*
30 oktober 2025
Barnevernets framtid?
Av Terje Jektvik
Rødt Ringsaker, Nes H
• • • •
Artikkelen ble publisert som debattinnlegg i Ringsaker Blad den 16 oktober 2025.
Den er trykket her med forfatterens sjenerøse tillatelse.
• • • •
Det er skapt et bilde av noen av Ringsakers politikere at vi har et velfungerende barnevern. Men det er kjent at det er flere eksempler på det motsatte. Det blir viktig at vi skaffer oss god oversikt over forbedringspunkter.
Endringer av barnevernsloven fra 1. januar 2022. Fra denne dato fikk kommunen ansvar for å samordne tjenestetilbudet for barn og unge. Kommunestyret skal også selv vedta en plan for det forebyggende arbeidet (§ 3-1). Det vil videre følge av loven at Barnevernsleder ikke lenger har ansvar etter loven (§2-1). Hovedformålet med endringen er å understreke og styrke kommuneledelsens ansvar for den overordnede styringen av barnevernstjenesten.
Hva gjør Ringsaker kommunes politikere for å sikre at tjenester for barn og unge samordnes? Ser ifølge media at mange av politikerne er fornøyd med tingenes tilstand. Dette viser også den siste barnevernsrapporten som nå er lagt fram. Men er det riktig?
*
For å oppnå et godt barnevern må barn og foreldre bli hørt og nettverk rundt det enkelte barn bli verdsatt og lyttet til. Det er nok ikke dette de som blir konfrontert med barnevernet opplever, tvert imot.
Kanskje er det penger å spare om barnevernet bruker mer midler på familien og med det prioriterer forebyggende arbeid.
Vil presisere at det ved enkelte tilfeller, ved vold og overgrep, kan det være nødvendig å skjerme barn fra foreldrene. Det er alvorlig når barn ikke får den hjelpa de har behov for. Grundige undersøkelser må til før dette skjer. Flytting av barn må aldri skje på antakelser og mistanker. Hvor går grensene? Barnevernet skal aldri overta omsorgen for barn om en ikke er sikker på at barnet vil få det bedre, eventuelt flytte barnet tilbake til biologiske foreldre med en gang det oppdages at barnet får det verre.
Flere familierådgivere har uttalt at en del foreldre trenger mer tid til å øve seg på samhandling med barnet. Hjelp i hjemmet må styrkes for å hjelpe foreldre til å bli gode omsorgspersoner. Det finnes eksempler på at foreldre blir fratatt omsorgen for barnet sitt uten at de vet hvorfor. Kriteriet må være at foreldrene får vite konkret hva som er årsaken til at de blir fratatt omsorgen, altså konkrete forbedringspunkter. Dessverre går barnevernet noen ganger motsatt veg og tar barn rett fra fødestua, uten igangsatte hjelpetiltak. Hvor mange har opplevd dette i møte med barnevernet?
*
Rødt mener at en brukerundersøkelse kan gi oss svar på slike spørsmål.
En brukerundersøkelse kan være med på å forbedre barnevernstjenesten. Siste brukerundersøkelse er ifølge barnevernssjefen for over 10 år siden.
Barnevernet må få nok ressurser til å bli et hjelpeorgan.
Vi opplever i dag at foreldre flykter med barna til andre land som ikke har utleveringsavtale med Norge, dette er tegn som tyder på at vi er på ville veier når familier flykter fra barnevernet i stedet for å ville motta hjelp.
I Ringsaker har vi flere saker der kommunen ikke har tatt ansvaret for barn som trengte hjelp på tross av mange varsler, hva dette skyldes vet sikkert noen. Kan det være pga. at noen skal skjermes, barnevernets inkompetanse, ressurser, eller andre årsaker som ikke kommer fram?
Vi ønsker at morsmålsopplæring må bli en pålagt oppgave for barnevernet. Slik at barn og foreldre av utenlandsk opprinnelse skal ha mulighet til å forstå og kommunisere med hverandre. I dag får barn av utenlandske foreldre kun opplæring i norsk i fosterhjemmet. Dette kan føre til at biologiske foreldre og barn ikke forstår hverandre, noe som er svært uheldig for både foreldre og barn.
Når et barn blir flyttet 6 ganger før fylte 3 år, må noe gjøres med systemet.
Det er ikke de ansatte som er problemet, men systemet og det er politikerne ansvarlig for, lokale politikere i Ringsaker og lovgivende politikere i Stortinget.
En brukerundersøkelse i barnevernet kan også i framtida ikke bare være til barnets beste, men samfunnet kan spare penger på å hjelpe barn og foreldre i sitt miljø.
*
I en analyse gjennomført av Oslo Economics (2021):
Gjennomsnittskostnaden for hjelpetiltak for barn som bor hjemme til 4 770 kroner per måned. Dvs. ca. kr 57000 pr. år pr. familie.
Et forsterka fosterhjem som også brukes mye koster omtrent 1.2 mill. pr. barn pr. år.
Gjennomsnittskostnaden for institusjonsplassering er 271 553 kroner per måned. Altså 3,25 mill. pr. barn pr. år i 2021.
Ifølge kommunenes satser for egenbetaling for statlige barnevernstiltak er egenandelen for plassering i barnevernsinstitusjon for 2025 kr 41410 pr. barn pr. mnd.
*
Det vi også ser er at mange barn som har blitt satt i fosterhjem og på barnevernsinstitusjoner har større problemer nå de kommer ut i det normale livet, vi ser at flere tar sitt eget liv. I tillegg har vi i den siste tiden opplevd barnevernsbarn som har utøvd vold mot andre og da hjelper det ikke å senke strafferettsalderen, men disse trenger hjelp til å komme inn i samfunnet etter et turbulent liv i barnevernets omsorg.
Rødt vil poengtere at disse barna/ungdommene trenger hjelp og omsorg -ikke straff og fratatt goder.
Barnevernet må nå jobbe for å få tilbake den tapte tilliten blant deler av befolkningen.
Da hadde det kanskje vært en idé med en brukerundersøkelse i barnevernet. Vi kommer tilbake til hva en brukerundersøkelse bør inneholde.
**
Se også
Terje Jektvik:
Hvorfor er barnevernsjefen i Ringsaker skeptisk til nye forslag som kan bedre barns rettigheter?
MHS's hjemmeside, 3 mai 2024
Rødt Ringsaker v/ Terje Jektvik:
Det handler om sakene der menneskerettighetene er brutt
MHS's hjemmeside, 28 januar 2021
Anne Godding:
Brukerundersøkelse i barnevernet, endelig vedtatt i Fauske kommunestyre!
MHS's hjemmeside, 28 januar 021
Fauske barnevern – Noen artikler og videoer fra 2023 og 2024
MHS's hjemmeside, 14 / 16 august 2024
Lene Olsen:
Situasjonen i Horten barnevern er dypt foruroligende
MHS's hjemmeside, 5 oktober 2022
familien-er-samlet:
En serie artikler om en families liv i utlandet i perioden 2013-2021, som flyktninger fra norsk barnevern
MHS's hjemmeside, 2 januar 2025
Bjørn Bjøro:
Brukerundersøkelse om barnevernet i Fauske – og noen aspekter til
MHS's hjemmeside, 16 august 2024
– : Retningslinjer, samhandling og 'barnets beste' i Oslo
MHS's hjemmeside, 31 desember 2019
– : Høyre-ordfører mot Høyre-ordfører
Skal det offentlige bruke 'foreldelse' som argument i barnevernssaker?
MHS's hjemmeside, 21 mars 2024
– : Direktoratet for barnevern bestiller skjev forskning – for å beskytte seg selv?
MHS's hjemmeside, 6 oktober 2024
Anita Skippervik:
Barnevern: Gir barn diagnoser for å tjene mer penger
StoppBarnevernet, 28 oktober 2025
Jan Myhre:
Barnevernets krise er en holdnings- og ledelseskrise
MHS's hjemmeside, 22 mars 2020
Olav Terje Bergo:
Barnevernet er dyrt og skadelig
MHS's hjemmeside, 24 september 2025
Erik Bryn Tvedt:
Årsaker til krisen i barnevernet
MHS's hjemmeside, 17 januar 2020
Sverre Kvilhaug:
Kollektiv uforstand hos barnepsykologer og barnepsykiatere?
BarnasRett, uten dato, ca 2003
Marianne Haslev Skånland:
Praktisk hjelp, husmorvikar, kommunenes og barnevernets oppførsel
MHS's hjemmeside, 17 september 2014
Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
v/ Marianne Haslev Skånland
MHS's hjemmeside, 12 mars 2020, oppdatert per 12 september 2023
Else Sommer:
Om fosterbørn
MHS's hjemmeside, 5 februar 2008 / 23 juli 2013
*