*


6 april 2017




Merete Nykrem, Ålesund PDK (Partiet De Kristne): 
Barnevernet - en trussel eller et vern? 

Som mamma til tre barn og et fortsatt bankende morshjerte til nå tre voksne barn, stiller jeg spørsmål til den makt barnevernet har fått i dagens samfunn. 



• • •
Artikkelen er publisert i avisen Norge IDAG den 5 april 2017.
Den er trykket her med forfatterens sjenerøse tillatelse.
• • •


Jeg har vært vitne til scener som ikke kan kalles annet enn overgrep fra staten sin side, sett fra en meddommerposisjon i det norske rettsvesen. Jeg har sett utslåtte foreldre som kjemper for barna sine, som har blitt nappet ut av familien på en brutal måte, uten at de har noe å stille opp med. De står avkledd igjen og bruker sine siste krefter til å opptre uten lyte som det forventes inne i en rettssal.

Og tro meg, det har ikke vært et fnugg av bevis som tilsier at disse barna har vært utsatt for noe som skulle tilsi at de skulle bli fjernet fra hjemmet. Det har utelukkende vært overivrige pedagoger og sakkyndige som av en eller annen grunn ikke evner å verdsette familiestrukturen. De leverer en rapport som dømmer mor og far ned i søla for deretter å ønske dem «Lykke til», før de forlater rettssalen.

I de norske rettssaler er morskjærlighet og biologiske bånd fremmedord, og prøver du deg med slike uttrykk, blir du sett på som en oppkomling som sitter fast i en annen tidsalder. Og det er vel mulig, men jeg vet at denne mors- og farskjærligheten sjelden kan erstattes. Men vårt barnevern vil gi dem nye psykologiske foreldre, de biologiske avspiser vi med maksimum et samvær på 4 x 4 timer pr. år. Og dette fremmer makta mens de selv vandrer ut til sine trygge, gode hjem og innbiller seg at de har gjort samfunnet en god gjerning. Nå har disse skadeskutte barna fått nye psykologiske foreldre som kan gi dem god kognitiv og emosjonell utvikling, og dermed kan bli gode samfunnsborgere og yte tilbake til samfunnet på sikt.

Men er verden så svart/hvit? Er det så enkelt? Hva skjer med disse barna når de blir kidnappet ut av sine hjem uten skånsel, uten at de helt vet hvorfor, men de aner at det er noe de har forårsaket.

Det er behov for en stor snuoperasjon i det norske barnevern i dag. Barnevern må erstattes med familievern og det må bli slutt på å splitte og rive opp familier som er i sårbare situasjoner.

Det må en holdningsendring til for å snu denne utviklingen. Hadde barnevernet kikket inn i mitt til tider kaotiske hjem, når det sto på som verst, både ved samlivsbrudd, skilsmisser, død og kriser, så hadde de nok lurt på hvor de skulle begynne for å få orden i rekkene. Noen sår sitter vi igjen med, men hadde noen splittet oss i tillegg, da hadde jeg ikke hatt så mye å kjempe for. Staten eier ikke barna våre og familien må få tilbake sin rettmessige plass i samfunnet. Familie er biologiske bånd. Familie er mer enn mamma og pappa. Det er tanter og onkler, bestemor og bestefar, agapekjærlighet, konflikter, sårbarhet, trygghet, rammer og grenser, og sist, men ikke minst, en uvurderlig plattform for livet som ligger foran.

Dersom du ønsker forandring i det norske barnevernet og du mener at familien har en viktig posisjon i samfunnet, må du stemme Partiet De Kristne (PDK) til årets stortingsvalg. Familien og dens suverenitet er en av kjernesakene til partiet og vi vil jobbe for at familien med mor, far og barn får igjen sin status i samfunnet.

Familien er ikke til for å tjene staten men staten er til for å tjene familien!


* *


Se også

To møter med norsk barnevern
Av Åse Hellenes Rødøy
Oktober 2003 / 6 april 2017


*