*
27 september 2018
Politiker-uforstand om akuttvedtak og annet i barnevernet
Av Marianne Haslev Skånland
Ikke sjelden avslører politikere sin uvitenhet om det virkelige barnevernet.
For noen dager siden innløp det en mail til meg fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein (FrP), som man kan undre seg en del over hvis man glemmer dette.
*
Bakgrunnen er at en helt annen person, Alf Reutz Kollsete, hadde sett noe om en publisert artikkel på nettet. Melding om denne hadde han sendt videre til stortingsrepresentant Leirstein, med oppfordring til ham om å ta opp artikkelens innhold. Kollsete sendte, sikkert bare for interessens skyld, kopi til meg av sin mail til stortingsrepresentanten.
Jeg kommenterer ikke så ofte hva folk går til politikere med, men denne gangen sendte jeg en mail til Kollsete, hvor jeg bemerket at jeg synes det er bortkastet tid å henvende seg til Leirstein, ut fra hva vi fra før vet om hans meritter på barneverns-området. Særlig fremgår det klart av denne artikkelen:
Vi tetter smutthull i loven
nrk, 17 november 2015
Der var Leirstein henrykt over at det skulle bli straffbart å prøve å flykte med sine barn etter et akuttvedtak gjort av barnevernet. Jeg viste også Kollsete til noen innlegg på Forum Redd Våre Barn om dette, inklusive et tilfelle der foreldre som var dratt, ble utsatt for beslagleggelse av barna og en helt feilaktig arrestasjon i Danmark, basert på hva det norske barnevernet hadde sagt; samt til et tilfelle der Leirstein uttrykker en generell redsel for å bli assosiert med kritikere og forfulgte:
Stalinistisk diktatur i Norge i regi av barnevernet
Fylkeslegen følger barnebortføringen tett
De tysk-ukrainske foreldrene prøvet å flykte med barna
Ikke populært å si høyt hva barnevernet er og hva man mener regjeringen gjør
*
Kollsete sendte det jeg hadde skrevet til ham, videre til Leirstein (jeg ville ikke prøvet å hindre det selv hvis jeg hadde visst om det – folk snakker hele tiden om hverandre likevel, og det jeg skriver om barnevern, er stort sett helt åpent):
••
Fra: Alf Reuss Kollsete – kollsetehytter@outlook.com
Sendt: mandag, september 24, 2018 04:07
Til: Leirstein Ulf – ulf.leirstein@stortinget.no
Kopi: mariannehs@mhskanland.net
Emne: VS: [Barnets Beste] 12 måneder - 12 justismord i barnevernsaker
Hei Ulf!
Jeg videresender oppslag om deg på Marianne H. Skånlands sider,
og ber deg ta stilling til dette!
Kan det være mulig at du driver et DOBBELTSPILL på Stortinget?
Jeg ber om din tilbakemelding på dette!
Hilsen
Alf Reutz Kollsete
••
(Forum Redd Våre Barn er ikke mitt (MHS's) nettsted, men misforståelsen er ikke av viktighet her.)
Samme dag innløp det så en mail hos meg direkte fra Ulf Leirstein. Jeg har aldri hatt kontakt med Leirstein, henvendt meg til ham, eller samarbeidet med Kollsete om å henvende meg til politikere. Øyensynlig oppfatter Leirstein det slik at jeg er med på Kollsetes henvendelse, hvilket ikke er tilfelle. Leirstein skriver altså til meg uoppfordret og som stortingspolitiker; det er ingen privat henvendelse fra en privatperson han har sendt.
••
Fra: Leirstein Ulf – ulf.leirstein@stortinget.no
Til: Alf Reuss Kollsete - kollsetehytter@outlook.com
Kopi: - mariannehs@mhskanland.net
Emne: Re: [Barnets Beste] 12 måneder - 12 justismord i barnevernsaker
Dato: 24. september 2018 kl. 14.11.45 CEST
Hei Alf
Og hei Marianne
Jeg er vel en av de få på Stortinget som har engasjert meg i disse spørsmålene. Hvis man ikke ønsker å kontakte meg, så står man selvfølgelig fritt til det. Så håper du har mange andre kontakter på Stortinget Marianne som kan hjelpe deg i ditt arbeid.
Når det gjelder dette med smutthull: ja det finnes foreldre som misbruker sine barn seksuelt. Det finnes foreldre som slår sine barn. Det finnes foreldre som tvangsgifter bort sine barn.
Derfor mener jeg, og jeg trodde alle andre også mente det, at i slike saker så må vi beskytte barna.
Og så har vi saker hvor barnevernet gjør urett og feil. Allikevel så må slike saker gjennom en domstol. Hvilke andre organer skal vi bruke?
Jeg er altså for at de som misbruker sine barn ikke kan stikke av til utlandet. Men konstaterer at Marianne synes det er helt ok at slike foreldre tar med sine barn til utlandet. Da er vi uenig.
Når det gjelder rettssikkerhetsgruppe, som var en rådgivende gruppe ovenfor meg som jeg selv hadde opprettet, så ble den avviklet i samråd med leder av gruppen Marius Reikerås, da vi skjønte at det var helt umulig å jobbe videre etter media sin heksejakt. Så vi jobber på andre måter nå.
Jeg er for å endre barnevernet. Jeg er for at foreldre skal få mer bistand i barnevernsaker, jeg er for at vi må ha en høyere terskel før barnevernet griper inn, jeg er for at man i større grad skal yte bistand fremfor å ta barna fra foreldrene, og jeg er for at vi skal ha lydopptak av alt som skjer i domstolen. Jeg er for at når staten gjør urett så skal det få konsekvenser for de ansvarlige. Og jeg er for at foreldre som misbruker sine barn skal miste retten til sine barn. Og jeg er mot at slike foreldre lovlig kan stikke av med sine barn til utlandet.
Vennlig hilsen
Ulf Leirstein
Stortingsrepresentant FrP
••
Det Leirstein skriver i sin henvendelse er av en slik karakter at det virker særdeles opplysende om hans manglende innsikt i realitetene for alle barn og foreldre som er utsatt for akuttvedtak i barnevernet, og om hans implisitte tro på at barnevernets «diagnoser» når de tar barn akutt, er både kompetente og sannferdige. Leirsteins uttelelser kaster også betydelig lys over hvorfor FrP har gått frem som de har i barnevernsspørsmål i tiden med Solveig Horne som statsråd, med de vedtakene som ble kjørt frem i hennes statsrådtid, helt i departementets og Bufdirs ånd.
Det er altså slik tro som den Leirstein her gir til beste, FrP holder seg med i 2018.
Mailen forsøker også å være ironisk overfor meg. Leirstein tror øyensynlig jeg trenger Stortingets hjelp (vel, det var nok tvert imot jeg som prøvet å hjelpe FrP på Stortinget tilbake i 1995-96, i forbindelse med Hagen og Alvheims Dokument 8-forslag, og også senere, inntil jeg ble skjelt ut, og litt til, av et par av deres folk).
Klart injurierende overfor meg er det når Leirstein skriver at han "konstaterer" at jeg mener at foreldre som misbruker sine barn, skal kunne ta dem med til utlandet.
Det er nok enda verre for de mange barnevernsofrene som er utsatt for at deres barn blir tatt akutt, som her av Leirstein stemples som sexovergripere, voldelige eller slike som tvangsgifter sine barn. Han har jamen stor tiltro til barnevernet som sannhetsbærere. Det hjelper naturligvis ikke at han da ramser opp alle de ting han «vil»; det er faktisk irrelevant.
*
Kollsete var visst merkelig nok av den oppfatning at Leirsteins «svar» til meg var greit, han forsvarte ham overfor meg i en telefonsamtale, og mente forøvrig at vi «måtte» henvende oss til politikerne og de store partiene for å få innflytelse. Nå er nok Leirstein på vei ut av politikken snarere enn på vei opp, men uansett: Som mange vet er jeg uenig i at det er strevet verdt å rette ubedte henvendelser til politikerne om barnevernskatastrofer, fordi jeg i noe sånt som 25 år har sett at alle slike henvendelser vedrørende dagens barnevern – henvendelser uansett fra hvem – blir feigt viftet av og er bortkastet tid. Jeg kommer selv ikke til å bruke tid på det. Men i spørsmålet om fremgangsmåter er det jo delte meninger, og gjerne for meg.
Jeg kan allikevel tenke meg å henstille til lesere som søker hjelp for sine barnevernssaker, å overveie hvorvidt det er så klokt å stadig henvende seg til politikere. Det får disse politikerne til å føle at deres handlinger og oppfatninger og tro (tilført dem i den andedammen deres politiker-kolleger utgjør), står høyt hevet i kvalitet over "folket" som i sin nød tigger om hjelp mot myndighetsovergrep. Politikerne blir styrket i sine forestillinger om at det er som det skal være at de som høye dommere "vurderer" hvorvidt de skal gjøre det de egentlig har plikt til for barnevernsofre som trenger hjelp i det de "arbeider" med. Barnevernsovergrepene har pågått i tiår, og politikerne tar det ikke alvorlig, aller minst hvis befolkningen spør ydmykt om deres mening eller deres hjelp.
Politikere med makt kan være utillatelig uvitende. Herr Leirstein kunne jo for eksempel ha beflittet seg på å finne ut hva slags begrunnelser som ligger bak ymse akuttvedtak. Er det noen som tror Kongsberg barnevern hadde kunnet redusere akuttvedtak med 90%, hvis det gjaldt barn hvis foreldre begikk sexovergrep eller andre typer maktovergrep overfor dem?
Det skjerper ettertanken overfor politikere å se hva en stortingspolitiker som Ulf Leirstein i krenkende vendinger ikke betenker seg på å si han mener om barnevernsofrene og dem som kritiserer barnevernet.
**
*