*



Politisk program for barnevern
på lokalplan

3. utgave 29. november 2010



I 2007 tok Erland Løken på Kongsberg initiativ til å få i stand et
politisk program for barnevern på lokalplan, til bruk for et nytt, politisk
parti som ville prøve å starte opp, og han ba meg om punkter til et
slikt program.

Det norske barnevernet er i sin helhet en katastrofe for barn og deres
familier, og alt må gjøres på nytt innen både lovgivning, rettsordningen,
praksis, organisering og opplæring av både barnevernet og deres allierte
profesjoner, hvis man noen gang skal få et reelt barnevern istedenfor
dagens system med forfølgelse, fangetilværelse og langvarige lidelser og
livsødeleggelse for et stort antall barn og deres familier. Både lovgivning,
praksis og rådende ideologisering går imidlertid i gal retning.

At intet positivt skjer på nasjonalt nivå bør imidlertid ikke hindre at
lyse hoder, som skjønner at noe er galt og setter seg inn i virkeligheten,
arbeider for omlegginger på lokalt plan og i borgernes bevissthet. Alene
eksistensen av et lokalpolitisk initiativ til å gjøre noe praktisk og nært
for å beskytte i det minste noen barn fra myndighetenes galskap, kan
sette mot i de forfulgte, og kanskje vekke enkelte naïve medmennesker
til å begynne å fundere over hva det nåværende barnevernets overflate
skjuler, og prøve å demme opp for den alarmerende utviklingen.

Jeg forfattet derfor de første 17 av de nedenstående punktene til hva man
kunne fremme som forslag i den enkelte kommune. Nina Hauge bidro med
momenter til innledningen. Erland Løken la det frem som forslag i partiet
"Folkevett" på Kongsberg, som vedtok det den 7. juni 2007. Det
nåværende punkt 19 ble lagt til og vedtatt 4. oktober 2007. Flere av
punktene ble tatt opp av foreningen Danmarks Børn, som arbeider mot
avsporingene i barnevernet i Danmark, som er av samme art som de
norske. Fra Danmarks Børn har jeg senere hentet nedenstående punkt 18,
som jeg kilte inn rett etter punkt 17 fordi det passer best der.

I slutten av november 2010 har punkt 19 fått en liten utvidelse som
konkretiserer formålene med publisering.

Hvem som helst som finner noe nyttig i programmet, er naturligvis
velkommen til å bruke det hele eller deler av det som sitt eget!


Marianne Haslev Skånland
Bergen 29. november 2010


*




Barnets vern / barnevern


Norsk barnevern er i et alvorlig uføre.

Det verste er alle tvangsfjerningene og den øvrige tvangen som familier utsettes for under trussel om tvangsfjerning av barna hvis familien ikke går med på barnevernets tiltak. Istedenfor å hjelpe barn som lever under uakseptable forhold og familier som ber om hjelp, går barnevernet løs på familier som om foreldre er barnas fiender, og tar barna med tvang bort fra foreldrene som barna elsker og som elsker barna.

Til disse familiesprengningene bruker barnevernet et økende antall millioner, penger som anvendes til skade og ødeleggelse for barn istedenfor til hjelp, og som derfor er uten positiv virkning og blir et stadig større sluk.

Barnevernets ideologi bygger på rene spekulasjoner uten grunnlag i virkeligheten. Barnevernet vegrer seg innbitt mot å sette seg inn i den virkelige forskningen, som viser at det er katastrofalt dårlige prognoser for barn som settes i fosterhjem eller på institusjoner. Å være under barnevernets omsorg gir barn sterkt forhøyet sannsynlighet for:

• manglende opplevelse av lykke og mening under oppveksten, fordi barnet ikke får leve sammen med dem det har en naturgitt, gjensidig kjærlighet til og samhørighetsfølelse med,
• manglende deltakelse i slektens familieliv, med høytidsdager og begivenheter som gir fellesskap og naturlig basis for eget familieliv,
• manglende familie- og slektssamhørighet i voksen alder,
• skilsmisse og annen oppløsning av egen stiftet familie,
• aksjoner fra barnevernet som fjerner deres egne barn,
• å bli utsatt for mishandling og overgrep i fosterhjem / institusjon,
• dårlig utdannelse,
• arbeidsløshet,
• hjemløshet,
• tidlig uføretrygding,
• fysisk og psykisk sykdom,
• tidlig død, blant annet gjennom selvmord,
• alkoholmisbruk og stoffmisbruk,
• kriminalitet og fengselsstraff,
• generell opplevelse av mistilpasning og fiendtlighet overfor samfunnet.

Slike dårlige fremtidsutsikter gjelder også for barn som tas fra sine foreldre ved fødselen. Det er altså ikke foreldrenes behandling av barna før omsorgsovertakelse som er grunnen til dårlig utvikling.

Barnevernet bruker også ubeviste og direkte usanne påstander om både barn og foreldre, i sine rapporter, i fylkesnemnda og i retten. Barns egne ønsker om å være hos sin familie eller komme hjem til sin familie, blir oversett og motarbeidet av barnevernet. Barnevernet påfører barn under sin omsorg ytterligere lidelse ved å hindre at barnas sterke lengsel etter familien i noen grad kunne avhjelpes ved fri adgang for fosterbarn til å bestemme samvær med familien så ofte de selv vil.

*

Det som går under navn av barnevern i dag, svarer derfor ikke til navnet sitt. For å skaffe norske borgere et barnevern som verner og hjelper barn, trengs det en total renovasjon av barnevernet og en omlegging av retningslinjene som et barnevern skal arbeide etter. Viktige endringer må gjøres både i lovgivningen, saksgang og rettspraksis. Dette må gjøres på nasjonalt plan. Det er likevel mulig å gjøre omfattende forbedringer på kommunalt plan. En kommune bør sette i verk følgende tiltak:

1. Klientutvalg (KU) opprettes
Kommunen skal ha et klientutvalg som fullt ut skal være ansvarlig for det kommunale barnevernets handlinger og uttalelser. Klientutvalgets instruksjonsmyndighet overfor barnevernet skal ikke delegeres, hverken til barnevernet eller til andre instanser eller personer.

2. KU setter seg inn i relevant forskning
Klientutvalget pålegges som plikt å arbeide med å sette seg inn i, og oppdatere seg om, forskning (en del av den internasjonal) om hvordan det statistisk sett går med barn som underkastes barnevernets ulike tiltak. I denne plikten inngår å skille nøye mellom på den ene side undersøkelser, rapporter og lærestoff produsert av barnevernet selv og deres tilknyttede profesjoner, og på den andre siden faglitteratur som stammer fra pålitelig forskning utført med gyldig vitenskapelig metode mht statistikk, utvalg, kontrollgrupper, hypoteseoppstilling og hypoteseprøving.

3. KU instruerer barnevernet, med den pålitelige forskningen og sin plikt overfor kommunens innbyggere som grunnlag
Klientutvalget pålegges som plikt å legge den pålitelige forskningen til grunn for sine instrukser til barnevernet i enkeltsaker. Klientutvalget har plikt til hele tiden å være seg bevisst at deres og kommuneadministrasjonens overordnede oppgave ikke er å beskytte kommunens ansatte uavhengig av hva disse gjør, men å sørge for at kommunens innbyggere får service og tjenester som de har krav på fra kommunens ansatte og ikke opplever overgrep fra dem.

4. KU fører pålitelig og grundig kontroll med hver enkeltsak
Klientutvalget pålegges også å sette seg grundig inn i alle enkeltsaker, herunder innkalle så vel foreldre som barn i talefør alder til møte hvor hverken barnevernet eller eventuelle fosterforeldre, beredskapsforeldre, psykologisk sakkyndige eller andre utenforstående skal tillates å være til stede. Klientutvalget skal føre nøyaktig referat over familiens egen versjon av sin sak og undersøke om det fins bevis for hver enkelt av barnevernets påstander. Referatet skal forelegges foreldrene, og barn over en bestemt alder, til godkjenning eller korreksjon. Det skal gjøres båndopptak eller videoopptak, og familien skal ha kopier av disse.

5. KU sørger for umiddelbar avslutning av omsorgsovertakelser og hjemføring av barn som ønsker det
Det som i dagens situasjon haster mest, er å få hjem ethvert barn som er under kommunens omsorg og som selv vil hjem. For hvert enkelt barn under kommunens omsorg skal klientutvalget umiddelbart hente barnet til møte i klientutvalget. Likeledes skal klientutvalget kontakte barnas foreldre. Klientutvalget skal både holde samtale med barnet og foreldrene separat, og la dem være til stede sammen. Herunder skal klientutvalget få klarlagt om det er så at barn og foreldre ønsker gjenforening. Klientutvalget skal gjøre det helt klart for foreldre og især for barna at de ikke risikerer straff eller sanksjoner ved å velge å komme hjem. Klientutvalget skal påse at barn som ønsker å komme hjem, blir skjermet fra påvirkning, mishag, betingelser eller krav fra barnevernet og fosterforeldre/institusjonspersonale. Slik skjerming skal, der det overhode er mulig, skje gjennom at klientutvalget personlig bringer barnet hjem umiddelbart, og likeledes personlig drar til barnets tidligere oppholdssted i fosterhjem, beredskapshjem, institusjon eller annensteds, pakker barnets ting og besørger disse fraktet eller sendt til barnet. Eventuelle kjæledyr barnet har i fosterhjemmet/institusjonen, skal bringes til barnet umiddelbart.

6. KU søker aktivt innen familie eller familievenner hvis foreldrene ikke kan ta barnet hjem
Hvis det fins barn under kommunal omsorg som ønsker å komme hjem til sin egen familie men hvor foreldrene begge er døde, i fengsel, eller så alvorlig syke at de selv finner at de er ute av stand til å ha barnet boende hos seg for tiden, skal klientutvalget aktivt søke ut andre av barnets slektninger eller familiens nære venner som barnet ønsker å bo hos og som er villig til å ha barnet boende inntil foreldrene eventuelt kan ta barnet hjem til seg. I valget mellom flere slektninger/familievenner skal klientutvalget velge den/de som vil bidra i sterkest grad til at barnet så ofte som mulig og så ofte som barnet ønsker, får besøke eller være sammen med sine foreldre og øvrige slekt.

7. KU registrerer hjemføringen av barnet som hastevedtak og reiser sak om permanent hjemføring
Fordi særs uheldig lovgivning dessverre gjør det umulig for kommunen å uten videre oppheve et vedtak om at et barn er under barnevernets omsorg, skal klientutvalget registrere hjemføringen av barn som et akuttvedtak, og klientutvalget skal så umiddelbart reise sak for fylkesnemnd, eventuelt domstol, med påstand om at hjemføringen skal være permanent og at kommunens myndighet over barnet opphører. Ved føring av saken for fylkesnemnd/domstol skal kommunen gjøre det klart at fortsatt tilbakeholdelse av barnet utenfor egen familie er så skadelig for barnets situasjon, utvikling og fremtid at akuttvedtaket om midlertidig plassering av barnet i egen familie vil bli opprettholdt inntil permanent vedtak om det samme foreligger. Ved prosedering av saken skal kommunen ikke benytte kommuneadvokat eller andre advokater som tidligere har representert noen kommune i saker hvor kommunen har gått inn for omsorgsovertakelse eller andre tvangstiltak. Kommunen skal engasjere en advokat som ikke i noen tidligere sak har prosedert for omsorgsovertakelse, og som aktivt og uten reservasjon argumenterer for hjemføring. Alternativt skal klientutvalget selv fungere som kommunens prosessfullmektig ved tilbakeføringssaken. Kommunen skal ikke tillate barnevernet å møte som partsrepresentant i saken, det er klientutvalget som skal representere kommunen.

8. Rettsstatlige forhold innføres gjennom betaling av erstatning, oppreisning og nødvendig hjelp til familier som har vært splittet uten legitim grunn
I majoriteten av sakene har barn vært fjernet fra sin familie og sitt hjem uten gyldig og saklig grunn og holdt borte fra familien uten legitim grunn. I alle slike saker der det har vært truffet tiltak på basis av påstander om faktiske forhold og omstendigheter som senere viser seg å savne grunnlag, skal det som fast rutine betales oppreisning og erstatning, uten at de skadelidte barn og familier skal behøve å reise erstatningssak. Dette vil være analogt til utholdt varetekt i saker hvor vedkommende senere ikke blir straffedømt.

Betydelige midler frigjøres ved avvikling av den utstrakte fosterhjems- og institusjonsplasseringen som hittil har vært praktisert, og likeledes innspares store beløp til juridisk assistanse og saksomkostninger når tvangssaker skjæres ned til de få som det er reelt nødvendig å føre. Innsparte midler skal umiddelbart settes inn til hjelp for familier som får sine barn tilbakeført, samt til forskuttering av oppreisning og erstatning til barna og deres familier for deres lidelser. Som grunnytelse skal barna og familiene skattefritt tilføres det samme beløp som den barnetrygd som har vært tilbakeholdt eller overført til fosterfamiliers disposisjon i hele den tid et barn har vært under barnevernsomsorg. Klientutvalget utarbeider forslag til ytterligere kompensasjon som fremlegges for kommunestyret.

9. KU innfører prinsipper for sin saksbehandling av nye saker
Ved siden av tilbakeføring av barn som nå holdes borte fra sine familier, er det meget viktig å få kontroll over barnevernets fortsatte virksomhet og hindre nye uberettigede og skadelige omsorgsovertakelser. Klientutvalget skal derfor i alle saker der barnevernet akter å bruke tvang, behandle sakene i forkant, etter følgende prinsipper:

10. Kun reelle sakkyndig-uttalelser skal benyttes
Det skal ikke gjøres bruk av psykologfaglige utredninger eller vurderinger, da slike ikke har saklig eller vitenskapelig grunnlag. Sakkyndige somatisk-medisinske vurderinger kan benyttes for å klarlegge et barns medisinske behov for hjelp til foreldrene ved sykdom eller handikap hos barnet.

11. Sak om omsorgsovertakelse reises kun der det kan antas å foreligge beviselig, straffbar atferd fra foreldrene overfor barnet
Mishandling, overgrep eller skadelig grad av vanskjøtsel av barn er dekket av den alminnelige straffelov, og det er kun slik straffbar atferd fra foreldrenes side som skal kunne gi grunnlag for å reise sak om tvangsmessig omsorgsovertakelse. En slik omsorgsovertakelsessak føres uavhengig av en eventuell straffesak men det skal stilles analoge krav til sakens form og til bevisbarhet.

12. Kun etterforskning foretatt av politiet skal føre til at det reises sak om omsorgsovertakelse
Enhver påstand fra barnevernets side om slik straffbar atferd fra foreldrenes side skal etterforskes av politiet. Krav til klarlegging av påstandsinnhold skal være som standard i straffesaker. Påstandene skal spesifiseres: Hvem har begått den straffbare atferd, hva består den i, hvordan, når, hvor, over hvor lang tid er den begått. Dette vil være analogt med krav som stilles til en tiltalebeslutning i en ordinær straffesak. Kun hvis det finnes bevis som tilfredsstiller politiets vurderinger av straffbarhet og kan antas å ville føre til fellende dom i en rettergang, skal det kunne reises omsorgsovertakelsessak.

13. Barns viktige behov forøvrig dekkes ved assistanse til hjemmene
I alle andre tilfeller hvor forholdene for et barn ikke er fullt tilfredsstillende, skal barnevernet kun tillates å tilby realistisk hjelp av typer som familiene ønsker. I tillegg skal barnevernet støtte og assistere foreldre overfor f.eks skoler eller barnehager med å påtale uheldige forhold der som påfører et barn skade, plage eller lidelse.

14. Saksbehandling ved potensiell tvangssak
I en potensiell tvangssak skal foreldre og barn innkalles til møte i klientutvalget på tilsvarende måte som angitt i punkt 5, og det føres nøyaktig referat og gjøres opptak slik som angitt i punkt 4. Referat skal forelegges familien til godkjenning eller korreksjon.

15. Bortadopteringer foretas normalt ikke
Det skal ikke foretas bortadopteringer av barn under barnevernets myndighet, hverken til fosterforeldre eller til andre, unntatt i de sjeldne tilfellene hvor begge foreldre er døde og øvrig slekt ikke finnes. Prognosene for adoptivbarn er bedre enn de for fosterbarn, men også adoptivbarns prognoser er dårligere enn selv oppvekst under vanskelige forhold hos egne foreldre. Suksess eller mislykkethet i forholdet mellom adoptivbarn og adoptivforeldre ligner sterkere forholdet mellom partnere i parforhold enn forholdet mellom biologiske barn og foreldre. Også forskningen som viser dette underslås av barnevernet. Den uttalte politikk og lovgivning med å fremme bortadoptering av barn under barnevernet er nok en gang et dårlig skjult forsøk fra myndighetenes og barnevernets side på å velte over på foreldrene skyld for problemer som i realiteten skyldes at barnet er fratatt sin egen familie.

16. Barnevern og annet personale skal samarbeide med foreldre ved nødvendig institusjonsplassering av barn
I saker der et barn utviser så ustyrlig eller kriminell atferd at foreldrene selv mener de ikke makter å ha barnet boende hjemme, kan barnet plasseres mot sin egen vilje på institusjon for så lenge som foreldrene finner det nødvendig. I slike tilfeller skal både barnevernet og institusjonspersonalet samarbeide med foreldrene og fullt ut medvirke til at hyppigst og tettest mulig kontakt mellom barnet og foreldrene opprettholdes. Foreldrene har da rett til når som helst å oppsøke sitt barn, ha samvær med barnet, til å ha telefon- og brevkontakt med barnet, og til å oppheve institusjonsplasseringen.

17. Kontakt og samvær mellom uteplasserte barn og foreldrene skal ikke hindres
Barn som er plassert utenfor foreldrehjemmet skal ikke kunne hindres i å ha all den telefonkontakt de selv og deres foreldre ønsker, innbefattet over mobiltelefon. Det skal også være vanlige samvær mellom foreldrene og barna etter samme mønster som i barnefordelingssaker, minst én ettermiddag i uken og annenhver week-end.

18. Kontakt og samvær mellom uteplasserte barn og andre mennesker skal ikke hindres
Barn som er plassert utenfor foreldrehjemmet skal ikke kunne hindres i å ha all den normale kontakt med andre barn og andre mennesker som de selv og deres foreldre ønsker.

19. KU skal bistå familiene i å få offentliggjort barnevernssakene sine
Klientutvalget skal aktivt bistå familier som har vært gjenstand for omsorgsovertakelser eller andre negative handlinger fra barnevernets side, med å få offentliggjort barnevernssakene sine, såfremt familien ønsker dette. Offentliggjøring gir familiene som offentliggjør sakene sine, øket beskyttelse mot ny pågang fra barnevernet rettet direkte mot dem. Det bidrar dertil til øket kunnskap og innsikt hos befolkningen om barnevernets aktiviteter, noe som danner et nødvendig grunnlag for å kunne forandre barnevernet på sikt. Offentliggjøring setter samtidig befolkningen i øket generell alarmberedskap mot nye aksjoner fra barnevernets side i nåtiden.

Klientutvalget skal så langt det er mulig sørge for komparentopplysninger eller annen verifikasjon av både barnevernets og familiens versjon, eller bistå familien med å fremskaffe slik evidens.

Assistanse med publisering kan skje gjennom at klientutvalget støtter fremstøt overfor avisene, men hvis avisene ikke trykker familienes beretninger eller ikke gjør dette på en tilfredsstillende måte, skal klientutvalget besørge egne publikasjoner trykket og distribuert til befolkningen, på kommunens bekostning. Klientutvalget skal også bistå familiene med utlegging på internett og publisitet om dette.

Publisering foretatt av klientutvalget kan gjøres som et enkelt blad/tidsskrift, for eksempel 2 - 3 ganger i året når det foreligger aktuelle saker å publisere. I begynnelsen vil slik publisering koste kommunen en del. Etter hvert som barnevernets håndtering av saker blir brakt under kontroll, vil det imidlertid resultere i svært få omsorgsovertakelser og en økende mengde av saker der barnevernet gir positiv og forekommende hjelp som familiene ønsker. Da vil behovet for publisering av saker der familier har vært utsatt for utilbørlig behandling, bli beskjedent, og utgiftene gå tilsvarende ned.






*