*
11 mars 2020
Lovgivers ansvar
for å følge opp Lobben-dommen
Av
Marius Reikerås
• • • •
Nedenstående brev ble sendt til
Stortinget den 10 mars 2020, samme dag som ytterligere to
fellende dommer mot Norge i barnevernssaker ble avsagt ved
Den Europeiske Menneskerettsdomstol i Strasbourg.
Brevet er publisert her med avsenderens velvillige
tillatelse.
• • • •
Til
Kjell Ingolf Ropstads oppdragsgiver, Familie- og
kulturkomiteen,
samt øvrige representanter på Stortinget.
Kopi: Offentlig
Lovgivers
ansvar for å følge opp Lobben-dommen.
Vi befinner oss nå i en helt absurd situasjon, som følge av
at Ropstad,
som konstitusjonelt ansvarlig for krenkelsene Norge er
domfelt for, blant
annet i Lobben-saken, fortsatt nekter å etterleve EMDs
etablerte
reparasjonsprinsipper, ved at han nekter å tilbakeføre
barnet til sin
biologiske familie.
Og i mellomtiden, blir Norge dømt i EMD gang etter gang.
Sist i dag, den
10.3, der Norge, enstemmig, ble domfelt to ganger for brudd
på EMK
Artikkel 8.
Det betyr at Norge, bare det siste 1/2 år, er domfelt seks
ganger for
ekstremt alvorlige brudd på EMK Artikkel 8.
Fra dagens dom, Hernehult v Norge, er det klare føringer
til Lobben-
dommen som den norske stat, med vilje, fortsetter å krenke.
Her følger premiss 61 i Hernehult-saken, og det er ikke til
å misfortå:
"The general
principles applicable to cases involving child welfare
measures, including measures such as those at issue in the
present case,
are well-established in the Court's case-law, and were
recently
extensively set out in the case of Strand Lobben and Others
v. Norway
[GC], cited above, §§ 202-213, to which reference is made.
For the purpose
of the present analysis, the Court reiterates that regard
to family unity
and for family reunification in the event of separation are
inherent
considerations in the right to respect for family life
under Article 8 of
the Convention. Accordingly, in the case of imposition of
public care
restricting family life, a positive duty lies on the
authorities to take
measures to facilitate family reunification as soon as
reasonably
feasible. Moreover, any measure implementing such temporary
care should be
consistent with the ultimate aim of reuniting the natural
parents and the
child. The positive duty to take measures to facilitate
family
reunification as soon as reasonably feasible will begin to
weigh on the
competent authorities with progressively increasing force
as from the
commencement of the period of care, subject always to its
being balanced
against the duty to consider the best interests of the
child. The ties
between members of a family, and the prospect of their
successful
reunification will perforce be weakened if impediments are
placed in the
way of their having easy and regular access to each other
(ibid., §§ 205 and
208)."
Jeg viser også til A.S. mot Norge fra 17.12.19 og hvor det
heter:
"Moreover, the
Court must be assured that any absence of bonds between the
natural parents and the child is not because the
authorities did not take
any real measures to facilitate family reunification at a
meaningful point
in time (see, mutatis mutandis, Strand Lobben and Others,
cited above, §
208)."
"
.....and also taking account of the authoritie' positive
duty to take
measures to facilitate family reunification (see, mutatis
mutandis, Strand
Lobben and Others, cited above, §§ 208-209)."
Jeg stiller, i likhet med tidligere president i
EFTA-domstolen, Carl
Baudenbacher, samt flere internasjonale
menneskerettsjurister, store
spørsmål ved de råd Ropstad og statsministerens kontor får
fra sin
regjeringsadvokat, Fredrik Sejersted.
Jeg minner bare om at det er storkammeret som har felt dom
over Norge i
Lobben-saken, og at Trude og hennes sønn er og fortsatt
blir krenket av
den norske stat under EMK Artikkel 8.
Jeg minner om København-erklæringen fra 2018, hvor det
blant annet ble
understreket viktigheten av:
"20. A strong
political commitment by the States Parties to execute
judgments is of vital importance. The failure to execute
judgments in a
timely manner can negatively affect the applicant(s),
create additional
workload for the Court and the Committee of Ministers, and
undermine the
authority and credibility of the Convention system. Such
failures must be
confronted in an open and determined manner."
Nå må norske myndigheter snarest etterleve pålegget om å
stille de
krenkede som om krenkelsene aldri hadde skjedd.
For hver dag som nå går, så fortsetter Norge å bryte EMK
Artikkel 8, og
Artikkel 46.
Høyesterett har, i Rt. 2010 side 396 punkt 25 uttrykt seg
slik:
"Etter EMK
artikkel 46 nr. 1 er medlemsstatene forpliktet til «å rette
seg
etter Domstolens endelige dom i enhver sak de er parter
i»."
Artikkel 46 innebærer at medlemsstaten etter at krenkelse
er konstatert,
ikke bare plikter å avslutte en vedvarende krenkelse, men
også å reparere
følgene av krenkelsen så langt som mulig.
Dette er kommet til uttrykk i en rekke avgjørelser av EMD.
Jeg viser som eksempel til følgende uttalelse i dom 26.
februar 2004 i sak
Görgülü mot Tyskland (EMD-2001-74969) avsnitt 64:
"It follows,
inter alia, that a judgment in which the Court finds a
breach
imposes on the respondent State a legal obligation not just
to pay those
concerned the sums awarded by way of just satisfaction, but
also to
choose, subject to supervision by the Committee of
Ministers, the general
and/or, if appropriate, individual measures to be adopted
in their
domestic legal order to put an end to the violation found
by the Court and
to redress so far as possible the effects."
Bergen, den 10.3.20
Marius
Reikerås
**
Relatert:
Marius Reikerås:
Unøyaktigheter om EMD-dommene i kronikken
"Det biologiske prinsipp – tilbake som førende prinsipp
i barnevernet?"
MHS's
hjemmeside, 29 desember 2019
Anita
Skippervik:
La oss ordne opp i det stille, slik at
ingen merker det
MHS's
hjemmeside, 26 februar
2018
Øivind
Østberg:
Et sviende prestijenederlag for den
"humanitære stormakten"
MHS's
hjemmeside, 23 november
2019
Roy
Magne Kanestrøm:
Norges håndtering av sakene i
EMD
MHS's
hjemmeside, 15 februar
2020
Fellende dommer mot Norge i EMD
i barnevernssaker:
Pedersen and others v.
Norway
European
Court of Human Rights, 10 March 2020
Hernehult v. Norway
European
Court of Human Rights, 10 March 2020
Abdi Ibrahim v.
Norway
European
Court of Human Rights, 17 December 2019
A.S. v. Norway
European
Court of Human Rights, 17 December 2019
KO and VM v. Norway
European
Court of Human Rights, 19 November 2019
Grand Chamber judgment (key case):
Strand Lobben and others v.
Norway
European
Court of Human Rights, 10 September 2019
Grand
Chamber hearing:
Strand Lobben and Others v. Norway (no.
37283/13)
European
Court of Human Rights, 17 October 2018
Jansen v. Norway
European
Court of Human Rights, 6 September 2018
Johansen v. Norway
European
Court of Human Rights, 27 June 1996
*