*
13. desember 2011
Marianne
Haslev Skånland:
Dom
i Polen: 9-årig pike skal IKKE utleveres til
Norge
I juni i år ble en polsk 9-årig pike reddet ut av et
beredskaps"hjem" ved hjelp av en polsk privat
etterforsker/aksjonist som visstnok hjelper folk når det
offentlige politi- og rettsapparat ikke gjør det de bør.
Norsk barnevern har prøvet å pukke på at piken er ulovlig
bortført og derfor skal utleveres tilbake til Norge.
Foreldrene er flyttet hjem til Polen, og det passer jo
norsk barnevern utmerket. Da ville piken bli helt alene
her, helt overlatt til barnevernet og de fosterpersoner de
tvinger på henne, hennes polske språk ville bli
undertrykket og neglisjert slik at hun kanskje til slutt
ikke ville kunne ha fullverdig kommunikasjon med foreldrene
selv hvis hun skulle lykkes i å komme seg tilbake til dem
etter mange år som slave av den lukrative
barnevernsindustrien i Norge.
Men Norge har foreløpig ikke lykkes i den rettssaken de
reiste i Polen. Det er kommet dom: Piken skal ikke
utleveres. Fornuft fra polsk domstol altså.
Bortført jente (9) blir ikke sendt
tilbake fra Polen
VG 12.12.2011
Norsk barnevern i retten i
Polen
VG 02.12.2011
*
Et av de skitne tricksene norske myndigheter har prøvet seg
med, er altså å forlange saken ført som en bortføringssak
etter Haag-konvensjonen. Dens bestemmelser er
tilsynelatende myntet vesentlig på saker hvor én forelder
bortfører et barn fra den andre forelderen. Men det er
barnevernet som tjener mest på bestemmelsen her i Norge, i
og med at det ikke bare gjelder foreldre imellom, men også
der hvor et barn tas til utlandet fra "andre" som har den
"lovlige" omsorgen.
Polen har ikke føyet Norge her, heldigvis, men har kjørt
saken som en vanlig barnevernssak, med bevisførsel, og lagt
vekt på at piken ikke var lykkelig i beredskaps"hjemmet" og
ville være hos sine foreldre:
"
Kommunen ønsket i utgangspunktet at retten skulle vurdere
lovligheten av bortføringen. Men polske myndigheter velger
å behandle dette som en ordinær barnevernssak, med
omfattende bevisføring og vitneavhør.
- Saken har fått litt større proporsjoner
enn vi hadde trodd. Men den er prinsipielt viktig, for å
unngå flere bortføringer, sier barnevernslederen.
"
Norge er en ivrig forkjemper for at staten gjennom
barnevernet skal praktisere full makt over barn og at
foreldre skal betraktes som trivielle. Det passer nok ikke
norske myndigheter at INNHOLDET i norske barnevernsaksjoner
kommer frem og blir belyst gjennom bevisførsel. "- mange i
Polen har vanskelig for å forstå grunnen til at jenta ble
tatt fra foreldrene i utgangspunktet." Sikkert, for det
foreligger da heller ingen grunn til å ødelegge det
verdifulleste denne 9-åringen har: hennes
familietilhørighet.
Uttalelse fra den samme maktsugne barnevernsleder, Mona
Thormodsrud:
"
- Det er rett og slett en forskjell på hva vi i Norge synes
er greit å vokse opp med og hva det polske barnevernet
mener, sier den norske barnevernslederen.
"
Kommentar: Nei, det er først og fremst en
stor forskjell i hva man synes det er greit å vokse opp
UTEN. I Norge anser man at det er greit å vokse opp uten
sine egne foreldre, og uten frihet til å flykte fra
"omsorgspersoner" hjem til foreldrene. Familiekjærligheten
skjendes, og det er i Norge greit, uansett hvor fortvilet
piken blir.
Det fremgår av uttalelser fra denne norske barneverns-leder
Thormodsrud at "de" (- norske barnevernsmyndigheter og
myndighetenes jurister, rimeligvis) vil "lese dommen" før
de vurderer en eventuell anke! Det skal ikke forundre noen
om de anker.
Den polske domstol mener at piken ville skades av å bli
tvangssendt tilbake til Norge - ja, hvilken 9-åring skades
ikke av å gjøres foreldreløs og holdes i fangenskap? Men
dette er Thormodsrud uenig i:
"
- Hvis vi mente at jenta ville ta skade av det, hadde vi
ikke fremmet det kravet. Vi tror ikke hun får noen bedre
omsorgsbetingelser i Polen, sier lederen for barnevernet i
Andebu i Vestfold, Mona Thormodsrud.
"
Dette "mener" det norske barnevernet.
"Omsorgsbetingelser" . . . ? ! Gud hjelpe oss alle. Og på
tross av denne slags avslørende uttalelser forstår ikke det
norske folk at vi IKKE har et barnevern? Det får vi ikke
før de nåværende "barnefaglige" aktørene fjernes totalt fra
å ha noen befatning med barn og foreldre, og den nåværende
utdannelsen nedlegges og man begynner å bygge opp en helt
ny, FORNUFTIG sosialtjeneste fra grunnen. Det mangler vi.
Den såkalte Rambo, som hentet 9-åringen, uttaler seg godt
og klokt; det burde avtvinge respekt og ikke hån eller
mistenkeliggjøring:
"
- Jeg mener at de har gjort det eneste riktige. Barnet var
ikke lykkelig i beredskapshjemmet, men ville være hos
foreldrene. Hvis jeg fikk muligheten hadde jeg hentet henne
fra Norge igjen, selv om det måtte bety fengsel for meg,
sier han.
"
Den avsatte konsulen fra den polske ambassade, Adrianna
Warchol, som skal ha uttalt at norsk barnevern gir
gjenklang av Hitlerjugend, fortjener også vår aktelse.
- Kaster ut polsk konsul i
Oslo
NRK 12.10.2011
For akkurat slik er det i velferdslandet Norge. Utrolig?
Nei da.
* * * * * * * * * * * * *
28. desember 2011
En liten tilføyelse illustrerer perfekt det tragi-komiske
ved profesjonen norsk barnevern og alle deres entusiastiske
hjelpere. Det dreier seg om et oppslag på NRK Vestfold
(fylket hvor den polske piken ble holdt fanget i et
beredskaps"hjem"), ført i pennen av en Trine Lejon Tjønnås,
med overskriften:
Bortført 9-åring må bli i
Polen
NRK Vestfold 12.12.2011
Overskriften er (ikke overraskende) uten endring kopiert på
nettstedet til Norsk Barnevernsamband:
Bortført 9-åring må bli i
Polen
Norsk Barnevernsamband 13.12.2011
Må ??
Nå kan det nok tenkes andre betydnings-nyanser av "må" enn
akkurat tvang overfor 9-åringen, så som "må få", "må bli i
Polen for å beskyttes mot norsk barnevern". Eller er
artikkelforfatteren kanskje svensk (jf mellomnavnet) og
tror at norsk "må" er lik dansk, hvor det betyr "kan få lov
til", som svarer til den faktiske situasjonen her ?
Allikevel mistenker jeg at det er den sentrale tolkningen
som er intendert, og iallfall er det den leserne uten tvil
legger til grunn. Og med denne betydningen – den "stakkars
lille 9-åringen som bortføres fra det trygge norske
barnevernet og utsettes for sine fryktelige foreldre som
hun hater", plumper man meget karakteristisk uti den suppen
av meningsløse beskrivelser, fordreininger, utelatelser,
fortielser, og ikke å forglemme: direkte løgner, som er
standard i alle barnevernssaker, enten det er barnevernet
selv som serverer det, eller det er pressen.
Det aktualiserer det stendige spørsmål: Hva sier det om
alle de ANDRE sakene barnevernet driver med, når de
prioriterer – og har ressurser til – å ta denne piken fra
hennes foreldre, og så sende folk til Polen for å prosedere
på at hun vær så god skal føres tilbake til Norge,
FULLSTENDIG MOT hennes vilje?
*