*
13. desember 2011
Marianne Haslev Skånland:
Dom i Polen: 9-årig pike skal IKKE utleveres til Norge
I juni i år ble en polsk 9-årig pike reddet ut av et beredskaps"hjem" ved hjelp av en polsk privat etterforsker/aksjonist som visstnok hjelper folk når det offentlige politi- og rettsapparat ikke gjør det de bør.
Norsk barnevern har prøvet å pukke på at piken er ulovlig bortført og derfor skal utleveres tilbake til Norge. Foreldrene er flyttet hjem til Polen, og det passer jo norsk barnevern utmerket. Da ville piken bli helt alene her, helt overlatt til barnevernet og de fosterpersoner de tvinger på henne, hennes polske språk ville bli undertrykket og neglisjert slik at hun kanskje til slutt ikke ville kunne ha fullverdig kommunikasjon med foreldrene selv hvis hun skulle lykkes i å komme seg tilbake til dem etter mange år som slave av den lukrative barnevernsindustrien i Norge.
Men Norge har foreløpig ikke lykkes i den rettssaken de reiste i Polen. Det er kommet dom: Piken skal ikke utleveres. Fornuft fra polsk domstol altså.
Bortført jente (9) blir ikke sendt tilbake fra Polen
VG 12.12.2011
Norsk barnevern i retten i Polen
VG 02.12.2011
*
Et av de skitne tricksene norske myndigheter har prøvet seg med, er altså å forlange saken ført som en bortføringssak etter Haag-konvensjonen. Dens bestemmelser er tilsynelatende myntet vesentlig på saker hvor én forelder bortfører et barn fra den andre forelderen. Men det er barnevernet som tjener mest på bestemmelsen her i Norge, i og med at det ikke bare gjelder foreldre imellom, men også der hvor et barn tas til utlandet fra "andre" som har den "lovlige" omsorgen.
Polen har ikke føyet Norge her, heldigvis, men har kjørt saken som en vanlig barnevernssak, med bevisførsel, og lagt vekt på at piken ikke var lykkelig i beredskaps"hjemmet" og ville være hos sine foreldre:
" Kommunen ønsket i utgangspunktet at retten skulle vurdere lovligheten av bortføringen. Men polske myndigheter velger å behandle dette som en ordinær barnevernssak, med omfattende bevisføring og vitneavhør.
- Saken har fått litt større proporsjoner enn vi hadde trodd. Men den er prinsipielt viktig, for å unngå flere bortføringer, sier barnevernslederen. "
Norge er en ivrig forkjemper for at staten gjennom barnevernet skal praktisere full makt over barn og at foreldre skal betraktes som trivielle. Det passer nok ikke norske myndigheter at INNHOLDET i norske barnevernsaksjoner kommer frem og blir belyst gjennom bevisførsel. "- mange i Polen har vanskelig for å forstå grunnen til at jenta ble tatt fra foreldrene i utgangspunktet." Sikkert, for det foreligger da heller ingen grunn til å ødelegge det verdifulleste denne 9-åringen har: hennes familietilhørighet.
Uttalelse fra den samme maktsugne barnevernsleder, Mona Thormodsrud:
" - Det er rett og slett en forskjell på hva vi i Norge synes er greit å vokse opp med og hva det polske barnevernet mener, sier den norske barnevernslederen. "
Kommentar: Nei, det er først og fremst en stor forskjell i hva man synes det er greit å vokse opp UTEN. I Norge anser man at det er greit å vokse opp uten sine egne foreldre, og uten frihet til å flykte fra "omsorgspersoner" hjem til foreldrene. Familiekjærligheten skjendes, og det er i Norge greit, uansett hvor fortvilet piken blir.
Det fremgår av uttalelser fra denne norske barneverns-leder Thormodsrud at "de" (- norske barnevernsmyndigheter og myndighetenes jurister, rimeligvis) vil "lese dommen" før de vurderer en eventuell anke! Det skal ikke forundre noen om de anker.
Den polske domstol mener at piken ville skades av å bli tvangssendt tilbake til Norge - ja, hvilken 9-åring skades ikke av å gjøres foreldreløs og holdes i fangenskap? Men dette er Thormodsrud uenig i:
" - Hvis vi mente at jenta ville ta skade av det, hadde vi ikke fremmet det kravet. Vi tror ikke hun får noen bedre omsorgsbetingelser i Polen, sier lederen for barnevernet i Andebu i Vestfold, Mona Thormodsrud. "
Dette "mener" det norske barnevernet.
"Omsorgsbetingelser" . . . ? ! Gud hjelpe oss alle. Og på tross av denne slags avslørende uttalelser forstår ikke det norske folk at vi IKKE har et barnevern? Det får vi ikke før de nåværende "barnefaglige" aktørene fjernes totalt fra å ha noen befatning med barn og foreldre, og den nåværende utdannelsen nedlegges og man begynner å bygge opp en helt ny, FORNUFTIG sosialtjeneste fra grunnen. Det mangler vi.
Den såkalte Rambo, som hentet 9-åringen, uttaler seg godt og klokt; det burde avtvinge respekt og ikke hån eller mistenkeliggjøring:
" - Jeg mener at de har gjort det eneste riktige. Barnet var ikke lykkelig i beredskapshjemmet, men ville være hos foreldrene. Hvis jeg fikk muligheten hadde jeg hentet henne fra Norge igjen, selv om det måtte bety fengsel for meg, sier han. "
Den avsatte konsulen fra den polske ambassade, Adrianna Warchol, som skal ha uttalt at norsk barnevern gir gjenklang av Hitlerjugend, fortjener også vår aktelse.
- Kaster ut polsk konsul i Oslo
NRK 12.10.2011
For akkurat slik er det i velferdslandet Norge. Utrolig? Nei da.
* * * * * * * * * * * * *
28. desember 2011
En liten tilføyelse illustrerer perfekt det tragi-komiske ved profesjonen norsk barnevern og alle deres entusiastiske hjelpere. Det dreier seg om et oppslag på NRK Vestfold (fylket hvor den polske piken ble holdt fanget i et beredskaps"hjem"), ført i pennen av en Trine Lejon Tjønnås, med overskriften:
Bortført 9-åring må bli i Polen
NRK Vestfold 12.12.2011
Overskriften er (ikke overraskende) uten endring kopiert på nettstedet til Norsk Barnevernsamband:
Bortført 9-åring må bli i Polen
Norsk Barnevernsamband 13.12.2011
Må ??
Nå kan det nok tenkes andre betydnings-nyanser av "må" enn akkurat tvang overfor 9-åringen, så som "må få", "må bli i Polen for å beskyttes mot norsk barnevern". Eller er artikkelforfatteren kanskje svensk (jf mellomnavnet) og tror at norsk "må" er lik dansk, hvor det betyr "kan få lov til", som svarer til den faktiske situasjonen her ?
Allikevel mistenker jeg at det er den sentrale tolkningen som er intendert, og iallfall er det den leserne uten tvil legger til grunn. Og med denne betydningen – den "stakkars lille 9-åringen som bortføres fra det trygge norske barnevernet og utsettes for sine fryktelige foreldre som hun hater", plumper man meget karakteristisk uti den suppen av meningsløse beskrivelser, fordreininger, utelatelser, fortielser, og ikke å forglemme: direkte løgner, som er standard i alle barnevernssaker, enten det er barnevernet selv som serverer det, eller det er pressen.
Det aktualiserer det stendige spørsmål: Hva sier det om alle de ANDRE sakene barnevernet driver med, når de prioriterer – og har ressurser til – å ta denne piken fra hennes foreldre, og så sende folk til Polen for å prosedere på at hun vær så god skal føres tilbake til Norge, FULLSTENDIG MOT hennes vilje?
*