*






Marianne Haslev Skånland:

Mailveksling med Forskerforbundet om Amnesty

1. mars 2011



Jeg er medlem av Forskerforbundet, i likhet med mange andre i akademiske profesjoner. I dag fikk jeg tilsendt en mail fra dem med oppfordring til å undertegne et opprop mot Irans behandling av studenter som har brukt ytringsfrihet og demonstrert. Protesten styres av Amnesty. Samtidig oppfordres man til å gå inn i mere protestaktivitet som Amnesty driver, med deltagelse i 3 aksjoner hver måned.

Forholdene i Iran er ytterst groteske, og ditto mange andre steder. Jeg holder meg allikevel langt borte fra Amnestys forehavender. Det er lett nok å protestere mot overgrep i Langt-vekk-i-stan, men man bør være tilsvarende omhyggelig med å gjøre en innsats på hjemlige trakter, og ikke dovent rose seg av at vi lever i verdens beste velferdsstat med full ytringsfrihet og rettssikkerhet. Det er nemlig ikke i nærheten av virkeligheten, iallfall ikke hvis man blir slått kloen i av psykiatrien eller barnevernet eller begge deler.

I likhet med mange andre er Amnesty Norge ytterst arrogante overfor våre egne ofre for myndighetsovergrep. De har (eller har ihvertfall hatt) ansatt folk fra profesjoner som livnærer seg godt av barnevernsindustrien og som bidrar med den løgn og familieskade vi kjenner så godt fra de aller fleste slike saker. Så om de er harmdirrende på vegne av mennesker i nød i andre land, skaffer de seg muligens sinnsro ved å være myndighetenes svorne våpenbrødre her i våre egne land?

Jeg fant det riktig å sende et litt utførlig svar på Forskerforbundets mail. Jeg var ikke i humør til å legge fingrene imellom og være høflig og mild, så Forskerforbundet lar det nok gå i papirkurven som "ikke nyansert" (en av de vanlige "argumentene" når vi skriver om virkeligheten). Her er det, med Forskerforbundets forespørsel nederst:


* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *


Mitt svar til Forskerforbundet


Bergen 01.03.2011

Forskerforbundet
v/ Sigrid Lem


Eventuell støtte til Amnestys aksjoner, i lys av hvordan norske Amnesty har opptrådt i komparable saker jeg har personlig kjennskap til

Jeg viser til Forskerforbundets oppfordring, jf nederst.

Jeg kommer ikke til å undertegne noe som har med Amnesty å gjøre. Det skyldes personlig erfaring med Amnesty i Oslo, i form av denne organisasjonens oppførsel overfor meg og noen jeg samarbeider med om å forsøke å få slutt på familiesprengningene og ødeleggelsene av barn og foreldre i regi av det norske barnevernet. Resultatene av barnevernets virksomhet er godt dokumentert, er uhyre dystre, og omfatter også selvmord og uberettiget fengsling og annen ødelegging av enkeltmennesker; alt sammen forhold som forsøkes dysset ned og skjult av norske myndigheter, blant annet ved trusler mot kritikere som bruker ytringsfrihet.

Artikler om dette, blant annet et par som direkte angikk henvendelser til Amnesty:
Norske Amnesty, barnehjem og annet barnevern
Ligger også her: Norske Amnesty, barnehjem og annet barnevern
Charlotts brev till Norska Amnesty

ble overlevert det norske Amnesty på et seminar for noen år siden.

Dette seminaret var arrangert som propaganda fra norske myndigheters side for å foreberede enda et skritt frem i barnevernets stadig økende makt, hvor alle lovendringer de siste tyve årene systematisk har begrenset familiers muligheter til å forhindre at barnevernet ødelegger deres barn og familiekjærligheten. Amnestys representant på seminaret opptrådte betydelig fiendtlig overfor barnevernskritikerne som overleverte de kritiske artiklene.

Etter overleveringen mottok jeg - antagelig fordi det var jeg som hadde forfattet den ene artikkelen - en mail fra Amnesty, hvor man forsøkte å få meg til å utlevere opplysninger om saken i England jeg hadde referert til i denne artikkelen, og med formuleringer i mailen som tydet på at Amnesty nokså åpenbart var ute etter å underminere våre opplysninger og familien det gjaldt. Jeg svarer naturligvis ikke på slike forespørsler på mail til ukjente, så jeg ringte opp Amnesty i Oslo for å snakke med avsenderen personlig. Da fikk jeg vite at Amnesty ikke hadde kjennskap til noen person med det navn mailen var undertegnet med, og at den mailadressen som var brukt, var en slik som Amnesty normalt brukte til å sende ut pressemeldinger. Noen i Amnestys personale har altså brukt falsk navn overfor meg, og har brukt en avsenderadresse som ikke er sporbar til noe individ. - Slike forhold er noe vi som arbeider med å bringe ut opplysninger om realitetene i barnevernets aksjoner, ganske ofte opplever: Man vil ha opplysninger fra oss ikke for å hjelpe ofrene men for å skade dem ved å lete seg frem etter noe kritisabelt, aksjonere mot oss, få til forbud mot opplysninger vi kommer med, og med barna som gisler presse barnevernets ofre fra å bringe virkeligheten til befolkningens kunnskap.

Det har også senere vært forsøkt fra barnevernskritikeres side å få Amnesty internasjonalt til å interessere seg for hva som foregår, for eksempel:

Brev til Amnesty


Amnesty er, i likhet med Forskerforbundet, i sin virksomhet godt utstyrt med folk fra nøyaktig de psyko-sosialfaglige profesjonene som produserer tragediene og menneskerettighetsbruddene innen barne- og familiepolitikk, idet de fremmer, og baserer sin virksomhet på, en ideologi som i sin usannferdighet og uvitenskapelighet knapt står tilbake for kjente, historiske ideologier man sier man distanserer seg fra. Amnestys avvisning av saker i eget land er et hendig prinsipp for å unngå forfølgelse i eget land, naturligvis, men det er minst like effent for å spille på lag med eget lands myndigheter også i saker der man ikke burde gjøre det hvis man er opptatt av menneskers elementære rettigheter. Når en lokal avdeling som den norske dertil passer godt på å ikke varsle avdelinger i andre land om slik informasjon som de har mottatt fra oss (jf den svenske saken jeg har lenket til), men derimot forsøker seg på å få opplysninger til skade for dem som allerede er angrepet, er bildet av norske Amnesty komplett.

En påminnelse om at man bør beherske sin troskyldighet overfor Amnesty litt ettersom hva slags emner Amnesty tar opp, kan være på sin plass, synes jeg, og like relevant for andre som for Forskerforbundets medlemmer. Jeg legger derfor ut kopi av denne korrespondansen mellom meg of Forskerforbundet på nettet. Ettersom Forskerforbundet erklærer at de vil utvide sitt engasjement for menneskerettigheter og solidaritet, går jeg ut fra at spredning av disse opplysningene fra meg er velkomne? Og forskere er vel opptatt av ytringsfrihet, skjønt det jo dessverre er sjelden å se fra akademikerhold at den brukes til annet enn til begeistret tilslutning til politisk korrekte trender?


Med hilsen
Marianne Haslev Skånland
professor emeritus, Universitetet i Bergen


* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *


Forskerforbundets henvendelse


1. mars. 2011


Kjære medlem,

Amnesty International og Forskerforbundet har inngått en avtale om samarbeid. Til grunn for samarbeidet ligger et ønske fra Forskerforbundet om å utvide og formalisere sitt engasjement for menneskerettigheter og solidaritetsarbeid.

I Iran står hundrevis av studenter i fare for å bli utsatt for tortur. De er blitt arrestert under fredelige demonstrasjoner 14. februar i solidaritet med befolkningen i Egypt. Studentene holdes på ukjent sted og faren for mishandling og tortur er overhengende. Amnesty International har satt i gang en verdensomspennende aksjon med krav om informasjon om de arresterte, forsikringer om at de ikke utsettes for tortur, og umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av alle som er fengslet i forbindelse med fredelige demonstrasjoner.

Dette er krav som Forskerforbundet stiller seg bak, og som vi oppfordrer alle medlemmer til å støtte. Send teksten IRAN og navnet ditt til 2160. Da er du med og signerer en appell til myndighetene i Iran. Det koster 6 kroner.

Vi oppfordrer alle Forskerforbundets medlemmer til å være med på Iran-aksjonen og slutte seg til Amnesty Internationals SMS-aksjonsnettverk. Da får man tilbud om å være med på tre aksjoner i måneden, men velger selv om man vil delta. På den måten bidrar man til å stoppe tortur, henrettelser og andre brudd på menneskerettighetene verden over. Hver aksjon koster 6 kroner.

Vi understreker at samarbeidet på ingen måte er forpliktende for våre medlemmer. Vi oppfordrer til frivillig engasjement, men ingen skal mot viten og vilje involveres i aktivitet initiert av Amnesty.



Med vennlig hilsen
Sigrid Lem
generalsekretær i Forskerforbundet



Les mer om Iran-aksjonen her: http://www.amnesty.no/aksjon/flere-aksjoner/iran-hundrevis-av-studenter-i-fare-for-tortur

Les mer om Amnestys SMS-aksjonsnettverk her: http://www.amnesty.no/støtt-oss/person/sms-aktivisme

Les mer om Amnesty International her: http://www.amnesty.no/

Les mer om samarbeidet her: http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/2010/Forskerforbundet-samarbeider-med-Amnesty/


* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *









*