*
15 juli 2025
Grunner til ikke å praktisere dødsstraff
Av Marianne Haslev SKånland
Perifert i forbindelse med det kommende valget kom jeg over forslag om (gjen)innføring av dødsstraff i Norge. Det var både i sammenheng med en ganske nærliggende mulighet for at kriminelle grupper av mafia-type skal bre seg i landet – Sverige er et fryktens eksempel – – og fordi det er en økning av helt unge, ned til tidlige tenår, som tar til alvorlig skadevolding med trusler og ran.
I kommentarer på mange nettsteder i utlandet kommer oftere forslag om dødsstraff opp når konkrete forbrytere og det de har gjort diskuteres.
Dødsstraff taler til våre følelser om rettferdighet. Noen forbrytelser er så uhyrlige at hverken fengselsstraff i 21 år eller forvaring føles å kompensere.
Men flere gode grunner taler imot dødsstraff. Vi skal ikke se bort fra våre følelser av harme og av at 'noe må gjøres'. Sterke følelser trenger likevel å holdes opp mot informasjon og rasjonelle overveielser. Det er dette som er realisme: ikke å ignorere følelser men å se dem i lys av kunnskap før man tar beslutninger. Så hva fins av kunnskap om bruk av dødsstraff?
Nå er det vel knapt noen i Norge som ville foreslå dødsstraff anvendt mot tenåringer, selv ikke hvis de raner og mishandler eller endog tar livet av jevnaldrende. Men også generelt medfører eksistensen av dødsstraff faremomenter.
Tankegangen om dette flytter fokus fra forbryteren og over på oss selv, med et analyserende blikk. Det er gode grunner til at straff bør beordres og effektueres av samfunnet, ikke av den skadelidte eller andre. Men selv da er det et spørsmål hvordan det går med oss hvis så sterk makt overfor samfunnsmedlemmer kan utfolde seg som dødsstraff gir.
°
Dødsstraff har følgende mulige virkninger:
1
Justismord.
Det er ved dødsstraff aldri mulig å unngå fullstendig at en uskyldig blir henrettet. Når dødsstraff er en mulighet, har det forekommet i flere land i fredstid at uskyldige er blitt henrettet etter tilsynelatende betryggende rettsprosess.
Det gir uberettiget selvsikkerhet å tro det kan unngås hvis bestemmelsen er at dødsstraff bare skal anvendes når skylden er hinsides rimelig tvil. Virkeligheten er mere kompleks, med gal 'identifikasjon' av personer gjort av vitner eller politi, gal hukommelse om tid og sted, vitners egne følelser, antagelser og fordommer. Domstoler er ikke så perfekte i sine bedømmelser av dette.
Ikke minst etter Baneheia-saken, Birgitte Tengs-saken, Silje-saken i Trondhjem, Thomas Quick-sakene i Sverige, samt Per Liland-saken, trenger vi å være våkne for at fengslinger av uskyldige finner sted, og at rettsbehandling og krav og bedømmelse av bevis ikke er så god som den burde være. Hvis det finnes dødsstraff, er faren overhengende.
2
Virkningen på dem som må utføre henrettelsene.
Landets myndigheter bør minst av alt sette banditter med presumptivt rått følelsesliv på en slik jobb på samfunnets vegne.
På den annen side bør staten kanskje ikke bebyrde anstendige, rimelige borgere med et slikt yrke heller; det har en virkning på dem. I krig er drap mere upersonlig, hvor soldater utfører drap under kommando og ikke under eget valg, men med adskillige begrensninger på når det er tillatt. Allikevel vet vi at også lovlig drap i krig har svært negativ effekt på en del soldater i deres senere liv.
3
Den generelle virkningen på samfunnet.
Virkningen, dvs virkningen på samfunnets medlemmer, er negativ på den måten at det høyner aggresjon, selv-rettferdighet og bruken av rå makt generelt. Nettopp svært alvorlige saker vil kunne medføre sterke emosjoner.
Det er heller ikke usannsynlig at hvis dødsstraff først blir etablert for enkelte forbrytelser, blir det aksept for at området utvides. (Jf fotnote 1)
4
Virkningen på en del rettssaker kan være negativ.
I en alvorlig sak, hvor den tiltalte burde få langvarig fengselsstraff hvis han kjennes skyldig, kan vedkommende bli kjent uskyldig enda det er nokså åpenbart at han/hun er skyldig. Dette kan hende hvis det blant dem (jury eller dommere) som avsier kjennelsen om skyldig/uskyldig, er en del som er meget sterkt imot dødsstraff, men som i foreliggende sak ser at det bærer i retning av dødsstraff hvis man avsier en 'skyldig'-kjennelse.
Dette argumentet ble godt beskrevet av John Major i et langt intervju i forbindelse med avskaffelse av dødsstraff i Storbritannia (jf fotnote 2), som en av begrunnelsene: Det gjør rettssystemet dårligere, i at en del alvorlige forbrytelser ikke straffes.
5
Den Europeiske Menneskerettskonvensjon og Menneskerettsdomstolen.
Europarådet, som ble opprettet i kjølvannet av 2. verdenskrig bl.a for å hindre gjentagelser, har vedtatt Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) for å fremme menneskerettigheter og rettssikkerhet i våre land. Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) er Europarådets instrument for å gjennomføre dette. Alle land som har sluttet seg til Europarådet, er bundet av EMK og av dommer fra EMD. (Russland sto overfor eksklusjon eller suspensjon, og har gått ut av Europarådet.)
EMK påbyr avskaffelse av dødsstraff unntatt i krig, og har bestemmelser om ratifisering og gjennomføring av bestemmelsen (Tilleggsprotokoll nr 6, vedtatt 28 april 1983).
Det er åpenbart viktige grunner til at dette er vedtatt. Skulle Norge innføre dødsstraff, ville det, uansett hvilke forbrytelser det ville bli brukt for, nærmest sensasjonelt fjerne oss fra europiske lands arbeid for humanitet og sivilisasjon, og det ville ekskludere oss fra Europarådet og virkeområdet til Menneskerettskonvensjonen.
°
Fotnoter
(fn 1)
Capital punishment in the United Kingdom, avsnittet 'Background'
Wikipedia, sist editert 10 juli 2025
(fn 2)
Julian B. Knowles QC:
The Abolition of the Death Penalty in the United Kingdom
How it Happened and Why it Still Matters
The Death Penalty Project, 2015
°°
Se også
Bård Fosse:
Forbrytelse og hevn
MHS's hjemmeside, 6 oktober 1994 / 3 mai 2014
Knut Aukrust:
Overgrepet mot taterne
MHS's hjemmeside, 8 januar 2025
Arne Jarl Hatlem:
Barnevernet – nådeløse nordmenn
MHS's hjemmeside, 18 juli 2018
Ranveig Røtterud:
Bygger vi menneskeverd, bygger vi fred
MHS's hjemmeside, 17 august 2021
Erik Bryn Tvedt:
Årsaken til krisen i barnevernet
MHS's hjemmeside, 17 januar 2020
Arne Seland:
En oppskrift på katastrofe
MHS's hjemmeside, 10 mai 2016
Olav Terje Bergo:
Trollet og trollsplinten
MHS's hjemmeside, 22 desember 2020 / 6 januar 2021
Marius Reikerås:
Et forsøk på å forklare noen av reaksjonene etter programmet "Norge bak fasaden", den 22.2.21
MHS's hjemmeside, 26 februar 2021
Nathalie H. Brinkmann:
Nav-skandalen kaster lys over norsk barnevern
MHS's hjemmeside, 29 november 2019
Ole Henriksen:
Reindrift og barnevern
MHS's hjemmeside, 12 mars 2023
Marianne Haslev Skånland:
Menneskerettigheter i Norge – på bånn
MHS's hjemmeside, juli 2004
– : Uriktige påstander mot foreldre igjen
MHS's hjemmeside, 25 januar 2025
– : Statens tolkning av EMD-dommene om barnevern
MHS's hjemmeside, 6 mars 2020
Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
v/ Marianne Haslev Skånland
MHS's hjemmeside, sist oppdatert 12 september 2023
*