*
15 oktober 2014
Fosterhjemstilværelse – som Sverige ville ha for malaysiske barn
Av Marianne Haslev Skånland
professor emeritus
• • •
Engelsk versjon av denne artikkelen ble først publisert den 17 februar 2014 i den nettbaserte avisen Free Malaysia Today (FMT), med tittel The dark side of Swedish foster care. Den ligger også på mhskanland.net, her under tittelen Foster care – which Sweden wanted for Malaysian children.
Dette er den siste av tre artikler jeg skrev for publisering i Malaysia i anledning av at fire malaysiske barn var tatt av barnevernet i Sverige og plassert i fosterhjem, mens foreldrene var satt i varetektsfengsel. En oversikt ligger her: En barnevernssak Malaysia / Sverige, med lenker til de to øvrige artiklene.
• • •
Foreldrene til de malaysiske barna som nå er tilbake i Malaysia hos sine egne slektninger, skal åpenbart stilles for retten i Sverige for angivelig å ha skadet sine barn ved å avstraffe dem fysisk.
Siden loven som angår omsorg for barn i Sverige tar sikte på beskyttelse, medfører det en vurdering av hva som sannsynligvis vil skje i fremtiden. Og det å ta barn under offentlig omsorg er ikke i overensstemmelse med loven med mindre det å fjerne dem fra hjemmet og plassere dem i et fosterhjem gir en overveiende sannsynlighet for at fremtiden derved blir klart bedre for barna – ellers ville omsorgsovertagelse naturligvis ikke være til beskyttelse. Dette kravet gjelder i Sverige men er også felles for barnevernslovene i alle de nordiske landene.
I en tidligere artikkel la jeg vekt på evidens som finnes om hvor skadelig det i almindelighet er for barn å bli skilt fra sine foreldre. Dette alene burde få svenske myndigheter til å la være å ta barn under offentlig omsorg unntatt i ekstreme saker. Men det finnes også en følge til: Det å leve i fosterhjem hos fremmede, styrt av sosialvesenet, har en egen virkning på barn som er nødt til å gjøre det.
Hva er da erfaringene fra enkeltsaker og fra statistisk underbyggede studier? Er et liv i fosterhjem virkelig et godt alternativ? Hvordan blir fosterhjemsomsorg utført og kontrollert?
En godt kjent sak fra Sverige
Den polsk-svenske journalisten Macjei Zaremba begynner sin lange beretning om saken på denne måten:
" 'Jag måste härifrån snarast, hjälp mig ... jag hatar att vara här.' Daniel Sigström, omhändertagen med tvång, dog i fosterhemmet. Socialen ansåg att Daniels mamma överdrev hans sjukdomar. Daniel dog av epilepsi den 24 april 1992, 14 år gammal. Men hans vårdare säger att han inte visste att sådant kunde inträffa, än mindre förhindras. I stället hade han av socialtjänstemännen fått veta att Daniels allvarligaste sjukdom var hans mamma."
Daniel Sigström led av en hjernesvulst. Hans mor hadde bedt sosialtjenesten om noe økonomisk hjelp til omsorgen for Daniel. Sosialtjenesten mislikte den frittalende fru Sigström og ville "lære henne en lekse", så de tok Daniel under offentlig omsorg isteden. Han ble plassert hos uvitende og voldelige fosterfolk.
Det hadde vært rettssaker før Daniels død, men resultatet var negativt, han fikk ikke lov å komme hjem. Hans mor prøvet også å stevne staten for retten etter hans død, for å få det slått fast at sosialvesenet, sammen med leger og fosterfolk, hadde løyet og opptrått svikaktig, og hadde krenket Daniels og hennes egne menneskerettigheter. Domstolene gav staten medhold og dømte henne til å betale statens utgifter. (Men jeg tror staten senere frafalt dette kravet på ca 700.000 kroner.)
Denne saken er ekstrem, men hvert element i den er dessverre velkjent fra flere andre saker. Sosialvesenet i Skandinavia er spesielt harde mot barn eller foreldre som er syke eller handikappede.
Tre svenske studier av fosterhjems-omsorg
Michael Bohman og Sören Sigvardsson gjorde en studie som ble publisert i en serie artikler, over mer enn tyve år med en siste oppfølging på 1990-tallet. Studien var av en stor gruppe barn som ved fødselen var blitt meldt for bort-adoptering av sine mødre, vanligvis fordi moren levet under svært vanskelige sosiale og økonomiske forhold. En del av dem var likevel blitt tatt tilbake for å bo hos mødrene, en annen gruppe var blitt adoptert, mens en tredje gruppe var vokst opp i fosterhjem (i mange tilfeller hadde fosteromsorgen vært stabil, som en pseudo-adopsjon). Fosterbarna klarte seg dårligere enn det nasjonale gjennomsnittet på skolen og viste mistilpasning ved tiden for militærtjeneste, og ved 23 års alder var omtrent dobbelt så mange av dem som normalt registrert for alkoholmisbruk og kriminalitet. Den gruppen som vokste opp hos sine mødre, med eller uten sine fedre til stede, gjorde det dårligere enn gjennomsnittet på skolen og ved militærtjeneste, men ved alder 23 klarte de seg best av alle de tre gruppene og skilte seg ikke ut fra den nasjonale normalen, trass i at de hadde vokst opp under vanskeligere forhold.
*
Bo Vinnerljung foretok en stor undersøkelse av fosteromsorg i Sverige og utarbeidet også en oversikt over studier fra andre europeiske land. Avhandlingen ble publisert i 1996 som Fosterbarn som vuxna. Blant hans konklusjoner er: "Men ett av vårdformens grundläggande problem är att den har svårt att ge just stabilitet, både "objektivt" ..... och som en upplevelse till fosterbarnen." (s 90); .... "Alla studier visar likartade eller sämre [dårligere] resultat för fosterbarnen när de jämförs med hemmaboende barn från riskgrupper eller liknande. .... Sammanfattningsvis: vissa variationer finns men ingen har funnit att fosterbarnen klarat sig bättre." (s 78).
*
Barn flykter ofte fra fosterhjem og institusjoner. I Sverige ble for eksempel to fosterbarn, omkring 6-7 år gamle, funnet gående langs motorveien. De forsøkte å finne sin mor.
I forbindelse med kidnapping nenver den canadiske læreren Paul Kropp i sin bok I'll Be the Parent, You Be the Kid (1998) at av 51.973 barn rapportert savnet i Canada i 1994, viste 40.000 seg å være på rømmen for egen maskin, og de fleste av dem vendte hjem, igjen for egen maskin, i løpet av 48 timer. Resten var nesten alle sammen innviklet i foreldrenes omsorgskonflikter.
Vi kan sammenligne dette høye antallet rømlinger som kommer hjem innen 2 dager med den tredje svenske studien: Håkan Jönsons Sammanbrott i familjehem, 1995, foretatt på oppdrag av de svenske sosialmyndighetene: Av 189 fosterhjems-plasseringer brøt 44% sammen, barna flyktet fra fosterhjemmene og vendte ikke tilbake, slik at sosialvesenet måtte avslutte plasseringene før de ønsket. (Jönson siterer andre, internasjonale studier som viser tilsvarende prosenter.) De to dominerende faktorene i sammenbrudd er at fosterhjemmene ikke greier barnet (35%) og at barnet flykter, nekter å vende tilbake, drar hjem til sin biologiske familie (35%). I 8% av sakene var den utløsende faktoren mishandling av barnet i fosterhjemmet eller andre utilfredsstillende forhold der. Plassering av fosterbarn hos slektninger resulterte i 26% sammenbrudd i plasseringene, mot 47% sammenbrudd når barna var plassert hos ikke-slektninger.
Sosialvesenet fortsetter sin praksis
Disse studiene er naturligvis godt kjent for alle skandinaviske myndigheter, og man skulle tro de nødvendigvis ville ha ført til reform. Dette har ikke skjedd; hele feltet sosialt arbeid er dominert av ideologier som har forårsaket nettopp slike resultater. En norsk psykolog (Bunkholt) refererer i sin lærebok til Bohman/Sigvardssons studie med en direkte løgn: Hun hevder at fosterbarna klarte seg stadig bedre enn de barna som vokste opp hos sine mødre. Studier fra det danske statlige Socialforskningsinstituttet trekker den konklusjon at offentlige planer som vedrører barn settes ut i livet uten noen kunnskap om resultatene og uten at man interesserer seg for resultatene.
Til disse bekymringsfulle fakta om fosterhjems-tilværelse kommer at de fleste tilfeller av omsorgsovertagelse i våre nordiske land er unødvendige og hviler på overdrevne og til og med usanne beskyldninger fra sosialarbeideres side. To meget erfarne og kunnskapsrike menneskerettighetsjurister, én i Sverige og én i Norge, har anslått at 80-90% av omsorgsovertagelsene er unødvendige og/eller basert på usannhet. Det betyr i virkeligheten at de er ulovlige, siden de ikke skaffer barna klart bedre forhold og fremtidsutsikter: Et barn som er berøvet sine foreldre er tvert imot utsatt for både følelsesmessig og fysisk fare. Vinnerljungs studie viser til fordomsfulle sosialarbeidere: de nedvurderer barnas følelser for sine foreldre i "problemfamilier". Én studie fra England viste at sosialarbeidere trodde fattige familier manglet de dype kjærlighetsbåndene som middelklassefamilier hadde.
Situasjonen i dag
La meg avslutte med en henvisning til tre tilfeller (blant mange) av konflikter i fosterhjem. De er av relativt ny dato og kommer fra tvers over grensen til Sveriges nabo Norge, hvis politikk og praksis – som vanlig – følger svenske modeller beundrende:
28 januar 2014 (nrk Telemark):
En 16 år gammel gull truet sin fostermor med en kniv. Fostermoren flyktet ut av huset og over til naboen, hvor hun tilkalte politiet. Politiet ankom bevæpnet til huset, og arresterte gutten.
Juli 2011 (nrk Sørlandet):
En 35 år gammel mann tilsto at han hadde drept sin tidligere fostermor. Han hadde oppsøkt henne for å diskutere hennes behandling av ham i hans barndom. Da hun viste liten forståelse, "ble alt svart", og i den opphetede krangelen grep han et redskap som var for hånden og slo henne i hjel. Han hadde tidligere forsøkt å forgifte henne.
2 februar 2014 (nrk Sørlandet):
En 49 år gammel kvinne ble i dag dømt for å ha mishandlet sin fosterdatter ved flere anledninger, ved å slå henne med flat hånd i ansiktet og på hånden. Hun hadde også gitt henne ris, puffet henne og rystet henne. Volden hadde pågått over lang tid. Kvinnen gav full tilståelse av sine handlinger. Hun hadde selv informert sosialvesenet om at hun ikke klarte å takle utfordringene.
Aktor bad om 120 dagers fengsel, 30 av dem på vilkår. Retten fant imidlertid at der var flere formildende omstendigheter og dømte isteden kvinnen til å betale fosterdatteren 30.000 kroner og gjøre 90 timer samfunnstjeneste. (Til sammenligning: de malaysiske foreldrene i Sverige har allerede sittet i varetektsfengsel i nær to måneder uten noen dom eller tiltale, tiltalen kommer først nå.)
*
Den samme uken da vi kunne lese om denne siste dommen, gikk staten ut med nok en stor kampanje for å rekruttere flere fosterforeldre. Annonsene i de mange avisene må ha kostet store summer, og enda mer skal brukes på å "lære opp" disse rekruttene i gjeldende ideologi om fosterhjemsplasseringer.
**
Andre artikler om barnevernssaken Malaysia / Sverige:
Malaysisk familie i Sverige – barna tatt
Forum Redd Våre Barn, 22 januar 2014 –
*