernssaker, sier 46-åringen som før karrieren i politiet jobbet i barnevernstjenesten."
De fleste som trenger advokat, synes det er viktig at advokaten er erfaren, kjenner loven og rettsapparatet godt. Når det gjelder barnevernssaker, er jeg ikke så sikker på at det er slik. Barnevernsloven er ikke vanskelig å sette seg inn i, og de fleste barnevernssaker dreier det seg snarere om at barnevernet bruker lovens paragrafer til å bryte opp familier på basis av allslags teorier og spekulasjoner som hevdes å være observerte, saklige og vitenskapelige fakta, men som ikke er det. Den måten sakene forløper på i fylkesnevnd og rett er et narrespill.
En advokat som har arbeidet for barnevernet og vært med på dette uten å opponere mot hele systemet, men har vært vel fornøyd med den måten barnevernet og barnevernssakene drives på, er det vanskelig å tro vil fungere til barnas og familienes beste. Hvorfor har han ikke gjort anskrik før? At han har opptrådt på vegne av en offentlig etat rettferdiggjør ikke at han er med på å la etaten skade borgerne. 'Det offentlige' er ikke noen person som skal beskyttes, det er oss alle.
"Han gleder seg til å komme skikkelig i gang med sitt nye liv som advokat, og gleder seg til å «gå i krigen» for personer som trenger en profesjonell til å ivareta sine borgerrettigheter."
For å ivareta barnevernsofres borgerrettigheter trengs det advokater som har oppdaget hvor dårlig det står til med norsk barnevernsrett og praksis, som står opp i klar opposisjon til systemet og taler klart om at barnevernet er en katastrofe. Advokaten må gjøre det uten sideblikk til hvorvidt rettsapparatet og hans kolleger liker det. Han må stå last og brast med klienten, og også oppfordre klienten til all mulig offentlighet, helst få mange som kjenner familien til å møte opp og vise sin konsternasjon når saken går og til å tale klart til vår unnfalne presse, for disse sakene er hinsides rettsstatlige.
De færreste advokater gjør noe av dette. Deres utdannelse har det med å utvikle en bestemt innstilling og synsmåte: avhengighet av og respekt for, gjerne beundring for, systemet, og sommerkurs om barnevern i regi av Advokatforeningen, som utstyrer seg med godt kjente verstinger fra systemet som forelesere.
Den private parts advokat i en barnevernssak betales av det offentlige. Honoraret er derfor sikkert, men tiden det bevilges honorar til, er så begrenset at det er nærmest utelukket å få advokaten til å rydde opp i alt det rotfestede skjeve som kommer fra barnevernet, som har ubegrensede ressurser til å produsere dynger av papirer og dynger av påstander.
På forhånd sier en naïv eller systemtro advokat gjerne at klienten har en god sak. Når de så taper, sier advokaten at han er så sjokkert. Og så fortsetter han vanlig advokatpraksis.
Mennesker som barnevernet angriper må ikke vente seg at en advokat skal gjøre noe annet enn å nærmest sitte i retten og administrere uretten mot familien. Da kan klienten selv gjøre det bedre enn en systemtro advokat gjør. Bedre enn å ha en advokat som ikke ser katastrofen i familieødeleggelsene, er det å prosedere sin sak selv. Man får kreve at nevndens/rettens administrator veileder en gjennom saksgangen, og kreve protokollert avslag på dette og andre urimeligheter. Blir det mange saker hvor de rammede gjør dette, kan det komme offentligheten for øre etter hvert.
Når staten kan si at et barnevernsoffer 'har advokat', gir det inntrykk av å være en tilstrekkelig rettssikkerhetsgaranti. Men det er det ikke i et ideologisk betent system av usannheter og vrangforestillinger.
*
*