*
17 juni 2021
Bjørg Ødegård:
Vi barnevernsofre og våre liv
• • •
Denne artikkelen har vært publisert i mai og juni 2021 i tre forskjellige innlegg i facebook-grupper som bringer kritikk av barnevernet og opplysninger om barnevernets virksomhet.
Artikkelen er redigert og publisert her med forfatterens sjenerøse tillatelse.
• • •
Barnevernet er akkurat som kirken, uangripelig, har liksom læren i orden, uangripelig i sin rettroenhet.
Jeg leste en annonse: "– Fosterhjem søkes. Vi trenger noen som kan gi et barn tilhørighet og opplevelsen av at noen bryr seg!"
Barn skal altså lene seg til fremmede. Hva skal de bygge sin trygghet på i et fremmed hjem, leve uten dype relasjoner, bare møte noen smilende kjøleskap? Det er ingen av disse som er betalt av det offentlige som står barn så nær at barn kan ta opp sine innvendige anliggender, sine følelser, sine fortvilelser og gleder. Hva hjelper det om hjertet banker og lungene puster når det innvendige mennesket er utslukket?
Naturlig liv tas fra oss
En gutt fortalte meg om sin kamerat som klatret opp på et tak og falt ned. Han hadde slått seg, og skrubbet opp beina. Og nå vil barnevernet komme og hente alle barna i familien, sa han.
Barn fra respektable hjem faller jo slett ikke ned fra tak? Barnevernet skal på liv og død rydde opp i noe uryddig i en familie.
Barnevernet tar ungdommen fra de unge.
Barn er ikke møbler.
Barn er levende helt til barnevernet kveler livet i dem.
Barnevernet vinner nok aktelse for sin stramme ferd, men har vi grunn til å frykte dem? Jeg kan kjenne på en intens skrekk, ikke for tak eller for å falle, men for å ikke få lov til å være et menneske. For barnevernet er ikke bare på jordet, men på feil jorde. Kan ikke folk bare få leve sine vanlige liv? Vi trenger et mer familievennlig samfunn hvor forskjellighet kan bli en rikdom og ikke en trussel. Jeg tror ikke barnevernet evner å se hvor levende vi er, sprell levende, med alle våre feil, vår livsappetitt, vår rastløse puls og våre engstelige åndedrag.
Så stå på folkens, det skal merkes at vi lever!
Barnevernets fortelling
Det eneste mange står igjen med etter barnevernets innblanding i livet er skyldfølelse. Barnevernet er daglig opptatt av å fordele skyld. Det er vel få ord som har skapt så mye vondt, og gjort så mye vondt verre – skyld!
Barnevernet velger ut noe som de tror kan være riktig, og setter sammen til en fortelling om familien. De ser det de ønsker å se. Resultatet: Barna blir stjålet! Barnevernet stjeler dem - ofte rett ut av armene til foreldrene. Mennesker som stjeler lager alltid sine egne regnestykker hvor de gir seg selv gode grunner for det de gjør. Samtidig veit de innerst inne at grunnene ikke holder.
Barna må gjette om hvorfor de ikke får være hos far og mor, og hvorfor de ikke får møte besteforeldra, for barnevernet elsker å holde ting skjult. Barn tar skade av å gjette, særlig av å gjette galt.
Barna straffes
Barnevernet mener sine løsninger er fantastisk gode, men det går ikke lang tid før det skapes nye og større problemer for barna. Barnevernet tar ofte i bruk et helt spekter av reaksjonsformer som har karakter av straff og tvang, men som det ikke snakkes så mye om.
Hele barnevernet kan gjerne pensjoneres, eller skal man koble inn smittemodellen: Når barnevernet er så sykt, blir andre også syke. Derfor må det syke barnevernet bort!
Kommer straffen til barnevernsarbeiderne?
Og det vil jeg si til deg som er barnevernsarbeider: Skal du ikke snart skikke deg bedre og slutte med dine tåpelige gjerninger? Du er både blind og døv, og mangler forstand. Du sitter på ditt kontor som konge på sin trone, men en gang blir du hardt straffet, for du gleder deg mer over løgnen enn over sannheten. Du vil gjerne at foreldre skal være fullkomne, men dine egne feil bedrer du ikke. Du krever at andre må forbedre seg grundig, men selv vil du ikke forbedre deg.
Og hvem er jeg som våger skrive slikt? Jeg er den fattige og undertrykte som du elsker å holde nede, bestemor til et barn som du prøver å holde langt unna meg. Men en stor ting er kjærligheten, og den kan ingen ta fra meg. Intet er større enn kjærligheten, intet sterkere og intet høyere. Kjærligheten merker ingen byrde, bryr seg ikke om anstrengelser. Kjærligheten våker, og selv under søvnen sover den ikke. For kjærligheten er oppriktig, sterk, trofast og tålmodig.
Våre liv under barnevernet
Det heter at et glad hjerte gir god legedom, men hvordan skal barnevernsofre finne noe glede når motgang og skuffelser er det eneste man møter? Barnevernet forsøker å svekke og ødelegge våre krefter. Det er som når slangen dukker opp i Edens hage. Skal ikke våre sammenbitte kjever og spente muskler få slappe litt av i solvarmen? Stresshormoner farer rundt i blodomløpet, tanker og følelser skjener omkring som ville hester, og det tærer på livskraften.
Hva er livets kjerne for oss?
Samfunnets og nasjonens hjerte er familien. Tenk på den varme som ligger i familiebåndene, og den kjærlighet som knytter et hjerte til et annet! Omkring enhver familie er det en hellig sirkel som ikke må brytes. Innenfor denne sirkelen har ingen rett til å komme. Barnevernet skal ikke få del i den fortroligheten som bare tilhører familien. Bare ekte foreldre kjenner barna sine, deres lynne, forstår deres følelser. Bare ekte foreldre kan gjøre barna lykkelige, lede dem inn på riktig spor, ømt og mildt, i kjærlighet.
Hva må vi gjøre?
Barnevernet er en skam, en forbannelse og en fare i mange land. Derfor må vi gå ut på veiene. Ikke la de små anledningene gå forbi. Det er behov for folk med styrke, folk som ikke vil vente til veien er jevnet ut og alle hindringer fjernet, noen som i sin friske iver kan møte andre med kjærlighet. Mange verdsetter ikke høyt nok den muligheten som ligger i å komme nær mennesker gjennom personlig kontakt. Vi trenger mot og utholdenhet, og vi er avhengige av hverandre, knyttet tett sammen med medmenneskelighetens bånd. For vi har en drøm og et håp som aldri dør.
**
Se også
Bjørg Ødegård:
Kan et blindt barnevern lede våre barn?
MHS's hjemmeside, 31 desember 2020
– : Luta lei av barnevernet
MHS's hjemmeside, 8 april 2020
Peder Aresvik:
Jeg bor deler av året i Serbia
MHS's hjemmeside, 20 februar 2017
familien-er-samlet:
3 år borte fra Norge
MHS's hjemmeside, 29 juni 2016
– : Samtaler eller avhør? Undersøkelse eller etterforskning?
MHS's hjemmeside, 4 januar 2018
Sylvia og Gottfred Haga:
Det har vore ein sju år lang kamp
MHS's hjemmeside, 6 september 2020
Tonje Omdahl:
Systemet en konkurrent om å vinne eller tape
MHS's hjemmeside, 6 april 2021
Marianne Haslev Skånland:
Fosterbarn som blir sårbare og får reaksjoner
MHS's hjemmeside, 17 januar 2014
– : Barnevern i Østre Totens budsjett
MHS's hjemmeside, 24 oktober 2014
Olav Terje Bergo:
Trollet og trollsplinten
MHS's hjemmeside, 22 desember 2020 / 6 januar 2021
– : Mastergrad er skivebom
MHS's hjemmeside, 13 april 2020
Jan Simonsen:
Erna Solbergs hvitvasking av barnevernet
MHS's hjemmeside, 7 januar 2019
*