*
29. mai 2009
Endelig - en nesestyver for
statens kadaverdisiplin
Av Marianne Haslev
Skånland
Nordmenn er ikke særlig frihetsinteressert. Tvert imot er
det en almen oppfatning at man plikter å være slik
samfunnet bestemmer og gjøre alt det myndighetene
bestemmer. Dertil kommer at Ola Godtfolk stort sett mener
at han selv og myndighetene har full rett til å disiplinere
alle inn i det format han mener er "best". Nøkken i
menneskerettigheter, hvis de gir individuelle friheter som
de selvtilfredse eller Stortinget misbilliger. Jf statsråd
Giske nylig, som uttalte at ingen måtte tro at en skarve
dom mot Norge ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg
for krenkelse av ytringsfrihet - det gjaldt politiske
partiers muligheter til å slippe til i tv - var noe man
aktet å bøye seg for når Stortinget og regjeringen ville
noe annet. Nei da, man ville komme seg rundt det.
Tilstandene i rettsapparatet har lenge gjort meg ganske
fortørnet. Man går frem på Giske-måten, og justismord av
forskjellig grad og i flere sakstyper som interesserer meg,
mener jeg faktisk er ganske vanlig, især da i saker hvor
den enkelte står overfor myndighetene eller overfor
psyko-sosiale profesjoner som samarbeider nært med
myndighetene. Det kjøres stadig nye små Bjugn-type saker;
det virker som om de er på betydelig fremmarsj igjen, og
rettens krav til bevis i disse sakene er fortsatt lik null.
Offentligheten hopper snusfornuftig både foran og etter
domstoler og sosialmyndigheter med sin fordømmelse, uhemmet
av enhver usikkerhet om hvorvidt dommen nå virkelig var
riktig, om det var noen saklig grunn til å mistenke, om det
har vært en virkelig etterforskning ....
En solstråle blant de deprimerende uhyrlighetene:
Stjør- og Verdal tingrett: - Nødverge å
reise fra landet fra uriktig dom
StavangerAvisen 28.05.2009
Det er VG's Hans Kringstad som har skrevet hovedartikkelen:
Uskyldige Oddbjørn ble dømt for incest
og rømte Norge i 13 år. Nå får han 4,6 mill. i
erstatning
VG 28.05.2009
*
Forhistorien:
"I 1991 dømte Frostating lagmannsrett den nå 60 år
gamle Oddbjørn Kvam til 2 år og 8 måneder fengsel for
incest mot et barn fra tidligere ekteskap. Dommen var
uriktig. Kvam flyktet til Filippinene og levde der i 13 år.
...
Årsaken var komme bort fra myndighetene i Norge som uriktig
ville ha ham i fengsel og barnevernet som av den grunn
ville frata ham hans og hans fillipinske kones barn."
(StavangerAvisen)
"Det måtte han betale selv mente Staten."
(StavangerAvisen)
"Flukten var såkalt «rettsstridig»." (VG)
Erstatningen er naturligvis av avgjørende betydning for
Oddbjørn Kvam og hans familie, som har fått mange år av
sitt liv rasert av norske tøvete, uvitende og ukritiske
dommere og statsadvokater, og fått barnevernet og deres
kommuneadvokater etter seg med trusler. Men "Jeg
flyktet ikke bare for å slippe fengsel, men for at ungene
skulle slippe å vokse opp et sted der faren deres var
stemplet som incestforbryter, sier Kvam til VG".
*
Den gyldne strime av håp for mange andre familier i Norge,
den er å finne i noe dommen sier:
" - Meningsløst, skriver Stjør- og Verdal
tingrett om statens holdning. ...
Flukten fra et rikt land til den tredje verden var en
nødvergehandling, ifølge Stjør- og Verdal tingrett. ... Den
daværende småbarnsfaren hadde rett til å beskytte seg og
familien mot overgrep fra staten - i form av en feilaktig
dom for incest." (VG)
Du godeste, det er årevis siden jeg har hørt noen offentlig
instans uttale at man har rett til å verge sin familie fra
myndighetenes ødeleggelser. I all verden, hvem er disse
dommerne i Stjør- og Verdal tingrett, som faktisk har vært
noe annet enn ynkelige lakeier for vår familieherjende
stat?
Norske familier skylder også tidligere lagdommer Trygve
Lange-Nielsen utrolig mye. Mest av alt må vi takke Oddbjørn
Kvam og hans kone for at de gjorde det som var rett: ikke å
la seg kommandere til å la barna og dem selv bli ødelagt,
og å på nytt ta opp kampen og byrden med å kjøre sak for
oppreisning.