*



12.02.1997 / 10.10.2013





Hva foregikk på Bloody Sunday?

Av Marianne Haslev Skånland

***
Artikkelen sto publisert i debatt-seksjonen i Bergens Tidende den 12. februar 1997.
***


Den 2. februar hadde Kristin Kvalvaag og Kjersti Kambestad en interessant kronikk om Nord-Irland. De har sikkert langt på vei rett når det gjelder hva slags vurderinger og følelser som kan få folk til å slutte seg til organisasjoner av typen IRA. Men er saksfremstillingen av hendelsene på Bloody Sunday (Den blodige søndagen) helt riktig?

Jeg har ikke lest Widgery-rapporten eller beskjeftiget meg med irske spørsmål. Jeg skal derfor ikke forsøke å forsvare noe bestemt standpunkt i saken. Spørsmålet om hvilken informasjon som når oss, og hvordan, kan imidlertid ha almen interesse.

Flere av de forhold Kvalvaag og Kambestad omtaler er nevnt i Keith Simpsons selvbiografi
Forty Years of Murder (Førti år med mord) fra 1980. Simpson er en rettsmedisiner som ble oppnevnt til å granske de rettsmedisinske undersøkelsene som var blitt gjort på åstedet og ved obduksjon, for å være sakkyndig vitne ved Widgery-tribunalet. Simpsons lettleste og spennende bok gir nok inntrykk av en selvbevisst person, og han er naturligvis engelsk. På den annen side virker han ikke slurvet eller unøyaktig, han ble brukt som rettsmedisiner av Scotland Yard så vel som av forsvarsadvokater i en årrekke, han ble tilkalt til saker i utlandet, har skrevet en lærebok i rettsmedisin, og har forelest flere steder i utlandet (bl.a i Bergen i 1973).

Kvalvaag og Kambestad sier om et sentralt spørsmål: "Verken han (Donaghey) eller de 12 andre som døde var bevæpnet". "Fallskjermsoldatene rykket deretter frem mot det de senere påsto var identifiserbare våpenmenn." "Ved å slå ned en fredelig marsj med våpen oppnådde britene å ..."

Simpson skriver (min oversettelse): "Seks av de døde mennene hadde imidlertid kruttspor etter avfyring på hendene sine: også de hadde avfyrt skudd, skjønt ingen skytevåpen ble funnet på dem eller nær dem der de lå døde." Andre må altså nødvendigvis ha fjernet skytevåpnene, og motivet kan vanskelig tenkes å være noe annet enn å få det til å fremstå som om de døde hadde vært ubevæpnet. Skuddene som drepte dem var avfyrt på langt hold. De dødes klær og kropper hadde ingen slike partikler eller merker som de ville hatt hvis skudd var blitt avfyrt mot dem på nært hold eller de hadde vært i slåsskamp.

Jeg har også tidligere hørt at mange irske katolikker mener demonstrasjonen på Bloody Sunday var ubevæpnet og fullstendig rolig inntil de britiske soldatene skjøt. Simpson sier (min utheving): "En borgerrettsforbunds-marsj, holdt i Bogside-distriktet på tross av offisielt forbud, var blitt
etterfulgt av opptøyer, som ble brutt opp av fallskjermsoldater: de ble gitt ordre til å skyte." Jeg leser dette slik at selve borgerrettsdemonstrasjonen var rolig, men ikke fortsettelsen. Hvis obduksjonsresultatet med krutt på de dødes hender er riktig og sannferdig rapportert, har hele forløpet altså ikke vært fullt så ikkevoldelig og fredelig som det er blitt hevdet.

Hvis så er tilfelle, kan det vanskelig ses som sensasjonelt om soldater hadde tatt plass høyt oppe hvor de kunne antas å få bedre oversikt over hva som foregikk. Og når de så får ordre om å skyte, virker det ikke forbrytersk at de, ved kikkertsikte eller på annen måte, søker ut de individer som særlig står for opptøyene, især de som selv bruker våpen. Det kunne vel ikke regnes som bedre om soldatene hadde stått nede i menneskemengden og skutt rundt seg på hvem som helst? Simpson skriver: "Der var intet som tydet på at skuddene hadde vært avfyrt tilfeldig/skjødesløst", og "I alle unntatt ett av de 13 tilfellene var døden forårsaket av ett enkelt skuddsår."

Lord Widgery, som ledet tribunalet, var Lord Chief Justice (justitiarius for en avdeling av High Court of Justice). Simpson beskriver ham som "så åpenbart rettferdig av innstilling som noen av de fire Lord Chief Justices jeg har avgitt vitneprov for". Da faren til en av de drepte, Wray, under høringen kritiserte tribunalet fordi Lord Widgery hadde vært britisk soldat, svarte Widgery alvorlig: "Jeg respekterer Deres mening, og De har full rett til å ha den. Jeg skal gjøre mitt beste for å gjennomføre undersøkelsen på riktig vis." Simpson sa ved avhøret at syv av mennene hadde stått oppreist da de ble truffet. Lord Widgery - ikke advokatene - spurte da om skuddvinklene ikke like gjerne kunne tyde på at dødsofrene hadde ligget på bakken da de ble skutt, og Simpson kunne bare bekrefte at det var fullt mulig.

Disse detaljene tyder ikke på at Lord Widgery prøvet å lede noen dekkoperasjon.Men jeg er naturligvis klar over at nasjonale og politiske følelser og holdninger kan blinde de fleste av oss.

Hvis irske katolikker mener at ovenstående er usant, at Widgery-rapporten uttaler seg usannferdig om at det var opptøyer og om at 6 av de 13 drepte selv hadde avfyrt skudd, er det høyst forståelig at de ønsker rapporten omstøtt. Men i så fall er det uheldig når den informasjonen vi får om dette, så vidt meg bekjent ikke åpent sier at de tror obduksjonsresultatet er galt eller falsk, men isteden presenterer som selvsagt og ubestridt faktum at demonstrantene var ubevæpnet og fredelige. Dette bidrar nettopp til slik mytedannelse som Kvalvaag og Kambestad beskriver. Løftet opp på et mystisk plan blir hendelsen selv ofte utilgjengelig for videre saklig undersøkelse og diskusjon, og motforestillinger avvises på følelsesmessig grunnlag. Hva hendte egentlig på Bloody Sunday?


*


2013:

En senere granskning, The Saville Inquiry i 1998, hevder at de som ble skutt, var ubevæpnet, se

Bloody Sunday (1972)
Wikipedia

  

















*