*

5. juni 2011




Er det lov å kritisere barnevernet?


Av Svein Otto Nilsen
Fylkesleder for Demokratene i Sør-Trøndelag


Det virker som at det ikke er lov å kritisere barnevernet.
 - Norsk barnevern er uten tvil i et alvorlig uføre.
 - Det verste er alle tvangsfjerningene og den øvrige tvangen som familier utsettes for under trussel om tvangsfjerning av barna hvis familien ikke går med på barnevernets tiltak.

Istedenfor å hjelpe barn som lever under uakseptable forhold og familier som ber om hjelp, går barnevernet løs på familier som om foreldre er barnas fiender, og tar barna med tvang bort fra foreldrene som barna elsker og som elsker barna.

Til disse familiesprengningene bruker barnevernet et økende antall millioner, penger som anvendes til skade og ødeleggelse for barn istedenfor til hjelp, og som derfor er uten positiv virkning.

Barnevernets ideologi bygger ofte på rene spekulasjoner uten grunnlag i virkeligheten. Barnevernet vegrer seg innbitt mot å sette seg inn i den virkelige forskningen, som viser at det er katastrofalt dårlige prognoser for barn som settes i fosterhjem eller på institusjoner.

Barnevernet bruker også ubeviste og direkte usanne påstander om både barn og foreldre, i sine rapporter, i fylkesnemnda og i retten. Barns egne ønsker om å være hos sin familie eller komme hjem til sin familie, blir oversett og motarbeidet av barnevernet. Barnevernet påfører barn under sin omsorg ytterligere lidelse ved å hindre at barnas sterke lengsel etter familien i noen grad kunne avhjelpes ved større adgang for fosterbarn til å bestemme samvær med familien så ofte de selv vil.

Det som går under navn av barnevern i dag, svarer derfor ikke til navnet sitt.
 - For å skaffe norske borgere et barnevern som verner og hjelper barn, trengs det en total renovasjon av barnevernet og en omlegging av retningslinjene som et barnevern skal arbeide etter. Viktige endringer må gjøres både i lovgivningen, saksgang og rettspraksis. Dette må gjøres både på nasjonalt og kommunalt plan.

Betydelige midler frigjøres ved avvikling av den utstrakte fosterhjems- og institusjonsplasseringen som hittil har vært praktisert, og likeledes innspares store beløp til juridisk assistanse og saksomkostninger når tvangssaker skjæres ned til de få som det er reelt nødvendig å føre. Innsparte midler skal umiddelbart settes inn til hjelp for familier som får sine barn tilbakeført, samt til forskuttering av oppreisning og erstatning til barna og deres familier for deres lidelser.
 - Som grunnytelse skal barna og familiene skattefritt tilføres det samme beløp som den barnetrygd som har vært tilbakeholdt eller overført til fosterfamiliers disposisjon i hele den tid et barn har vært under barnevernsomsorg.

Sak om omsorgsovertakelse skal i utgangspunktet reises kun der det kan antas å foreligge beviselig, straffbar atferd fra foreldrene overfor barnet.
 - Mishandling, overgrep eller skadelig grad av vanskjøtsel av barn er dekket av den alminnelige straffelov, og det er kun slik straffbar atferd fra foreldrenes side som skal kunne gi grunnlag for å reise sak om tvangsmessig omsorgsovertakelse. En slik omsorgsovertakelsessak føres uavhengig av en eventuell straffesak men det skal stilles krav til sakens form og til bevisbarhet.

Kun etterforskning foretatt av politiet skal føre til at det reises sak om omsorgsovertakelse.
 - Enhver påstand fra barnevernets side om slik straffbar atferd fra foreldrenes side skal etterforskes av politiet.

 







© Svein Otto Nilsen
Publisert her med forfatterens tillatelse.





*