*

8 januar 2020





Arnhild Skretting og Vidar Nedrebø:

2020 – blir det året for en helhetlig og faglig gjennomgang av norsk barnevern?



• • • •
   Arnhild Skretting er Sentralstyremedlem i Senterpartiet og leder i Senterkvinnene i Rogaland. Vidar Nedrebø er fylkesleder i Rogaland Senterparti.
   Artikkelen ble
publisert av Senterpartiets lokallag og fylkeslag, den 30 desember 2019.
   Den er trykket her med vennlig tillatelse fra forfatterne.
• • • •


Senterpartiet mener at Norge som nasjon har en stolt tradisjon i å ta vare på å beskytte barn, blant annet ved innføring av verdens første barnevernlov i 1896 og etablering av verdens første barneombud i 1981. Det finnes mye godt barnevern, men det finnes også dårlig barnevern som kan gjøre skade. Målet må være å utvikle et trygt barnevern for fremtiden, med høy kvalitet og som har tillit i befolkningen.

Det er et alvorlig varsel fra Strasbourg til Norske myndigheter når 34 barnevernssaker er tatt til behandling i EMD (Den europeiske menneskerettsdomstolen). EMD dømmer nå Norge for menneskerettsbrudd som vi har fått opplyst at advokater for foreldre og barn har påpekt de siste 15-20 år.

Senterpartiet i Rogaland forventer at barneverntjenestene i kommunene i Rogaland nå går gjennom sin praksis og de vedtak som har blitt fattet om omsorgsovertakelser, og ser til at samværsomfang som er fastsatt og oppfølgning av foreldrene kommer i samsvar med menneskerettighetene.

For oss i Senterpartiet er det helt uforstående hvordan slike menneskerettsbrudd har blitt gjennomført de siste 15-20 år uten at noen har tatt affære.

I en av de siste sakene hvor Norge er dømt legger EMD til grunn at retten til familieliv og til å leve som en samlet familie er en helt grunnleggende rettighet etter artikkel 8. I tilfeller hvor familier blir splittet opp påhviler det dermed staten en streng plikt til å sørge for at familien på sikt skal være samlet. Målet i barnevernssaker skal med andre ord være gjenforening med de biologiske foreldrene. Dermed har staten en plikt til å bruke midler og legge til rette for at tilbakeføring skal skje underveis i prosessen.

Det er derfor viktig at kommunene i Rogaland allerede nå begynner å gå gjennom egne saker. Det holder ikke lenger som i NAV-sakene og si at vi ikke visste bedre. Det er tatt inn 34 saker til behandling for EMD - Norge er domfelt i 5 saker, og det 27 saker igjen som skal behandles.

EMD vurderte allerede tilbake i 2001 i sin dom K. og T. mot Finland at «Et månedlig samvær på tre timer som mer egnet til å hindre enn å fremme gjenforening.»

Norges Høyesterett derimot mente i 2012 (Rt. 2012-1832) under punkt (32) at «Norsk intern rett er i samsvar med våre internasjonale forpliktelser på dette området….», og fastsatte samvær til 2 ganger i året av 2 timer for far under tilsyn, og 4 ganger i året med 3 timer for mor med tilsyn.

I 2016 slo ekspertene i regjeringens eget lovutvalg med Christian Sørensen i spissen, alarm om at norsk barnevernspraksis var i strid med EMK, men dette har ikke blitt fulgt opp med noe forslag til lovendring fra barne- og familiedepartementets side.

Når Norge nå ble dømt i Case of K.O. and V.M. v. Norway under avsnitt 69 heter det følgende: “[I]t is crucial that the regime of contact effectively supports the goal of reunification ... The Court emphasises that family reunification cannot normally be expected to be sufficiently supported if there are intervals of weeks, or even – as in the instant case – as much as months, between each contact session.”

Solveig G. Sandelson skrev i sin artikkel "Nådelaust maktmisbruk", i Stavanger Aftenblad, som omhandler NAV-skandalen, at «Politikarar, mektige byråkratar og dommarar har alle vore blinde og døve for at ingenting tilseier at en kunne tolka regelverket slik. Sjølv om kunnskapen om det låg oppe i dagen. Å krevja at alle som jobbar på feltet og dermed har makt over menneskes kvardag, kan kva lovverket seier og kva lovar som gjeld, er latterlig lite å be om».

Det å miste omsorgen for sitt barn, og nesten ikke få samvær med barnet etterpå er det største inngrepet et menneske kan utsettes for. Da forventer vi at de som har slik makt, kan lovverket, og forholder seg til de menneskerettighetene som gjelder.

Se sak fra Landsstyremøte 28.10.19 (
Norsk barnevern må forbedres).


**



Se også


Case of K.O. and V.M. v. Norway
European Court of Human Rights, 19 November 2019

Case of K. and T. v. Finland
European Court of Human Rights, 27 April 2000

Case of K. and T. v. Finland (Grand Chamber)
European Court of Human Rights, Grand Chamber, 21 July 2001

Siv Westerberg:
Norway and Sweden – where inhuman rights prevail
7 May 2012 / 11 November 2017

Ragnvald Bjørgaas Petersen:
Betryggende i fylkesnemnda?
25 august 2019

Bartosz Zalewski:
Commentary to the proposal of new law on rights of children in Norway
24 October 2019

Redaksjonen, Norge IDAG:
– Behov for lovendring om Barnevernet
Intervju med advokat Sverre Kvilhaug

8 oktober 2016

Marianne Haslev Skånland:
Politisk program for barnevern på lokalplan
10 mars 2012

 – : Barnevernet – dessverre en skadevolder
2: Innhold, omfang, årsaker og mekanismer i barnevernets virksomhet

1 desember 2006

 – :
Good news in India for the children in the Bhattacharya case
10 January 2013

Johannes Idsø:
Barnevern og maktmisbruk
16 mars 2019

familien-er-samlet:
Samtaler eller avhør? Undersøkelse eller etterforskning?
4 januar 2018



*