*
23 januar 2017
Styrk familien
og dens vern
Av Lars Arne
Høgetveit
• • •
Artikkelen sto publisert
i Østlands-Posten den 11 januar
2017.
Den er trykket her med forfatterens velvillige tillatelse.
• • •
Familien
og dens sameksistens er det helt avgjørende for nasjonens
fremtid – nedbygges og ødelegges den forvitrer nasjonens
fundament. Systemer som underminerer familien bør rykkes
opp med rot og nye gode systemer, om de er nødvendige, på
plass. I saken omtalt i denne artikkelen vil en sterkt mene
at Barnevernloven bør oppheves og et familierådgivnings- og
familiehjelpekontor etableres (og politiet overta de
alvorlige sakene) – samtidig må staten settes på plass slik
at den stopper den systematiske ødeleggende påvirkningen på
barn og voksne. Det er etter hvert et betydelig antall
eksempler på at Barnevernet lar foreldre og barn «ligge
igjen i rennesteinene» etter at de ikke undersøkte saker
godt nok, grovt feilvurderte informasjon eller rett og
slett gjorde ett vedtak på pervertert statsideologisk
grunn. I dag er systemet rundt Barnevernet slik at hvem som
helst kan sende inn anonyme bekymringsmeldinger, saker er
unntatt offentlighet og i realiteten også unntatt rettslig
prøving i domstolene de første uker/måneder. Staten kan i
prinsippet på denne måten arrestere alle voksne,
midlertidig ta over omsorgen for alle barn og også gå
fysisk inn i ethvert norsk hjem.
I Østlands-Posten 29.12.16 fronter Aps stortingsrep.
Steinar Gullvåg sosialismens ødeleggende familiepolitikk
med en overskrift slik: «Barnevernet må styrkes» i en
politisk korrekt tone. Advokat Kvilhaug, som var borti
barnevernsaker over mange lange år, skrev rundt
2000-tallet: "Barnevernet knuser familiene…" Lege og
nestleder i helse- og sosialkomiteen Kjersti Toppe (Sp)
uttaler fra Stortingets talerstol 25.10.16 i et spørsmål
til Barne- og likestillingsminister Solveig Horne om
«Glassjenta» (søk i Google), hun som Barnevernet i flere
fylker mishandlet (rundt 84 overgrep!) og ødela over 2 år,
følgende: "Glassjenta-saken viser ikke systemsvikt i
barnevernet. Den viser svik satt i system." Horne sa så: –
Glassjenta-granskingen kommer til å endre hele
barnevernstjenesten i framtida, sa Solveig Horne til
Stortinget.» Intet tyder på det foreløpig, man ønsker bare
å plastre på verkebyllen.
Advokat Erik Bryn Tvedt i Sandefjord avslutter slik i
Aftenposten 29.07.2016: «Det er farlig å overlate så
viktige avgjørelser til et forvaltningsmiljø. Straks et
akuttvedtak er fattet har barnevernet en egeninteresse i å
få bekreftet at akuttvedtaket var riktig. Bare en liten del
av grove feil kommer offentligheten for øre – og det kan vi
takke utenlandske medier for!»
Advokat Costea, med-signert av 103 advokater fra 4
kontinenter, skrev 13.05.16 brev til Erna Solberg om
Naustdalsaken – der han påviser brudd på religionsfriheten
m.fl. menneskerettigheter. Først ved et slikt
internasjonalt press slippes de 5 barna hjem igjen til sine
foreldre inkl diebarnet som ble tatt 3 mnd. gammelt, men nå
ville ikke barna lenger bo i Norge, så enn så lenge har de
flyttet til Romania. Det fortelles også fra ulike deler av
landet at barnefamilier, bl.a. fra Romania men også norske,
flytter ut av Norge av frykt for barnevernet.
*
I
menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg ligger nå sju (7!)
saker om norsk barnevern, det skal være helt unikt. Og
06.09.16 kom leder av den norske delegasjonen til
Europarådet med en oppsiktsvekkende nyhet: Europarådet skal
granske det norske barnevernet. For ikke å glemme de mer
enn 150 fagfolk som i juni 2015 skrev en alvorlig
bekymringsmelding om norsk barnevern til statsråd Horne.
I Norge dukker det månedlig opp nye overgrepssaker fra
norsk barnevern, utført av barnevernet. Den dagen det
virkelig sprekker for denne destruktive familiepolitikken
er den dagen ansatte i barnevernet virkelig begynner å
snakke åpent og varsler internt fra, eller muligens at
sakene fra Strasbourg begynner å gå i dybden. Det som skjer
er en ulykke også for de barna som har et behov for hjelp,
for det er et stort ressurssløseri, samtidig en ulykke for
de voksne/barn som ble traumatisert uten grunn. En annen
sak som nå kommer til overflaten er at mange fosterbarn
ønsker seg hjem – men nektes det. En tredje sak er de rundt
500 barna som av Barnevernet er plassert langt fra sitt
hjemmemiljø, der ensomheten er stor – for å fylle opp tomme
plasser i institusjoner!
*
Så 03.01.17
kommer denne meldingen fra Polen: "Det polske
justisdepartementet er i ferd med å utarbeide en ny lov som
skal være til hjelp for polske foreldre som blir utsatt for
overgrep fra barnevernet i land utenfor Polen. Under en
nylig avholdt pressekonferanse kunngjorde statssekretæren i
Justisdepartementet, Michael Wojcik, de nye tiltakene, og
pekte spesielt på problemer med Norge, Storbritannia og
Tyskland, skriver den polske nettportalen niezaleza."
For den som tror at systemet er begrenset i omfang kan jo
lese følgende: Barnevernets totale brutto driftsutgifter i
det kommunale barnevernet var 11,8 milliarder i 2015. Det
var 5 296 årsverk og det ble sendt inn til barnevernet
ca 54 000 bekymringsmeldinger på ca 48 000 barn i
Norge! I tillegg kommer ca 7 milliarder på statlig nivå.
På Romerike er et av disse barna og han har ikke tørt gå på
skolen siden 4 klasse, etter at Barnevernet da tok han, nå
er de enste han stoler på sine foreldre Karianne Asla Løke
og Espen Løke. Sønnens feiltrinn var at for å slippe ei
svært så innpåsliten lærerinne, slo han ei plate om sin
far.
*
Det er et
argument som går igjen, at det er så mange alvorlige saker.
De sakene skal en selvsagt ta tak i, men er det de som
preger statistikken - selv om en skal tenke enkelt barn når
overgrep skjer? Bufetat skriver: "Foreldrenes manglende
foreldreferdigheter er den dominerende årsaken til at nye
barn kom inn i barnevernet i 2015."
Sakene er mange etter hvert, med mange traumatiserte barn
og foreldre og som nok er helt ubegrunnet utsatt for
statens barnevern (og også legger beslag på svært mye
ressurser i Barnevernet) med bakgrunn i uttalelsene under
fra Lars Smith. Professor emeritus ved Psykologisk
institutt i Oslo Lars Smith (som nok har undervist flere
tusen i barnevernet bl.a. gjennom lærebøker) skrev en
kronikk i Morgenbladet 19.06.15 der han uttaler noe han
benevner som et nytt juridisk prinsipp: «Det er bedre at 10
uskyldige foreldre utsettes for omsorgsvedtak, en at et
lite barn vokser opp med vold, rus eller overgrep.»
Prinsippet om å pågripe og traumatisere kanskje 20
uskyldige barn og 20 foreldre for å hjelpe det ene barnet
som virkelig trengte hjelp er uhyrlig i en rettsstat (og
fremsatt av en av landets fremste eksperter på barns
adferd), men fremsatt som en statsideologi. Det er ikke
underlig at norske foreldre frykter Barnevernet mer enn å
få en atombombe i hodet – det siste er svært usannsynlig.
Kulturmarxismen, med sine røtter i Frankfurterskolen, har i
mange generasjoner arbeidet hardt med ideologisk
samfunnsendring, en kulturrevolusjon. Familien er et
hatobjekt fra deres side (den minner dem om Skapelsen i 1.
Mosebok og Guds vilje med mennesket inkl De Ti Bud og
Frelse fra den personlige Synd i Jesus Kristus), derfor
skal begreper som «far», «mor», «kjønn», «familie» med far
og mor i stor grad bekjempes både i ord og lovverk. Et
begrep som «foreldrerett» liker man ikke, for staten har i
prinsippet den retten – mener de. Vi kjenner slike
totalitære tanker fra andre ideologier, beslektet med
sosialismen. Motsatsen er profeten Mika der han taler om
mor og hjemmet i kp 2, 9 "Mitt folks kvinner driver dere ut
av de hjem som var deres lyst; fra deres små barn tar dere
for alltid bort den pryd jeg har gitt dem, - ". Det er nok
å nevne en liten kritikk av barnehagene som institusjon, så
kommer motangrepene over en lav sko – selv om
dokumentasjonen på faren for mulig separasjonsangst og høye
nivå av stresshormon i blodet for småbarna, er meterhøy og
med fare for senskader.
Men la meg stille et helt sentralt spørsmål: Når staten
over mange år har tillatt så mye destruktiv påvirkning av
barn, som pornografi/voldsfilmer, tillater farlig høyt nivå
med stresshormon i barna i start av barnehagen, godtar
utvikling av separasjonsangst på små barn, legger til rette
for skilsmisser som rammer barna svært hardt, lager et
samfunnssystem som sliter ut mange fedre/mødre blant annet
ved å sette barna opp mot foreldrene etc - hvorfor har den
samme stat et barnevernsystem som skal være «til beste for
barna», men ødelegger barna i mye av sine andre systemer?
Hvor vil staten føre oss?
Ett grelt eksempel på det er bruken av animasjonsfilmen
«Sinna Mann» som barn i barneskolen ned til 8-9 år må se på
som offisiell informasjon fra Barnevernet – det finnes
voksne som også lar seg skremme av denne type «info» (ett
uhyre av en voldelig far, med meget sterke
voldsscener/effekter!) - som ble laget i 1986 få år før
Bjugnsaken dukket opp! Et enda mere grelt eksempel er
bruken av en animasjonsfilm med to pedofile scener! Den
heter «Trøbbel» og brukes ned i 2. klasse (6-7 år) i
grunnskolen! Barn introduseres for pedofili i
skole-oppstarten! Overgrep beskriver best det å vise slike
filmer for barn - om en tenker objektivt til barnas beste,
mens foreldreansvaret midlertidig er overlatt til lærerne.
Kan en del av denne påførte statlige perversjonen være
medvirkende til at noen begår overgrep senere, fordi man i
tidlig alder perverteres?
Det er ikke vanskelig, men svært naturlig, å forstå at
sosialister m.fl. ønsker et system som går inn under huden
på familiene etc. Fryktsamfunnet alà Stasi i tidligere DDR
er et effektivt verktøy for å nå sine mål, mens de samme
barna må leve opp i et samfunn der staten fyller dem med
destruktive opplevelser rett inn i et sårbart barnesinn.
Det henger ikke på greip og står ikke til troende at det er
«til det beste for barna» - det bl.a. Steinar Gullvåg
prediker, for bevisene på det motsatte er
overveldende.
*