*
9 juni 2026
Fellende dom mot Norge i en tvangsadopsjonssak
Av
Marianne Haslev Skånland
Ny dom mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD):
L.L. and P.L. v. Norway
Application no. 31423/22
European Court of Human Rights, 9 June 2026
Søkerne til EMD er foreldre til et barn som ble tatt av barnevernet. Datteren ble født i 2014, og foreldrene fikk 1 times samvær 3 ganger i året, under overvåking. Moren er av Rom-slekt (§ 15), og dette er en sak det har vært en del å lese om tidligere. Ganske riktig, det er saken om Line og Per og deres datter, og de skjuler seg ikke:
Norge dømt i "Taterbarn"-saken: – Gråter av glede
tv2, 9 juni 2026
De håper nå på å få mere samvær. Trude Lobben (sak 3 her, fra 2018) trodde også at etter Strasbourg-dommen mot Norge ville hun få sin sønn igjen, eller iallfall få fritt samvær. Isteden fikk hun besøksforbud, og politiet aksjonerte da hun forsøkte å levere et bursdagskort til sin sønn. Norge fortsatte å hevde at sønnen var for sensitiv til å treffe henne eller få vite at hun og han hadde vunnet i Menneskerettsdomstolens Storkammer i saken om Norges krenkning av deres menneskerettigheter. Saken ble også gjort til en nøkkelsak ved EMD.
Men Norge har naturligvis fortsatt sine fantasier om at det er det offentlige som praktiserer vern av barn. At barnet, etter årevis i fosterhjem eller adoptivhjem, fortsatt er for sensitivt til å få kontakt med sine foreldre, jf
Statens tolkning av EMD-dommene om barnevern
MHS's hjemmeside, 6 mars 2020
er en sentral 'forklaring' også i Line og Pers sak, som EMD-dommen viser. I denne saken har faktisk fylkesmannen (statsforvalteren) i april 2016 funnet at barnevernet ikke har utført sin plikt til veiledning og oppfølging av foreldrene. Men dette førte ikke til noen endring i den videre saksbehandling (det er jo vanlig at det ikke gjør det).
*
Dommen er relativt kort. Ved første gangs gjennomlesning virker den svært kritisk mot Norge, og klar, nærmest strålende. Men den blir nok fra norske myndigheters side, og fra politisk og ideologisk 'korrekte' personer i by og bygd, utsatt for de vanlige grepene: fortielse, bortforklaring, omtolkning, oppmuntring til at barnevernet og alle involverte bare må forklare bedre hvor bra alt er som er blitt gjort i saken, for dommerne ved EMD, som man mener skjønner lite av hvor avansert Norge er.
Blant referanser denne LL og PL-dommen gir til andre saker, er flere norske. EMD kritiserer både barnevernet, norske domstoler, og barnefaglige eksperter myndighetene har brukt (§ 29).
*
Siden dommen er mot Norge, kommer det sannsynligvis en autorisert norsk oversettelse fra myndighetene. Imidlertid gir jeg her en oversettelse av § 27, en del av § 29, og konklusjonen i de to siste artiklene (punktene) i dommen (google-oversettelse fra engelsk til norsk er forøvrig blitt god i det siste, minst like bra).
("Domstolen" og "Retten" med stor forbokstav betyr her 'Menneskerettsdomstolen' (EMD), ikke noen av de norske domstolene som kan ha vært involvert i en sak.)
§ 27.
Domstolens oppgave er ikke begrenset til utelukkende å granske grunnene de nasjonale myndighetene har gitt for å rettferdiggjøre beslutningen om å erstatte Y's fosterhjems-plassering med adopsjon. Domstolen må vurdere saken og saksbehandlingen som et hele (se Strand Lobben og andre, sitert ovenfor, §§ 203 og 212). Når myndighetene er ansvarlige for en situasjon der familien har brutt sammen fordi de har sviktet sin oppgave med å sette i verk tiltak for å fremme familie-gjenforening, især ved at de har innført et meget strengt regime for samvær, kan de ikke basere en beslutning om å godkjenne adopsjon på det grunnlag at det ikke eksisterer bånd mellom foreldrene og barnet (ibid., §§ 208 og 221; se også, for eksempel, Abdi Ibrahim, sitert ovenfor, § 152; Pedersen og andre mot Norge, no. 39710/15, § 68, 10 mars 2020; og M.L. mot Norge, no. 64639/16, §§ 92 og 97, 22 desember 2020).
§ 29.
Domstolen gjentar i den sammenheng sine reservasjoner mot vektlegging av de nasjonale domstolenes resonnementer om behov for å forhindre at en biologisk forelder på et senere tidspunkt skal bruke rettsmidler for å bestride en omsorgsovertagelse eller ordninger for samværsrett. Biologiske foreldres prosessuelle rettigheter, inkludert deres adgang til å bruke rettsmidler for å få opphevet en omsorgsovertagelse eller få mildnet restriksjoner på kontakt med sitt barn, er en integrert del av deres rett til respekt for familielivet som Artikkel 8 av Konvensjonen sikrer.
§ 32.
Når man tar i betraktning de nevnte hensyn, særlig den meget tidlige plasseringen av Y i fosteromsorg, begrensningene i kontakt for søkerne i starten, mangelen på presisjon - trass i at svært mange eksperter ble involvert – i beskrivelsen av Ys sårbarheter og søkernes utfordringer med å gi omsorg, samt de nasjonale domstolenes vektlegging av risikoen for potensielle fremtidige tvister, anser Retten at de nasjonale myndighetene ikke har lagt frem grunner som var tilstrekkelige til å påvise at det i Y's tilfelle forelå usedvanlige forhold som gjorde det nødvendig å erstatte fosterhjemsomsorgen for henne med adopsjon basert på et overordnet hensyn til hennes beste. Inngrepet mot søkernes rett til respekt for sitt familieliv sto derfor ikke i forhold til de legitime mål man satte, og var følgelig ikke "nødvendig i et demokratisk samfunn" i henhold til Artikkel 8 § 2 af Konvensjonen.
§ 33.
Domstolen finner derfor at det har vært en krenkelse av Artikkel 8 av Konvensjonen.
**
Se også
Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
v/ Marianne Haslev Skånland
MHS's hjemmeside, 12 mars 2020, oppdatert per 9 juni 2026
Knut Aukrust:
Overgrepet mot taterne
MHS's hjemmeside, 8 januar 2025
Anita Skippervik:
Systematiske lovbrudd kan ikke omdefineres som unntaksvise enkeltsaker
MHS's hjemmeside, 24 juli 2020
Marius Reikerås:
Inngrep i menneskerettene, ikke "tiltak"
MHS's hjemmeside, 21 desember 2020
Rolf Brennskag:
Barnevernskandalen, EMD og Høyesterett
MHS's hjemmeside, 3 februar 2021
Bjørn Bjøro:
Knusende nederlag for Norge i Menneskerettsdomstolen (EMD) – Barnevern
MHS's hjemmeside, 15 september 2019
Marianne Haslev Skånland:
Barnevernet – hva må gjøres og hva ikke?
MHS's hjemmeside, 14 august 2023
Siv Westerberg:
Fosterbarn som god butikk
MHS's hjemmeside, 6 september 2013
Erik Bryn Tvedt:
Årsaker til krisen i barnevernet
MHS's hjemmeside, 17 januar 2020
familien-er-samlet:
Hva betyr egentlig "barnets beste"?
MHS's hjemmeside, 1 oktober 2016
Olav Terje Bergo:
Barn blir skadet når barnevern og domstoler opptrer som bøller
MHS's hjemmeside, 22 mai 2023
Ole Henriksen:
Barnevernet og EMD
MHS's hjemmeside, 11 januar 2020
Nathalie H. Brinkmann:
Ministeren fraskriver seg ansvaret
MHS's hjemmeside, 26 mars 2020
Venil Katharina Thiis:
Høringsnotat til Familie- og kulturkomitéen i Stortinget vedrørende forslag til ny barnevernlov
MHS's hjemmeside, 29 mar 2021
*