*
30 oktober 2017
Jan Simonsen:
Når
staten lyver om barnevernet
••
Artikkelen har også vært publisert
av Demokratene i Norge
den 28
oktober 2017,
i nettavisen 247avisen
den 29
oktober 2017,
i Norge IDAG den 30
oktober 2017, og
i Søkelys den 31
oktober 2017.
Den er trykket her med forfatterens velvillige samtykke.
••
I Polen er en
norsk kvinne blitt folkehelt etter at hun flyktet med sitt
barn fra det norske barnevernet og søkte asyl der. I fjor
demonstrerte rundt 75 000 mennesker i over 20 byer verden
rundt mot at barnevernet hadde tatt fire barn fra en
norsk-rumensk familie. I Tsjekkia førte barneoverdragelsen
fra en tsjekkisk mor bosatt i Norge til rasende kritikk av
Norge både fra landets president og mange politikere, i
tillegg til flere demonstrasjoner utenfor den norske
ambassaden.
Det norske barnevernet og det norske utenriksdepartementet
klager på misvisende argumenter og manglende forståelse for
det norske systemet, og har de siste årene satt i gang
brannslukkingsforsøk for å forhindre ytterligere
ødeleggelse av Norges omdømme i utlandet. Blant annet la
den norske ambassaden i Bukarest ut en artikkel på engelsk,
som sannsynligvis også er benyttet av andre ambassader.
I Utenriksdepartementets forklaring står det svart på hvitt
at barneoverdragelser bare skjer «when the child is subject
to serious neglect, maltreatment or abuse» (når barnet er
utsatt for alvorlig forsømmelse, mishandling eller misbruk)
og det legges til at det kun skjer som absolutt siste
utvei.
Tsjekkiske journalister jeg har snakket med sier at det er
dette svaret de også får fra ledelsen for Barnedirektorat
som har ansvaret for det norske barnevernet, og fra
Barnedepartementet. Denne bortforklaringen av fakta er en
blank løgn åpenbart fremført mot bedre vitende.
Barnevernets egne statistikker viser at de fleste barna
blir fratatt foreldrene fordi man mener at foreldrene
mangler «omsorgsevne», som selvsagt er noe helt annet enn
«omsorgssvikt», og som kan rettes opp med støttetiltak.
En fersk sak gjengitt av NRK 27.oktober beviser at norske
myndigheter lyver om barnevernet. To barn ble tatt fra
deres foreldre. Etter 2 1/2 år kom saken opp for
fylkesnemnden som behandler barnevernssaker, til tross for
at loven sier at det ikke skal gå mer enn 3 måneder. Den nå
14 år gamle datteren fikk komme hjem til sine foreldre, men
den nå 4 år gamle sønnen måtte bli hos sine fosterforeldre.
Barnevernet argumenterte blant annet med at det var gått så
lang tid at han var blitt vant med sine nye omgivelser, og
fikk medhold.
Det dreide seg ifølge NRK ikke om rus eller vold, men om
manglende oppmerksomhet og kunnskaper om barnepass, stell
og stimulering. Med andre ord: begrunnelsen for
barneoverdragelsen var verken » serious neglect,
maltreatment or abuse». Banrevnernet aksepterte
tilbakelevering av datteren, men ikke av sønnen. Ifølge NRK
pekte Fylkesnemnda å at moren krever særlig oppfølging, og
at det derfor vil være faren som må bære hovedtyngden av
omsorgen. Den sakkyndige mente at han har omsorgsevne, men
ikke «omsorgskapasitet». Å ta vare på to barn ble for mye
for en far.
Men ifølge Barnevernets toppledelse og det norske
utenriksdepartementet er det altså sånn at man bare tar
barn fra foreldrene når det foreligger grov omsorgssvikt,
vold eller seksuelt misbruk. Som vi ser: Blank løgn. Noen
modige stortingsrepresentanter bør konfrontere de
ansvarlige norske myndighetene for måten de forsøker å lyve
seg vekk fra realitetene på. Den norske anseelsen i
utlandet kan ikke rettes opp ved hjelp av løgner som etter
hvert blir oppdaget og svekker anseelsen til Norge
ytterligere. Den kan kun rettes opp dersom man først klarer
å «rette opp» barnevernet, slik at det begynner å fungere
slik myndighetene i dag, løgnaktig, påstår at det fungerer.
**
*