*
16 mars 2019
Johannes Idsø, dosent:
Lav terskel for barnevernsinngrep?
Svar på kommunalsjef Krakhellens innlegg
• • •
Artikkelen sto som debattinnlegg i Sogn Avis 12 mars 2019, som svar på et innlegg av kommunalsjefen som sto sammesteds 9 mars 2019. Debatten sprang ut av Idsøs artikkel Barnevern og maktmisbruk, publisert noen dager tidligere.
Publiseringen her er gjort med forfatterens sjenerøse tillatelse.
• • •
Mitt innlegg i Sogn Avis 5.3.19 ble kommentert av kommunalsjef Ole Gunnar Krakhellen i Sogndal Kommune i Sogn Avis 9.3.19. Dette er mitt svar på Krakhellens kommentarer.
I innlegget mitt sa jeg: «Det er ikke utenkelig at konsulenter i denne typen bedrifter har en privatøkonomisk motivasjon for å holde høy aktivitet i barnevernet og av den grunn holder liv i saker som burde vært henlagt».
Dette er ikke spekulasjon fra min side men basert på velkjent økonomisk teori. I faget samfunnsøkonomi finnes et spesialområde som kalles prinsipal-agent-teori. Der drøftes denne typen problemer. Her er hovedpoenget i denne teorien: Når det eksisterer informasjons-asymmetri mellom to avtaleparter kan den informerte parten utnytte sitt informasjonsovertak til sin økonomiske fordel. Anta at en privat bedrift har fått i oppdrag av kommunen (ledelsen i barnevernet) å behandle en bekymringsmelding. Når den private bedriften skal utføre oppdraget, innebærer det en rekke skjønnsmessige vurderinger.
Hvilken garanti har kommunen for at den private bedriften ikke tøyer loven og ut fra «en helhetsvurdering» foreslår unødvendige tiltak slik at bedriften får forlenget sitt oppdrag?
Med inntoget av private aktører i barnevernet må det offentlige få på plass andre kontrollrutiner enn de som nå eksisterer. Fylkesmannen skal ha tilsyn med barnevernet, men hvor mange ganger har Fylkesmannen på eget initiativ gått inn i en barnevernsak og vurdert om beslutningene som er tatt er i samsvar med gjeldene lover?
Jeg er glad for at Krakhellen viser til helsepersonelloven § 33 for da nærmer vi oss sakens kjerne. Denne lovparagrafen pålegger helsepersonell å melde ifra til barnevernet i tilfeller hvor det dreier seg om grov omsorgssvikt. Loven lister også opp de tilfellene det gjelder: Mishandling, alvorlig sykdom, gjentatt kriminalitet, rusmisbruk eller når barnet utnyttes til menneskehandel.
Paragraf 33 er uttømmende. Det betyr at det bare er i de tilfellene som loven viser til at helsepersonell ikke har taushetsplikt og kan sende melding til barnevernet.
Videre viser Krakhellen til nasjonale faglige retningslinjer hvor det sies at «Terskelen skal være lav for å melde fra til barnevernet.»
I denne saken har vi kommunisert med juristen Bente Ohnstad. Hun var i sin tid leder av det utvalget som skrev utkastet til helsepersonalloven og hun har skrevet en lang rekke juridiske lærebøker. Ohnstad er således en av landets mest anerkjente jurister.
Krakhellens argumentasjon er her identisk med argumentet til helsesøstera som skrev bekymringsmeldingen. Til dette sa Ohnstad: «Av helsedirektoratets retningslinjer går det frem hva som menes med lav terskel: Grunn til å tro, men ikke krav om sikker viten. Det er med andre ord bevisterskelen som er lav når helsepersonell melder på bakgrunn av mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Helsesøster virker på sin side å være av den oppfatning at det er situasjonens alvorlighetsgrad som er ment å være lav, med andre ord at det skal lite til for å definere noe som alvorlig omsorgssvikt. Dette strider mot lovgivers intensjon.
Meldeplikten er fortsatt forbeholdt de tilfellene hvor det er grunn til å tro at barnet tar vesentlig skade, der situasjonen er såpass uholdbar at vilkårene for omsorgsovertakelse kan være oppfylt. Det må foreligge objektive og etterprøvbare holdepunkter for at barnet kan befinne seg i en slik situasjon.
Videre er det ikke slik at helsepersonell kan sende melding til barnevernet i den hensikt at barnevernet skal vurdere om forholdene man melder er å anse som alvorlig omsorgssvikt».
Dersom helsepersonell i Sogndal tolker «lav terskel» til å bety at de kan sende bekymringsmeldinger om alle mulige småting, så bør kommunen snarest sende personalet på kurs for å heve kompetansen. Det vil sannsynligvis føre til en bedring av kommuneøkonomien og forhindre at familier utsettes for lignende kafka-prosesser som kvinnen i denne saken.
**
Bente Ohnstad:
Strenge vilkår for å melde til barnevernet
GD, 3 november 2017
*
Om lignende problemer med barnevernet som dem man har i Sogn:
Tysvær barnevern i 2018
8 desember 2018
Hvem vurderer barnevernet i Samnanger riktig?
– Folkefornuft mot politisk og byråkratisk galskap
7 mars 2013
*
Unni Sandberg:
Redd for barnevernet!
7 desember 2017
*