*

30 september 2020




Marius Reikerås:

En debatt om barnevernssaker mellom Runa Nordahl Hæreid, Inga Bejer Engh og Adele Matheson Mestad



• • • 
Artikkelen ble publisert
på forfatterens facebook-side den 29 september 2020.
Den er trykket her med hans velvillige tillatelse.
'Dommerpodden' presenterer seg som 'En podcast fra Norges domstoler'.
• • •



I går fikk jeg et tips om å høre på noe som heter
"Dommerpodden" og programmet "Barnevern og retten til familieliv" fra 22 september.

Den skriftlige introduksjonen høres slik ut:

"Norske domstolers behandling av barnevernsaker har fått hard medfart i flere saker fra Den europeiske menneskerettsdomstol den siste tida. Dommerfullmektig Runa Nordahl Hæreid snakker med barneombud Inga Bejer Engh og direktør i NIM - Norges institusjon for menneskerettigheter – Adele Matheson Mestad om kritikken. Hva gjelder nå, og hvordan skal norske dommere jobbe med barnevernsaker?"

Jeg tenkte i mitt stille at skal jeg bruke en knapp time på tre jurister fra Oslo som åpenbart genererer samme synspunkter?

Jo, det skal jeg, og ikke minst lytte til konklusjonene de trekker fra EMD-dommene og da særlig Lobben-dommen, som i disse dager behandles av Ministerkomiteen under kategorien "Enhanced procedure" og "Repetitive cases".

Og det ble en opplevelse som forventet: Masse konformt koseprat, og jeg tillater å låne noen uttrykk fra en venn av meg som også har hørt på dette:

«Ikke sant». «Strand Lobben». «Jeg tenker at». «Ekstremt inngripende». «Barnets beste». «På en måte». «Utrolig komplekse problemstillingen». «Balansere». «Jeg tror at». «Liksom». «Tidkrevende». «Jeg husker ikke». «Utrolig inngripende». «Ekstremt komplekse problemstillinger».

«Ikke sant, jeg tenker at, jeg husker ikke, på en måte, men det er utrolig komplekst å balansere! Og ekstremt».
– Puh!

Det som slår meg – dessverre ikke overraskende – er at debattantene overhodet ikke er interessert i å diskutere domfellelsene fra de krenkede sitt perspektiv, men utelukkende fra den offentlige side.

Men, så har da barneombudet og direktøren fra NIM hatt store deler av sin yrkeskarriere fra offentlig sektor.

Kosepraten og selvfølgelighetene skal jeg la ligge, men heller gå på flere forhold som er direkte misvisende i forhold til dommen.

At feilene primært kommer fra direktøren i NIM, er alvorlig.

*

For det første: Ca 3.50 inn i podcasten, spør programlederen Adele Matheson Mestad om hva
Lobben-saken handler om.

Matheson Mestad svarer følgende:
".....Og det er jo dette adopsjonsvedtaket da, som EMD senere tar stilling til......."

Det er ikke riktig!

Storkammeret definerer hva den tar stilling til i premiss 152 i dommen, hvor det heter:

"The Grand Chamber observes that the refusal to lift the public care order is so closely related to and intertwined with the decision to remove the first applicant’s parental responsibilities and to authorise adoption that it must be considered to be an aspect of her initial complaint to the Court. Indeed, as follows from the terms of section 4-20 of the Child Welfare Act (see paragraph 122 above), it was a prerequisite for application of that provision that public care continued to be justified.

The Grand Chamber will therefore, as was done by the Chamber, include the decision not to lift the care order in its examination of whether the applicants’ Article 8 rights have been violated."

Med andre ord, og i motsetning til hva direktøren i NIM velger å tro:

Storkammeret tok altså med beslutningen om ikke å løfte omsorgsovertakelsen, da den skulle vurdere om Artikkel 8 var krenket.

*

For det andre, sier Mestad at Lobben- saken
"handler om det vi kan kalle for prosessuelle krenkelser..."

Det er heller ikke riktig. EMK Artikkel 8 er en materiell bestemmelse og hva saken handler om er definert av storkammeret i premiss 152 under overskriften
"Material scope".

I en avgjørelse av 15 september, har Høyesterett erkjent at Norge ble dømt i storkammeret i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen som følge av materielle og ikke utelukkende prosessuelle feil, slik Mestad prøver å gi inntrykk av og som barneombudet forsøkte å vri det til da hun var på Torp, Nrk rett etter at dommen ble avsagt.

Det kommer frem i Høyesteretts-dommens premiss 69 hvor det heter:
"EMD kom derimot til motsatt resultat i Strand Lobben-dommen om fratakelse av foreldreansvar og adopsjon, hvor det ble trukket frem at gjenforeningsmålet ikke var ivaretatt.
   Det samme var årsak til at det ble konstatert krenkelse i de to avgjørelsene av 10. mars 2020 Pedersen med flere mot Norge om fratakelse av foreldreansvar og adopsjon og Hernehult mot Norge om omsorgsovertakelse."

For øvrig er det Høyesterett skriver, mye det samme som Sverre Erik Jebens, tidligere norsk dommer i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, skrev
i avisa Adressa for ett år siden Han siterte Lobben-dommen (premiss 220):
"... the domestic authorities did not attempt to perform a genuine balancing exercise between the interests of the child and his biological family, but focused on the child´s interests instead of trying to combine both sets of interest, and moreover did not seriously contemplate any possibility of the child´s reunification with his biological family".

Denne uttalelsen er en klar underkjennelse av norske myndigheters vurderinger, som refererer seg til innholdet i retten til respekt for familieliv, ikke til saksbehandlingen".

*

For det tredje, sier direktøren ved NIM:
"... her retter man særlig kritikk manglende oppnevning av en sakkyndig...."

Dette er ikke presist formulert. Grunnlaget for å angripe denne delen av sakskomplekset, var for EMD at det ikke forelå ferske sakkyndighetsrapporter, som er noe annet en manglende oppnevning av en sakkyndig, jf. dommens premiss 213 hvor det heter:

"....the Court considers that the lack of a fresh expert examination substantially limited the factual assessment of the first applicant’s new situation and her caring skills at the material time."

Legg også her merke til ordet EMD bruker "material time".

For øvrig ble Norge slaktet for ikke å dokumentere den påståtte sårbarheten hos gutten, for ikke å ta mors endrede familiesituasjon i betraktning og for å ha sabotert samværene.

*

For det fjerde:
"Hvem var de" spør programleder om hvem som dissenterte. "Hvem var de, det er også et godt spørsmål. Det er jo en ganske godt skrevet dissens av de nordiske dommere", svarer NIM-direktøren.

Dette er heller ikke riktig. Norden består av Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island. Den islandske dommeren, som nå er sittende president i EMD, var en av de tretten dommerne som dømte Norge. Sverige deltok ikke i behandlingen, men den svenske dommeren var med på å sende saken inn i storkammeret.
For øvrig merker jeg meg at direktøren for NIM utelukker å fortelle at det var skarp dissens da saken var i kammeret (4-3) , og hvor den norske stemmen ble avgjørende.

*

Jeg stopper her, og da har jeg har analysert drøye seks og et halvt minutt av dommer-podcasten som varer i over 50 minutter.

Utover dette merker jeg meg direktørens "nese-gruse" beundring for Høyesterett som altså har medvirket til at Norge er domfelt syv ganger bare siden september 2018.

Inntrykket jeg sitter igjen med er som forventet:

At det er et enormt gap mellom de som er satt til å forvalte menneskerettene, og de som lider av deres krenkelser. Og hvor forståelsen av alvoret for de som rammes ikke synker inn hos de vi kan kalle for "eliten". Koseprat mellom likesinnede er én ting. Noe helt annet er å fore opinionen med klare feil som her.

Dette skrivet vil for øvrig bli oversendt Ministerkomiteen til orientering.



Bergen, den 29.9.20
Marius Reikerås


**





Se også


Barnevern og retten til familieliv
Dommerpodden, 22 september 2020

Marius Reikerås:  
Lovgivers ansvar for å følge opp Lobben-dommen
MHS's hjemmeside, 11 mars 2020

 – :  
En kort rapport i kjølvannet av dagens to nye EMD-dommer mot Norge den 10 mars 2020
MHS's hjemmeside, 23 mars 2020

Adele Matheson Mestad:
5 ting du må vite om barnevern
Norges institusjon for menneskerettigheter NIM, på Youtube, 15 september 2020

Irene Hov:
Er den norske menneskerettighets-institusjonen NIM en syklubb?
MHS's hjemmeside, 10 april 2019

Sverre Erik Jebens:
Ny dom fra EMD: Påpeker alvorlige mangler ved det norske barnevernet
Adresseavisen, 20 september 2019

Olav Terje Bergo:
Menneskerettsjurister: Bryr seg ikke om barnas rett
MJS's hjemmeside, 27 februar 2020

 – :  
Barneombudet tar feil
MHS's hjemmeside, 10 mars 2020

Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
v/ Marianne Haslev Skånland
MHS's hjemmeside, 12 mars 2020 –, oppdatert per 9 september 2020

Marianne Haslev Skånland:
Europarådet med kritisk rapport om europeisk barnevern
MHS's hjemmeside, 3 juli 2018

 – :  
Statens tolkning av EMD-dommene om barnevern
MHS's hjemmeside, 6 mars 2020

familien-er-samlet:
Hva er galt med barnevernet?
MHS's hjemmeside, 31 desember 2017

Øistein Schjønsby:
Barnevern i Menneskerettighetsdomstolen?
MHS's hjemmeside, 7 mars 2020

Kari Bjørnaas:
Menneskerettigheter og barnevern
MHS's hjemmeside, 12 mars 2020





*