*
6 april 2017
Merete Nykrem,
Ålesund PDK (Partiet De Kristne):
Barnevernet - en
trussel eller et vern?
Som
mamma til tre barn og et fortsatt bankende morshjerte til
nå tre voksne barn, stiller jeg spørsmål til den makt
barnevernet har fått i dagens samfunn.
• • •
Artikkelen er publisert
i avisen Norge IDAG
den 5 april
2017.
Den er trykket her med forfatterens sjenerøse tillatelse.
• • •
Jeg
har vært vitne til scener som ikke kan kalles annet enn
overgrep fra staten sin side, sett fra en meddommerposisjon
i det norske rettsvesen. Jeg har sett utslåtte foreldre som
kjemper for barna sine, som har blitt nappet ut av familien
på en brutal måte, uten at de har noe å stille opp med. De
står avkledd igjen og bruker sine siste krefter til å
opptre uten lyte som det forventes inne i en rettssal.
Og tro meg, det har ikke vært et fnugg av bevis som tilsier
at disse barna har vært utsatt for noe som skulle tilsi at
de skulle bli fjernet fra hjemmet. Det har utelukkende vært
overivrige pedagoger og sakkyndige som av en eller annen
grunn ikke evner å verdsette familiestrukturen. De leverer
en rapport som dømmer mor og far ned i søla for deretter å
ønske dem «Lykke til», før de forlater rettssalen.
I de norske rettssaler er morskjærlighet og biologiske bånd
fremmedord, og prøver du deg med slike uttrykk, blir du
sett på som en oppkomling som sitter fast i en annen
tidsalder. Og det er vel mulig, men jeg vet at denne mors-
og farskjærligheten sjelden kan erstattes. Men vårt
barnevern vil gi dem nye psykologiske foreldre, de
biologiske avspiser vi med maksimum et samvær på 4 x 4
timer pr. år. Og dette fremmer makta mens de selv vandrer
ut til sine trygge, gode hjem og innbiller seg at de har
gjort samfunnet en god gjerning. Nå har disse skadeskutte
barna fått nye psykologiske foreldre som kan gi dem god
kognitiv og emosjonell utvikling, og dermed kan bli gode
samfunnsborgere og yte tilbake til samfunnet på sikt.
Men er verden så svart/hvit? Er det så enkelt? Hva skjer
med disse barna når de blir kidnappet ut av sine hjem uten
skånsel, uten at de helt vet hvorfor, men de aner at det er
noe de har forårsaket.
Det er behov for en stor snuoperasjon i det norske
barnevern i dag. Barnevern må erstattes med familievern og
det må bli slutt på å splitte og rive opp familier som er i
sårbare situasjoner.
Det må en holdningsendring til for å snu denne utviklingen.
Hadde barnevernet kikket inn i mitt til tider kaotiske
hjem, når det sto på som verst, både ved samlivsbrudd,
skilsmisser, død og kriser, så hadde de nok lurt på hvor de
skulle begynne for å få orden i rekkene. Noen sår sitter vi
igjen med, men hadde noen splittet oss i tillegg, da hadde
jeg ikke hatt så mye å kjempe for. Staten eier ikke barna
våre og familien må få tilbake sin rettmessige plass i
samfunnet. Familie er biologiske bånd. Familie er mer enn
mamma og pappa. Det er tanter og onkler, bestemor og
bestefar, agapekjærlighet, konflikter, sårbarhet, trygghet,
rammer og grenser, og sist, men ikke minst, en uvurderlig
plattform for livet som ligger foran.
Dersom du ønsker forandring i det norske barnevernet og du
mener at familien har en viktig posisjon i samfunnet, må du
stemme Partiet De Kristne (PDK) til årets stortingsvalg.
Familien og dens suverenitet er en av kjernesakene til
partiet og vi vil jobbe for at familien med mor, far og
barn får igjen sin status i samfunnet.
Familien er ikke til for å tjene staten men staten er til
for å tjene familien!
*
*
Se også
To møter med norsk
barnevern
Av Åse
Hellenes Rødøy
Oktober 2003 / 6 april 2017
*