*
15
september 2019
Knusende
nederlag for Norge
i Menneskerettsdomstolen (EMD)
–
Barnevern
Av Bjørn Bjøro,
tidligere ansatt
i barnevern
• • • •
Artikkelen
ble publisert
på Verdidebatt.no den 12 september 2019
og i Vårt
Land den 13 september.
Den er trykket her med forfatterens velvillige
tillatelse.
• • • •
Regjeringsadvokaten forsøkte overfor Menneskerettsdomstolen
(EMD) sitt Storkammer med 17 dommere å argumentere med at
domstolen skal redusere sin innflytelse til bare å ta for
seg prosessuelle spørsmål og ligge unna alt som har med
fakta å gjøre.
Lobben-saken
I sin dom av 10.09.2019 var domstolen ikke villig til
dette. Den norske regjeringen led et sviende nederlag ved
at 13 av 17 dommere dømte Norge for brudd på
menneskerettighetene i den såkalte Lobben-saken. Hun
opplevde å få tvangsadoptert sitt eldste barn og bli nektet
å se det på 8 år, og lever i ekteskap og med sine to yngre
barn.
EMD er overordnet lokalt norsk rettsvesen, og Norge skal
følge dommer avsagt i EMD. Trude Lobben håper å få barnet
sitt tilbake. Men regjeringsadvokaten antyder omkamp, slik
norsk tradisjon har vært. Om litt tid vil nok barnets
tilknytning til fosterforeldrene bli trukket fram. Det er
et reelt argument, men norsk rettsvesen og norske
psykologer har hatt for lite kunnskap om og lagt for lite
vekt på den biologiske tilknytningen, og også hvordan
bortadopterte reagerer når de blir eldre.
Stormløp mot Norge
Trude Lobben tapte først i EMD ved den ordinære
behandlingen, da Norge vant med 4 mot 3 dommere, med en
norsk dommer på vippen. Det unike er for det første at EMD
deretter bestemte at saken skulle opp for Storkammeret med
17 dommere. Det andre er at avstemningen, offentliggjort
10.09.2019, fant sted i slutten av mai, og at EMD bestemte
i juni at 16 nye saker mot Norge innenfor barnevern skal
behandles i EMD.
Domstolen har altså lagt opp til et stormløp mot Norge.
Sakene dekker et bredt spekter innenfor barnevern, og det
er grunn til å regne med at utvelgelsen er gjort med omhu.
Norge må nå svare på hver enkelt sak, og så vil tiden vise
hvilke av disse sakene som kommer opp til hovedforhandling
og hvor det blir dommer.
Vanligvis blir dommer avsagt og sendt ut. Men EMD valgte nå
å innkalle partene til full publisering i domstolen. Dette
understreker at EMD vil legge ekstra tyngde bak sin
avgjørelse og signalisere alvor også for andre saker mot
Norge angående barnevern.
Progressive
krefter
Jeg har arbeidet 10 år i det tunge barnevernet og senere på
fritiden hjulpet til i enkelte saker. Jeg er ikke forbauset
over at EMD nå slår ned på deler av norsk barnevern. Jeg
skriver deler av, for det finnes også progressive krefter i
barnevern. Kongsberg er et strålende eksempel hvor ny
barnevernleder endret til å være tett på foreldrene, deres
familienettverk og annet nettverk. På den måten reduserte
de akuttvedtak med 90 %, og der det ble nødvendig å
plassere ble det i kjent nettverk. Vi vet at
akuttplassering er svært skadelig og traumatisk for barn.
Kongsbergs metode gir langt færre negative virkninger, er
mye mer humant og gir langsiktig lavere omkostninger for
samfunnet. Men det krever en ubehagelig omstilling som det
blant mange ansatte vil være motstand mot. Til tross for
dette har statlige føringer kommet, etter min oppfatning
for svakt foreløpig, i den progressive retningen. Oslo
hadde en nedgang i akuttplasseringer i 2018 med ca. 25 %
sammenliknet med de tre foregående årene og for første gang
en nedgang i utgiftene til barnevern. Oslo hadde også
vesentlig færre saker i Fylkesnemnda og i tingretten enn
årene før. Dette er et signal om et mindre
konfliktorientert barnevern.
Penger
nok
Mine fagforeningskolleger, stort sett på venstresiden,
presser på for å få flere ressurser. Jeg sier til mine
sosialdemokratiske partifeller at samlet sett er det penger
nok i systemene. De må brukes riktig, og her har høyresiden
i politikken faktisk rett. Det er neppe riktig bruk å
anvende millionbeløp for å få til tvangsadopsjon og bryte
alle bånd til biologisk familie, når god kontakt til beste
for barnets langsiktige interesse kan forsterkes.
Dersom den skadelige bruken av penger kunne stoppes, og
midlene i stedet anvendes i progressiv retning, slik
Kongsberg gjør, ville vi fått et langt bedre barnevern. Det
fortjener både barna og familiene.
**
Dommen:
Grand Chamber:
Case of Strand Lobben and others v.
Norway
European
Court of Human Rights /
Cour européenne des droits de
l'homme,
Strasbourg, 10 September 2019
Asle Hansen, journalist:
Dommen som kan endre
barnevernet
Dagbladet,
13 september 2019
Gro Hillestad Thune, menneskerettsjurist,
tidligere dommer i Menneskerettskommisjonen i EMD:
Frykten for
barnevernet
nrk,
13 september 2019
*