*
15 desember 2019
Ole Bjelland sine egne ord...
Av Ole Bjelland
• • • •
Innlegget ble publisert i Tysvær Bygdeblad den 12 desember 2019.
Det er publisert her med forfatterens sjenerøse tillatelse.
• • • •
Norge ble opprettet som rettsstat i 1814. En sentral del av strafferetten fra den gang er prinsippene om at dom skal bygge på fakta og at mistenkte er uskyldig inn til det motsatte er bevist. I høystemte stunder liker vi å vise til rettsstatsprinsippene som bevis på hvor langt vår sivilisasjon er kommet. Men i barnevernssaken mot oss er disse prinsippene brutt.
Uten noen som helst håndfaste bevis, men på mistanke basert på noen usammenhengende ord en jente på fire år med talefeil sa en dag i barnehagen, ble begge barna tatt fra oss samme dag. Hennes språkproblem er aldri hensyntatt i denne saken, selv om barnet hadde hjelp fra spes ped & logoped. Vi ble hentet av politiet på jobb og fraktet til politistasjonen i hver vår bil.
Jeg ble umiddelbart beskyldt for incest mot min fire år gamle datter, etter tre dager utvidet til voldtekt, og ville fått opptil 15 års fengsel. I tillegg ville barnevernet plassere begge barna våre i fosterhjem, der jeg skulle treffe barna to ganger i året og Marianne seks ganger a to timer, om barnevernets anklage hadde blitt tatt til følge.
Vi snakker her om et forsøk på justismord. Saken er blitt gjennomlyst, og det finnes ikke fnugg a bevis for overgrep. Barnevernet frafalt saken før Tingretten. Det er vanskelig å forestille seg hvilken sorg, fortvilelse og psykisk påkjenning denne situasjonen har medført.
*
Det er elementært at barnevernspersonale burde kjenne til de psykologiske følgene av slik traumatisering på både barn og oss voksne. Likevel er en tydeligvis i sin nidkjærhet og forutinntatthet villig til å gripe til slike uholdbare tiltak. Barnevernet vet selvfølgelig at konsekvensene av traumastisering er sykdom og psykiske senskader. I vårt tilfelle har barnevernet blitt tvunget til å levere barna tilbake til oss, men likevel står det fast at stor skade og urett har blitt begått mot hele familien vår.
Det heter seg i barnevernsloven at barnas beste skal være et overordnet hensyn. Da må det påpekes at man må være passelig sinnsforvirret for å kalle det til barnas beste å rive dem ut av armene på foreldrene uten forvarsel og plassere dem hos andre uten god grunn. I den siste tiden har vi sett en rekke tilfeller der foreldre har mistet sine barn i ulykker. Og det har gjort inntrykk hvordan de impliserte kommuner har stilt opp med stor omsorg og øyeblikkelig traumebehandling til pårørende. Sjokket ved plutselig å bli fratatt barna og få dem bortplassert er ikke langt fra sjokket med å miste dem. Og her er det ikke bare tapet det er snakk om. Det dreier seg også om skammen og brennemerkingen det medfører. Hadde jeg blitt dømt for incest, ville jeg ha vært en brennemerket mann resten av livet. I stedet for oppreisning og medfølelse fra kommunen sin side, har vi blitt møtt med forfølgelse og trakassering fra "systemets" side.
Parodisk nok framkommer altså her en situasjon der kommunalt personell skal beskyttes, mens foreldrene som har vært utsatt for overgrepene, skal forfølges. Hvilken dobbeltmoral! En kunne være fristet til å utbryte med Jesus på Korset: Fader forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.
Saksbehandler i barnevernet anbefalte min kone å skille seg fra meg. Dermed skulle hun få beholde barna. Altså en sikker oppskrift på å ødelegge en hel familie. Det står i skriften at man skal tilgi, ikke syv ganger, men syv ganger syv. I denne saken begynner denne grensen å bli nådd. Etter behandling i fylkesnemnd, Tingrett, Høyesterett og i vinter rapporten fra internkontrollen, skulle kommunen ha blitt tunget til å innrømme at her har blitt gjort feil. Spørsmålet er bare hvordan det vil bli gjort og hvilke konsekvenser det vil få. I andre profesjoner, for eksempel for leger, psykiatere og psykologer, fører alvorlige feil til oppsigelser eller omplasseringer. Slik er det ikke i barnevernet. Faren er nå at man vil glatte over og unngå å sette fingeren på alvoret i saken. Ikke gå konkret inn i enkeltsaker, slik internkontrollen behendig har unngått å gjøre. En må være klar over at vi ikke er noe enkeltstående tilfelle.
*
Saken er den at barnevernet over tid har utviklet seg til å bli en stat i staten, og at de folkevalgte har gitt fra seg myndigheten til å kontrollere og styre. Vår norske stolthet, det kommunale folkestyret, vokste fram som et svar på urettferdig maktbruk og byråkratisering av offentlig forvaltning. Nå må det være på tide at de folkevalgte tar myndigheten tilbake. Byråkratiets fremste mann i kommunen, Rådmannen, har stått fram og påstått at barnevernet bare har gjort jobben sin. Som sagt er det en rekke instanser som har påpekt at dette ikke er tilfelle. Likevel står han fram som en Pontius Pilatus. Det har ved denne og andre saker blitt skapt en angstkultur i kommunen. Når folk får høre om hvor lite som skal til for at barna deres blir tatt fra dem, blir de naturlig nok redde og på vakt. Det er ikke uvanlig å høre oppegående folk snakke om at vi har fått Gestapo-tilstander i kommunen.
Eneste måten å motvirke dette på og gjenopprette tilliten til barnevernet er å gå inn i enkeltsakene, påpeke konkret feilene som er blitt gjort og beklage dem offentlig. Saken vil aldri bli avsluttet før det har kommet en unnskyldning på bordet. Noe annet vil bare bidra til den forakten for politikere og administrasjon som allerede er altfor utbredt.
**
Se også:
Ådne Bratthammer og Turid Vesterheim (2019):
– Vi vant over barnevernet
Haugesund: Vormedal Forlag
Kjempet mot barnevernet og vant. Når gir paret ut bok om kampen
TV Haugaland, 29 november 2019
"Nissen" ble til "tissen": Misforståelsen som startet barnevernssaken
Dagbladet, 29 november 2019
Ordføraren sa ikkje unnskyld til Bjelland
Tysvær Bygdeblad, 12 desember 2019
Synnøve Bredal Bjelland:
Kunsten å beklaga
MHS's hjemmeside, 13 desember 2019
Arne A. Kallevik:
Faglig blekksprutaktivitet
MHS's hjemmeside, 13 desember 2019
*
Tidligere om samme sak og om Tysvær barnevern:
Tysvær barnevern i 2018
med tilllegg av artikler i 2019
MHS's hjemmeside, 8 desember 2018 –
*