*
7
september 2017
Morten Ørsal
Johansen:
Barnevernet, en
stat i staten?
• • •
Morten Ørsal Johansen har vært representant for FrP i
Vestre Toten kommunestyre og er nå stortingsrepresentant
for Oppland fylke for partiet.
Artikkelen sto publisert som leserinnlegg
i avisen GD (Gudbrandsdølen
Dagningen) den 6
september 2017.
Den er trykket her med forfatterens vennlige tillatelse.
• • •
Barnevernet fjerner ikke barn fra foreldrene uten grunn,
eller gjør de det? Jeg må innrømme at jeg selv har
vært av dem som har tenkt at det MÅ ligge en svært god
grunn bak en omsorgsovertakelse. Det første man tenker er
at foreldrene antagelig har utøvd vold mot barna sine,
vanskjøttet dem, rusproblemer i familien eller på annen
måte utsatt barna for grov omsorgssvikt. I løpet av mitt
politiske liv har jeg fått inngående kjennskap til
barnevernet og mange av de familiene som er rammet av
etaten. Faktisk vil jeg gå så langt som å kalle det
kriserammet.
Her i Oppland har jeg blitt kjent med saker, sett
dokumenter og hørt opptak som har fått meg til å undres
over hva i all verden slags etat barnevernet er, hva slags
mennesker det er som jobber der, og hva slags kommuner det
er som lar barnevernet ture fram som de vil.
I fjor høst brukte barneverntjenesten i Østre Toten fire
ansatte på å vokte en eiendom i sju timer, med hjelp fra to
politipatruljer. Årsaken var at de som bodde der kjente en
mor hvis sønn hadde stukket av fra et fosterhjem. Det er
ikke rart barneverntjenesten rundt om i kommunene koster
skattebetalerne milliarder hvert år når man ser hvilke
ressurser de har tilgang til. Jeg stiller også spørsmål ved
politiets ukritiske bistand i slike oppdrag, og til deres
bruk av ressurser, når de kan bemanne en innkjørsel til en
eiendom i timevis, dagen etter at et drap er funnet sted i
samme kommune.
Land barnevern har fått sine runder i media, med sine 89 %
lovbrudd i sakene sine. Fylkesmannens rapport avdekket
lovbrudd, grove feil og mangler. Min erfaring er at ting
har ikke bedret seg i Land.
Jeg har kjennskap til en
sak som i sommer gikk til fylkesnemnda. Forhandlingene ble
avbrutt av nemndsleder fordi Land barnevern ikke hadde en
god nok sak. Barnevernet nekter å trekke saken, men fikk
den utsatt, og jobber nå med å forsterke sine
argumentasjoner for omsorgsovertakelse.
Jeg har også hørt opptak fra et møte hos Valdres barnevern,
hvor en saksbehandler sier rett ut at de ikke jobber med å
tilbakeføre barn. På spørsmål om å holde seg til
lovparagrafen om tilbakeføring, svarer saksbehandler at «vi
kjenner til loven, men den følger ikke vi». Samme
saksbehandler har også uttalt at «barnevernloven kun er
veiledende».
Jeg har selv vitnet i en sak i fylkesnemnda, og det var da
det virkelig gikk opp for meg hvor galt dette systemet er.
Det ble ført til sammen 13 vitner, fra barnevernet selv,
BUP, PPT, skole, helsesøster, sakkyndig og familie.
Lillehammer barnevern var de eneste som gikk for
omsorgsovertakelse, de resterende 12 vitnene var imot.
Fylkesnemndas vedtak ble omsorgsovertakelse!
I Gran kommune opplevde en familie at barna, uten varsel,
ble hentet ut fra skole og barnehage mens foreldrene ble
hentet av politiet fra jobben. Årsaken var at en voksen
hadde meldt bekymring til
barnevernet, fire
måneder tidligere (!), da hun
overhørte det ene barnet si at hans pappa blir like sint
som faren til Emil i Lønneberget.
Det jeg mener er mest suspekt og frustrerende i
barnevernssaker er at det ikke kreves noen form for
beviser, grunngivende årsaker eller konkrete svar. Det blir
lagt fram påstander uten noen dokumentasjon, kun utrykk som
«vi mener» og «vår vurdering». Fylkesnemndene og retten
godtar svevende, udefinerbare påstander og argumenter uten
å forlange videre kvalitetssikring og konkrete grunner for
barnevernets konklusjoner. Jeg har ikke tall på hvor mange
ganger jeg har lest, og hørt, at barnevernets svar på
spørsmål er at det er foretatt en «barnevernfaglig
vurdering», som er et udefinerbart uttrykk som også
departementet sier ikke er en konkret forklaring på noe som
helst, eller at det er «vurdert til å være til barnets
beste». Hva disse «vurderingene» består i, hva som ligger
bak disse «vurderingene» og hvilke konkrete punkter
vurderingene bygger på, det sies det ingenting om.
Jeg kjenner til et utall eksempler på hvordan deler av
barnevernet opptrer. De har, etter min mening, blitt en
stat i staten, som ikke forholder seg til de lover og
regler som gjelder. Det virker på meg som om de kun har et
mål, og det er flest mulig omsorgsovertakelser. Det er ikke
slik barnevernet skal operere.
Når jeg også blir kjent med at en rådmann, med ordfører
tilstede, har uttalt at kommunen ikke har råd til
langvarige hjelpetiltak og at omsorgsovertakelse derfor er
rimeligere, da blir jeg en smule opprørt.
Barnevernet trenger en skikkelig opprensking, og det vil
jeg bruke mye tid på i kommende stortingsperiode hvis jeg
får velgernes tillit.
*
*
Se
også:
Marianne Haslev Skånland:
Kommentar til Morten Ørsal Johansens
artikkel nederst her
7 september
2017
Geir
Fauchald:
Tale om barnevern på FrP's landsmøte 6
mai 2017
11 mai 2017
Roy Kanestrøm:
Barnevern og
rettssikkerhet
19 mai 2017
*