*



15 september 2019




Knusende nederlag for Norge
i Menneskerettsdomstolen (EMD)
– Barnevern


Av Bjørn Bjøro,
tidligere ansatt i barnevern


• • • •
Artikkelen ble publisert på Verdidebatt.no den 12 september 2019
og i Vårt Land den 13 september.
Den er trykket her med forfatterens velvillige tillatelse.
• • • •



Regjeringsadvokaten forsøkte overfor Menneskerettsdomstolen (EMD) sitt Storkammer med 17 dommere å argumentere med at domstolen skal redusere sin innflytelse til bare å ta for seg prosessuelle spørsmål og ligge unna alt som har med fakta å gjøre.


Lobben-saken

I sin dom av 10.09.2019 var domstolen ikke villig til dette. Den norske regjeringen led et sviende nederlag ved at 13 av 17 dommere dømte Norge for brudd på menneskerettighetene i den såkalte Lobben-saken. Hun opplevde å få tvangsadoptert sitt eldste barn og bli nektet å se det på 8 år, og lever i ekteskap og med sine to yngre barn.

EMD er overordnet lokalt norsk rettsvesen, og Norge skal følge dommer avsagt i EMD. Trude Lobben håper å få barnet sitt tilbake. Men regjeringsadvokaten antyder omkamp, slik norsk tradisjon har vært. Om litt tid vil nok barnets tilknytning til fosterforeldrene bli trukket fram. Det er et reelt argument, men norsk rettsvesen og norske psykologer har hatt for lite kunnskap om og lagt for lite vekt på den biologiske tilknytningen, og også hvordan bortadopterte reagerer når de blir eldre.


Stormløp mot Norge

Trude Lobben tapte først i EMD ved den ordinære behandlingen, da Norge vant med 4 mot 3 dommere, med en norsk dommer på vippen. Det unike er for det første at EMD deretter bestemte at saken skulle opp for Storkammeret med 17 dommere. Det andre er at avstemningen, offentliggjort 10.09.2019, fant sted i slutten av mai, og at EMD bestemte i juni at 16 nye saker mot Norge innenfor barnevern skal behandles i EMD.

Domstolen har altså lagt opp til et stormløp mot Norge. Sakene dekker et bredt spekter innenfor barnevern, og det er grunn til å regne med at utvelgelsen er gjort med omhu. Norge må nå svare på hver enkelt sak, og så vil tiden vise hvilke av disse sakene som kommer opp til hovedforhandling og hvor det blir dommer.

Vanligvis blir dommer avsagt og sendt ut. Men EMD valgte nå å innkalle partene til full publisering i domstolen. Dette understreker at EMD vil legge ekstra tyngde bak sin avgjørelse og signalisere alvor også for andre saker mot Norge angående barnevern.


Progressive krefter

Jeg har arbeidet 10 år i det tunge barnevernet og senere på fritiden hjulpet til i enkelte saker. Jeg er ikke forbauset over at EMD nå slår ned på deler av norsk barnevern. Jeg skriver deler av, for det finnes også progressive krefter i barnevern. Kongsberg er et strålende eksempel hvor ny barnevernleder endret til å være tett på foreldrene, deres familienettverk og annet nettverk. På den måten reduserte de akuttvedtak med 90 %, og der det ble nødvendig å plassere ble det i kjent nettverk. Vi vet at akuttplassering er svært skadelig og traumatisk for barn.

Kongsbergs metode gir langt færre negative virkninger, er mye mer humant og gir langsiktig lavere omkostninger for samfunnet. Men det krever en ubehagelig omstilling som det blant mange ansatte vil være motstand mot. Til tross for dette har statlige føringer kommet, etter min oppfatning for svakt foreløpig, i den progressive retningen. Oslo hadde en nedgang i akuttplasseringer i 2018 med ca. 25 % sammenliknet med de tre foregående årene og for første gang en nedgang i utgiftene til barnevern. Oslo hadde også vesentlig færre saker i Fylkesnemnda og i tingretten enn årene før. Dette er et signal om et mindre konfliktorientert barnevern.


Penger nok

Mine fagforeningskolleger, stort sett på venstresiden, presser på for å få flere ressurser. Jeg sier til mine sosialdemokratiske partifeller at samlet sett er det penger nok i systemene. De må brukes riktig, og her har høyresiden i politikken faktisk rett. Det er neppe riktig bruk å anvende millionbeløp for å få til tvangsadopsjon og bryte alle bånd til biologisk familie, når god kontakt til beste for barnets langsiktige interesse kan forsterkes.

Dersom den skadelige bruken av penger kunne stoppes, og midlene i stedet anvendes i progressiv retning, slik Kongsberg gjør, ville vi fått et langt bedre barnevern. Det fortjener både barna og familiene.



**




Dommen:
Grand Chamber:
Case of Strand Lobben and others v. Norway
European Court of Human Rights /
Cour européenne des droits de l'homme,
Strasbourg, 10 September 2019


Asle Hansen, journalist:
Dommen som kan endre barnevernet
Dagbladet, 13 september 2019


Gro Hillestad Thune, menneskerettsjurist,
tidligere dommer i Menneskerettskommisjonen i EMD:
Frykten for barnevernet
nrk, 13 september 2019





*