*
Artikkelen ble først publisert den 10. august 2008 på
Forum.r-b.v.net
Den er uendret her.
Å forsvare barna når barnevern og politi vil ha dem
Av
Marianne Haslev Skånland
Norske myndigheters angrep på familiers
selvbestemmelsesrett er mange. Se for eksempel samlemappen
på BarnasRett:
Barn og foreldre som blir straffet for
opprør mot barnevernet.
Her er et nytt tilfelle:
Jæren: Truet barnevernssjef
For
å hindre at en slektning skulle havne i fosterhjem,
ringte 37-åringen til sjefen for barnevernet. .... Jæren
tingrett har dømt mannen til fengsel i 45 dager. Dommer
i saken var dommerfullmektig Kine Bråten, meddommere
Mona Nordbøe og Bjørn Moi.
Mannen er også dømt for å ha skallet ned en dørvakt på et
utested, men dette synes nærmest bagatellisert i forhold
til å ha satt seg opp mot barnevernets ødeleggelse av hans
familie?
*
Forholdene går mer og mer i den retning at barnevernsfolk
hevner seg på folk som i det hele tatt protesterer, og
anmelder slike opponenter så ofte de kan. Og dette støtter
rettsapparatet og andre myndigheter barnevernerne i, blinde
som de er for det elementære og uunnværlige i at mennesker,
akkurat som andre dyr som klarer å overleve i en farlig
verden, forsvarer og beskytter sine barn mot den fare det
er å bli fratatt sin egen familie.
Myndighetene er hysterisk redde for at foreldre skal kjempe
for å holde familien samlet. Derfor går de hardt på og
stiller for strafferett slike foreldre – og andre hjelpere
som forstår hvor viktig det er for barn å beholde
foreldrene og ikke komme på vidvanke. Gjennom en slik
straffeprosess får myndighetene både stigmatisert
opponentene for livet gjennom at de nå er "straffede
personer" i godtfolks øyne. Da vil folk ikke tro et ord de
sier om hvordan de og deres barn er blitt behandlet, og de
er dermed eliminert som informasjonskilder om myndighetenes
overgrep. Og meget viktig: myndighetene får påført dem så
store personlige belastninger at det er "godt håp" (i
myndighetenes øyne positivt) om å få sprengt familien
totalt og få kvittet seg med disse som hele tiden vil gjøre
det "vanskelig" for myndighetene og alle deres lakeier i
barnevernssystemet ved å kreve sine barn tilbake.
Minner det hele om noe? Å ja, det er til kjedsommelighet
gjenkjennelig fra alle slags diktatur-regimer. Også i
Nord-Korea blir helt små barn tvunget til å bo i offentlige
leirer hvor de er alene og ubeskyttet, hvor det foregår
grov indoktrinering, og hvor foreldrene hindres i annet enn
et sjeldent besøk. Forutsatt at foreldrene ikke opponerer
mot noe, da; men foreldrene vet at det blir ingen besøk
overhode hvis de ikke
sier ja til alt.
Indoktrinering begynte også hurtig i barnehager etter
kommunistenes inntog i Syd-Vietnam, og tilsvarende var det
i DDR.
Er det fortsatt mange som innbiller seg at Norge – hvor en
stadig økende andel av befolkningen er funksjonærer i
offentlig tjeneste eller på annen måte avhengig av det
offentlige for arbeid og inntekt – har vært garantert mot
diktatur? Tenk igjen!
*
Nå er det i seg selv avslørende for forholdene at
barnevernere stadig vekk "føler seg alvorlig truet".
Foreldre som utsettes for barnevernets "hjelp" til barna,
har en høyst virkelig grunn til å bli opprørt over
katastrofen som tvinges på familien, så når de prøver å
forsvare det kjæreste de har, nærmest uansett hvilke midler
de må gripe til, går alarmen naturligvis hos makthaverne.
Barnevernet vil naturligvis hevde at de heroisk
forsvarer barna
mot foreldre som
attpåtil er så "kriminelle" at de setter seg opp mot
"barnets beste". Og opinionen – og naturligvis
rettsapparatet – biter stort sett på barnevernernernes
martyr-mine her. Men legg merke til: Et meget stort antall
barn i barnevernets makt flykter hele tiden fra
barnevernets "omsorg" (Barn og familier på flukt fra
barnevernet). Når de blir store og
sterke og tenkende nok, truer de barnevernsarbeidere og
går til angrep på dem. De flykter hjem, hjem til
foreldrene, og de som tør, sier at det er hjem de vil
(se
"Barn og beslutninger"
av Nina). Det
taler sitt ganske tydelige språk om forskjellen mellom
den offentlige ideologi om det hjelpsomme barnevernet på
den ene siden, og barns virkelige beste på den andre.
*