22 mai 2026
Skal foreldre tvinge barna på skolen? Hva skjer da?
Av Marianne Haslev Skånland
Statsråd Nordtun vil at foreldre skal bruke makt
På tv i dag ser jeg myndighetene vil at foreldre skal sørge for at barna går på skolen også når barna ikke vil. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sier at dette er veldig viktig. Hun ler og smiler, og sier at hun vet det kan være vanskelig for foreldre å drive det igjennom, men hun gir dem den orakel-oppskriften at de skal forklare barna at det vil gavne dem i fremtiden.
Hva når barna ikke lar seg 'forklare'? Skal foreldrene bruke makt? Hva slags makt?
Neste etappe
Nordtun unnlater å nevne hva foreldre risikerer skjer hvis de gjennomfører noe slikt. Veien til tvangsfjerning av barna fra familien og installasjon på institusjon eller i fosterhjem er meget kort. Det vet alle som har sett barnevernet på nært hold, alle som ikke bare har hørt på pratet om hvor storartet barnevernet hjelper barn, men har opplevet hvor omfattende usannheter som serveres fra offentlig hold.
Hva foreldre risikerer ved å bruke noen form for "Misj masj":
at barna beskylder dem for tvang og det som verre er – påstander som med sikkerhet fører til aksjon mot foreldrene og også mot barna fra skolefolk, helsesykepleiere, psykiatri, psykologi, barnevern, og at kommunens administrasjon og politikere og advokat ubøyelig støtter slike aksjoner;
at 'de barnefaglige' snapper opp påstander og bruker dem som aksjonsbasis på eget initiativ – de er opplært til å snappe opp sladder, 'til barnets beste'.
For alle oss som har sett barnevernet i aksjon med å sprenge familier og skape varig skade for barn og foreldre, er dette klinkende klart.
Men vi vet at almenheten fortsetter og fortsetter å tro at de som rammes av barnevernets ødeleggelser, er umulige og foraktelige som foreldre, at de lyver, driver med 'konspirasjonsteorier', at de har vrangforestillinger, at barna 'må få nye foreldre'.
Ansvar men ingen redskaper?
'Foreldremyndighet' til å styre sine barn unna fare og skade er jo avskaffet ved lov. Nå heter det 'foreldreansvar', men det medfører ingen myndighet for foreldrene. Det er klart i Norge, men preger også andre land med lignende inspirert sosial-sektor. Her har vi Danmark, bl.a med en episode vedrørende en far som forventes å få sønnen av gårde på skolen:
Else Sommer:
Hjælpetiltag
MHS's hjemmeside, 29 januar 2008 / 22 juli 2013
Gutten vil ikke gå på skolen fordi han er dårlig til å lese.
Sitat:
"…. Men en dag lykkedes det alligevel faderen at formå en rådgiver, en psykolog betalt af kommunen, til å besøge hjemmet, og nogenlunde følgende samtale udspandt sig:
Psyk: Du skal sende dit barn i skole.
Far: Der er ikke noget jeg hellere vil. Derfor har jeg bedt om hjælp.
Psyk: Det er dit ansvar, at han kommer afsted.
Far: Det er jeg nok klar over, men jeg ved ikke hvordan.
Psyk: Det er dit ansvar som far.
Far: Ja, men jeg havde håbet, at du kunne give mig råd om, hvordan jeg får ham til å gå i skole.
– – – SLAM!
Der smækkede døren efter den kloge mand, og han er ikke set siden på de kanter. Drængen nægter fortsat at gå i skole."
Det er morsomt å le og smile av det, men det er reinspikka virkelighet. Kunne like gjerne vært norsk, og jeg kjenner barnevernssaker hvor slikt vinner frem – mot foreldrene.
Når samfunnet har sjikanert foreldre lenge nok
Nei, kjære barnefaglige, norske stat: Man kan ikke, slik det er gjennomført i norsk samfunn for lengst, mistenkeliggjøre, umyndiggjøre og 'tolke' som uviktig det foreldre vil for sine barn, og så pålegge foreldre ansvaret når barna gjør som de vil med skolegang og ymse annet.
Det vil si: Man kan jo gjøre det, men det får neppe noen ønskelig effekt. Derimot kan det nok bli flere barnevernssaker av det, og det gir jo arbeid for de barnefaglige profesjonene.
Marianne Haslev Skånland:
Skole og oppdragelse
MHS's hjemmeside, 1995, 2006 og 2019
– : Voldelige ungdommer og skolenes ansvar
MHS's hjemmeside, 22 april 2019
Det offentlige Norge har som sagt forlengst, både gjennom praksis og lovgivning, tatt makten over familiers barn og herset foreldre til taushet og redsel. I denne tilstanden holdes tilfeldige familier fanget og må 'avgi' sine barn til offentlig styring. Og her forblir nasjonen inntil de barnefaglige kadrene dels settes på plass, dels elimineres fra de aller mest skadelige tingene de gjør. Ved lov. Altså inntil familiers rett til selvbestemmelse gjeninnføres. – Og kom bare ikke og si at jeg mener det skal være frihet til barnemishandling. De som fortsatt har litt tankevirksomhet i behold trass i all hjernevasken, vet bedre, eller kan finne det ut.
**
Se også
Anita Skippervik:
Tanker i natten på årets lyseste dag
MHS's hjemmeside, 23 juni 2020
Ingebjørg Jakobsen:
Barnevernet – hjelpeinstans eller ond maktutøver?
MHS's hjemmeside, 26 mars 2023
Maja:
To Barnevernet: This is NOT okay!
Video, norsk tale, både norsk og engelsk teksting
Maja's Logos, på youtube, 19 januar 2020
Marta Straume:
Heimeundervisning som diagnose?
MHS's hjemmeside, 30 mai 2024
Terje Jektvik og Marianne Haslev Skånland:
Barnevernet nå – minner det om noe fra fortiden?
MHS's hjemmeside, 1 desember 2025
Marianne Haslev Skånland:
Norsk Lærerlags holdning til barneoppdragelse
MHS's hjemmeside, 2001, 2019
– : Barnestatsråd Horne skikkelig på jordet angående barnevernsbarns skolegang
MHS's hjemmeside, 28 august 2014
– : Ikke til alle barns beste
Stillingen som barneombud, de som har fylt den, og forholdet til barnevernet
MHS's hjemmeside, 7 oktober 2025
familien-er-samlet:
Kristelige skolefolk forført av barnevernet?
MHS's hjemmeside, 20 april 2017
Ruth L. Hafstad:
'Naustdalfamilien' må få vere i fred
MHS's hjemmeside, 13 oktober 2016
Inger Elisabeth Baunedal:
Barnevernet "utgått på dato"?
Det er noko gale med grunnen barnevernet står på, og då tenker eg på menneskesynet og synet på familien
MHS's hjemmeside, 6 desember 2016
Olav Terje Bergo:
Hvem skal man lytte til?
MHS's hjemmeside, 26 mars 2019