*
17 januar 2020
Årsaker til krisen i barnevernet
Av Erik Bryn Tvedt, advokat
• • • •
Artikkelen ble publisert i Sandefjords Blad den 16 januar 2020.
Den er trykket her med forfatterens vennlige tillatelse.
• • • •
Det er alvorlige strukturelle feil i det norske samfunn:
1. Makt korrumperer. Dette visste allerede våre grunnlovsfedre, og viste det da de i Grunnloven anga en tredeling av makt: Lovgivende ( Stortinget), utøvende (regjeringen og hele statsapparatet) og domstolene. Men domstolene har aldri blitt bemannet av uavhengige dommere.
For å bli dommer i Norge må du vise lojalitet til statsapparatet: Det begynner med ordningen med dommerfullmektiger som lojalt støtter staten i sin karriere og ender opp med Høyesterett som stort sett er bemannet av lojale dommere som bygger sin karriere på lojalitet til staten.
Slik er det ikke i andre demokratier. Det er svært viktig å utvikle selvstendige domstoler. Dommere bør være på valg, slik at folket kan velge hvem som skal kontrollere staten. Det skal ikke være som i Norge at regjeringen utpeker dommere eller utpeker de som skal foreslå dommere. (Den norske stat er den mektigste i verden - i ingen andre land eier og kontrollerer staten så mye).
Dermed har vi etablert et system av dommere som ikke makter å kontrollere barnevernet. Dommere har heller ikke ressurser til å gå inn i saker der barna blir tatt fra foreldrene. Politikerne struper domstolene økonomisk. Dessuten er dommere tradisjonelt forvaltningens støttespillere.
For foreldre er det mere alvorlig å bli fratatt et barn enn å havne i fengsel. Blir du satt i fengsel har du rett til å få prøvd din sak for en dommer innen 48 timer. I Norge kan du klage til barnevernets overordnede organ fylkesnemnda, hvor den statsansatte fylkesnemndsleder avgjør berettigelsen av akuttvedtaket alene. Deretter har du en teoretisk mulighet til å bringe saken inn for retten. Men ved akuttplasseringer er dette illusorisk. Høyesterett har således aldri tatt stilling til eller utdypet nærmere hva som kreves for å akuttplassere barn.
2. Den norske ideologien om å tro at vi er best.
3. Ideologien som ikke verdsetter det biologiske prinsipp og skaper dårlige rammer for barnefamilier.
4. Medias hemmelighold. En skulle tro at saker om omsorgsovertagelse ville være svært interessant nyhetsmessig. Media kunne få igang en levende debatt om hva som skal til for omsorgsovertagelse. Men av misforstått frykt for identifisering og medias servilitet skjer ikke dette.
5. De økonomiske rammer. Staten sprøyter stadig vekk nye milliarder kroner inn i barnevernsystemet slik at nye omsorgssaker kan produseres. Private aktører og offentlige instanser står klar til å tilby stadig nye tiltak.
6. Den politiske organisering lokalt. Tidligere satt politikerne som medlemmer i barnevernsnemndene. Politikerne representerte det folkelige element mot de såkalte eksperter i barnevernet. Politikerne hadde også en hånd på rattet når det gjaldt pengebruken. I dag er dette fjernet. Saksfeltet er taushetsbelagt. Politikerne vet ikke hva de bevilger penger til og har ingen styring.
7. Fagfeltet er overlatt til såkalt sakkyndige som ikke kontrolleres. Den barnesakkyndige kommisjon har makt il å avvise sakkyndiges utredning som ikke passer inn i deres rådende ideologi.
**
Se også
Døvblinde Linda (17) tvangsflyttes av barnevernet
BarnasRett, 2003 - 2004
Margaret Hennum:
Kunnskapen om barnevernet
BarnasRett, 15 juli 2008
Nathalie H. Brinkmann:
Nav-skandalen kaster lys over norsk barnevern
29 november 2019
Marius Reikerås:
Rekordhøy tiltro til domstolene?
29 desember 2019
Marianne Haslev Skånland:
Dom i Polen: 9-årig pike skal IKKE utleveres til Norge
13 desember / 28 desember 2011
– : Hvordan norske eksperter kom til å avvise biologisk slektskap som relevant for barns velferd
9 november 2017
– : Menneskerettigheter i Norge – på bånn
Juli 2004
– : Fra to dommer om ytringsfrihet ved EMD samt en fylkesnevnd og Personvernnemnda
21 februar 2013
Øistein Schjønsby:
Kommunal økonomi og barnevernet
21 juni 2019
Gunnar Sveen:
Sakkyndige psykologer
12 juni 2019
*