10 juni 2006
Nei, Bjugn-saken skal ikke først og fremst legges
død
Av Marianne Haslev Skånland
***
I midten av mai 2006 brakte nyhetene melding om to
rapporter fra USA som bekrefter at barna i Bjugn-saken ikke
hadde vært utsatt for sex-overgrep:
Bjugn-barna fikk feil diagnose
Nekter å granske Bjugn-legene
Lokalavisen
Fosna-Folket brakte flere artikler og
innlegg om saken, blant annet nedenstående den 8. juni.
***
Av
Ingen Bjugn-barn ble skadet
i Fosna-Folket
18.05.06 virker det som om ordføreren fremfor alt vil ha
Bjugn-saken lagt død. Jeg tror jeg får møte hans
uttalelse med et sitat fra Rudyard Kipling (etter
hukommelsen): "Et spørsmål er aldri endelig avgjort før
det er avgjort riktig."
Det viktige er å få sannheten frem; først da kan den
bilegges.
Bjugn-sakens realiteter har vært fullt mulig og ganske lett
å finne frem til i et dusin år. Det finnes for lengst
grundige beskrivelser av parallelle saker i mange land,
saker hvor fakta er hysteri og heksejakt, ikke
sex-overgrep. Det finnes meget god, pålitelig, analyserende
faglitteratur av det kvakksalveriet som
sexovergreps-hysterikere driver med i land etter land. At
de nye rapportene om de medisinske "funnene" i Bjugn-saken
ville komme, var forsåvidt sannsynlig, for tiden arbeider
stort sett til sannhetens fordel hvis den støttes av
energiske mennesker som ikke vil la et moralsk onde bli
stående. Men de energiske trengs, for det offentlige
nettverk av et "hjelpeapparat" som behersker disse sakene,
er meget omfattende, meget uvederheftig, og meget skadelig.
Det er jo slett ikke tilfelle at legen Erik Kreyberg
Normann og de andre aktørene gjorde sitt beste som fagfolk
tidlig på 1990-tallet, slik han nå hevder. De gjorde
saktens sitt beste, men som faglig og realitetsmessig
totalt uvitende, som dertil med stor glede hadde kastet seg
i armene på et psyko-babbel av et sludder om seksualitet og
overgrep. Det var ikke
slik at det i 1993
var almen vitenskapelig
fundert enighet om det som
overgreps-industrien kjørte frem som "faglig". Det var bare
enighet om det blant overgreps-industriens egne folk. Deres
enighet var basert på mangel
på kunnskap. De
hadde intet akseptabelt grunnlag for sine påstander om at
de var "eksperter". At våre myndigheter har autorisert dem,
påberopt dem, erklært dem å være våre "fremste eksperter"
er intet bevis, det er tvert imot samfunnets tragedie.
De samme kretser som kjørte frem galskapen den gang er like
aktive i dag, og på akkurat samme måte. De har ikke lært
noe, de gir seg ikke, men driver på med incest-dukker,
fortrengte minner, "tegn" på sexovergrep, ledende forhør,
og propaganda om overgrep "over alt". Bare vent, det ligger
nye bølger av heksejakt i luften, ikke minst med utspring i
hint berømmelige senter i Tønsberg, jf vårt nåværende
barneombuds bakgrunn.
Erik Kreyberg Normann er ille i sine forsøk, på tv og i
aviser, på å late som om "synet" på normalitet har
forandret seg nærmest tilfeldigvis, og kanskje like gjerne
kan "forandre" seg tilbake? Også en lege: Trond Viggo
Torgersen, stormet som barneombud opp til Bjugn og fikk
hysteriet til å vokse enda mer. Men til grunn for
hysteri-bølgen som de og mange andre medisinere kastet seg
på, ligger psykologiske spekulasjoner som var klart
demonstrert å være uvederheftige allerede da, men som så
langt fra avholdt eller avholder aktører fra å drive på, på
samme uvitenskapelige og anti-vitenskapelige måte som før.
Og hva presterer legen Arne K. Myhre å uttale i VG
18.05.06? På Kringstads spørsmål: "Burde dere som var
involvert ha sørget for en ny gjennomgang da ny kunnskap
sådde tvil om diagnosene?" svarer han: "Det er et legitimt
spørsmål, men litt komplisert. Overgrep kan ha skjedd fordi
om man ikke påviser fysiske skader. Men jeg forstår at
spørsmålet stilles". Den siste formuleringen er høyst
nedlatende. Jaså, han "forstår". Det er sånt man sier når
et barn eller en naïv sjel stiller et spørsmål som er
uriktig eller uklart vinklet. Det er så langt fra tilfellet
her. De sterke, uforstandige krefter som drev
Bjugn-hysteriet frem brukte psykobabbel som grunnlag for å
skape en sak. Til å backe psykobabbelet opp brukte man så
medisinske undersøkelser som hevdet å ha funnet
uomtvistelige bevis på fysiske skader etter overgrep. Man
veltet i stor grad begrunnelse og bevisbyrde over på disse
og brukte det som støtte for psykobabbelet. Men i det
øyeblikk man ikke lenger kan skjule at de påståtte fysiske
bevis er falske og at man allerede da de ble brukt, i
virkeligheten visste at det var sludder - - se da faller
Myhre tilbake på at overgrep liksom skulle være beviste
fakta uavhengig av de medisinske funnene? A brukes som
bevis for B, som så brukes som bevis for A? Man må nesten
være psyko-sosio-babbel-faglig ekspert, eller lutter
myndighetstro jurist, for ikke å skjønne at dette er så
uvitenskapelig som noe kan være.
Dagbladets leder
Lærdom av Bjugn-saken prøver seg med å hevde:
"Vitenskapelig basert kunnskap er ofte midlertidig
kunnskap" og tilskynder snusfornuftig sakkyndige i
rettssaker å ha dette klart for seg. Nonsens! Det disse
folkene driver med, er ikke kunnskap og har aldri vært
det. Det er rent tankespinn i rommet. Mye av det stammer
fra kvakksalveren Freud, som blant annet er typisk
anti-vitenskapelig i at hans "metoder" og påstander
legger opp til at hvem som helst kan påstå hva som helst
og dekke seg bak selverklært ekspertise, fordi
psykoanalyse ikke stiller noe som helst krav til empiri,
bevis, avkreftbarhet. Men Dagbladet har stort sett vært
døve og blinde til forslag om å beskjeftige seg med den
måten alkymi og svartekunster rir psyko-sosiale
profesjoner. Vi behøver ikke å lete etter grunnen;
journalister og redaktører er ikke så vanskelig å
bedømme.
*
Nå var ikke de aktørene det offentlige kjørte frem de
eneste "sakkyndige" i Bjugn-saken. Forsvaret benyttet blant
annet en virkelig sakkyndig: vitnepsykologen Astrid
Holgerson, med ca 250 rettssaker bak seg, med et klart
blikk og stø på foten, og meget viktig: ikke det spor redd
for å stå oppreist og tale sludrete etablissement- og
journalist-meninger lukt imot. Kanskje det blant annet var
henne juryen hørte på? Hun gjennomgikk blant mye hva et par
av Norges såkalte topp-psykologer, samt en klinisk pedagog
fra Nic Waals Institutt (som alle fortsetter sin virksomhet
nå også), presterte. Av dette kan man lese noen små svisker
i "Bjugn-saken - en sakkyndigskapt tragedie?" (fins bl.a.
på nettstedene Rettsnorge
her og BarnasRett
her). Av innholdet merk særlig:
"Domstolens
psykologsakkunniga i Bjugn-målet, Elisabeth Backe-Hansen
och Knut Rønbeck, har inte företagit en allsidig och
förutsättningslös genomgång av relevant vetenskaplig
litteratur rörande sexuella övergrepp mot barn (se separat
lista över utelämnad betydelsefull litteratur på området).
De sakkunniga har ej heller kritiskt granskat kvalitén på
de referenser rörande övergrepp i daghem som de godtyckligt
valt att åberopa som stöd för sina slutsatser."
"Hela Ruuds förhör är ett enda långt exempel på
manipulering och målinriktad påverkan. Ruud är den som
formulerar de hypotetiska antagandena och försöker få Svea
att hålla med om att det kan ha varit på det eller det
sättet, om något hänt. - - Inga utsagepsykologiska
realitetskriterier uppfylls i Ruuds förhör med Svea. Svea
uttalar över huvud taget inte någon spontan utsaga som kan
knytes till sexuella handlingar vare sig med Ulf Hammern
eller någon annan. Hon uttrycker heller inga negativa
känslor gentemot Ulf Hammern – tvärtom."
*
Men tragisk nok er ikke Bjugn-saken noe unntak i det hele
tatt. Den er et nokså typisk eksempel på hvordan
rettsapparatet og deres "sakkyndige" på
psyko-sosial-medisinske områder skader befolkningen
istedenfor å tjene den. Gjennom en årrekke har vi sett
gjennomført et antall saker befengt med så alvorlige
mangler at de aldri skulle vært reist for en domstol. Hvem
er det som skaper en uholdbar sak for domstolen? Er det
påtalemyndighetene, eller er det deres eller rettens
elastiske sakkyndige? Eller er dommere og justismyndigheter
de hovedansvarlige? Hva med politikerne som lar folk
forfølges?
Det må komme et opprør nedenfra.
*