14. april 2005
Barnevernets "belastninger"
Av Marianne Haslev Skånland
* * *
Forhistorien:
I 1995 ble en dame med navn Souhaila Andrawes oppsporet i Norge. Hun hadde vært medlem av en palestinsk gruppe som, i en aksjon rettet mot Israel, hadde kapret et tysk fly og drept noen om bord. Andrawes viste seg å være bosatt i Norge under falsk navn, med mann og barn. Tyskland ønsket henne utlevert for å stille henne for retten der. Det ble imidlertid til at rettssaken gikk i Norge og at soningen skulle foregå her. Fengselsstraffen ble ordnet slik at Andrawes skulle få permisjon for å være hjemme hos sin familie hver weekend. Det daværende barneombud, Trond Viggo Torgersen, var høyrøstet i å kreve at rettsbehandling og eventuell straff måtte underordnes hennes barns behov for å ha sin mor hos seg.
Artikkelens første del sto trykket i Aftenposten 23.08.1995. Siste del, om de 'feil' barnevernet finner hos vanlige foreldre, ble nok for sterk kost for avisen, som er godt kjent blant barnevernets ofre for alltid å avslå å sette seg inn i barnevernssakenes realiteter. Den fulle versjonen har i 2005 vært publisert på BarnasRett.no.
* * *
"Min datter trenger å ha sin mor hos seg", sier Souhaila Andrawes. Hun får støtte av vårt barneombud Trond Viggo Torgersen. Å utlevere moren til Tyskland og sette henne i fengsel der vil påføre datteren en stor belastning for både nåværende og fremtidig fysisk og psykisk helse, hevder han (Aftenposten 17.08.1995). Det er utvilsomt riktig.
Det vil vel imidlertid være unødvendig med noen diskusjon av konsekvensene for samfunnet hvis det å ha barn skulle gi forbrytere immunitet mot fengselsstraff.
Derimot kan vi reflektere over at barneombudet lever i symbiose med, og systematisk hisser ytterligere på, de norske barne'vernere' som ustanselig bryter inn i familier og fjerner barn fra foreldrene, i hjem der husmoren 'bruker for mye vaskepulver når hun vasker gulv', eller der klærne 'ikke ligger i militær orden i skapet', der 'foreldre søker hjelp fordi barnet ikke klarer skolen', der foreldrene tyr til medias hjelp for å prøve å få gjort barnevernets forfølgelser kjent, der foreldre setter barnevernet på plass og således 'ikke samarbeider' om å ødelegge egen familie. Og så videre i det uendelige.
Barnevernet hevder alltid at barn de har tvunget seg til å ha 'omsorg' for, ikke må påføres den 'belastning' det ville være å flytte fra barnevernets fengsel - et barnehjem eller fosterhjem - og dra hjem. Derimot har jeg til gode å høre barnevernet eller barnevernstro kretser mene at barnevernets bortføring av barn fra deres virkelige familie fører barna ut i stor sorg, utrygghet, apati, fare, lengsel og hevnlyst, dvs er en svært så merkbar belastning. Nei, jeg har ikke hørt det, bortsett fra når det gjelder Souhaila Andrawes.
Men saktens er det barnevernslogikk i dette, for andre barns kjære står sjelden for retten for drap og flykapring. Nettopp derfor er de i barneverner-teori naturligvis skadelig selskap for sine barn. Hvilken farlig belastning en rotete mor uten militær orden i skapene må være for barnas fysiske og psykiske helse, nå og i fremtiden!
* * *