*
21 oktober 2022
Oppdatert 22 november 2022
Et avis-intervju med Kari Killén
Av Marianne Haslev Skånland
Det har fra tid til annen vært hevdet at sosionom dr.philos Kari Killén skal ha sagt at hun nå har andre oppfatninger enn for 20-30 år siden, da hun skrev bøkene sine. For omtrent et dusin år siden uttalte hun også i et tv-program at man i barnevernet og tilknyttede profesjoner ikke hadde ‘klart det’ – dvs å hjelpe barn, og hun mente derfor det måtte sterkere innsats til.
Det kan jo være så, men da melder spørsmålet seg: Hva må til? Vi hørte intet fra henne om at det kanskje måtte være noe av en helt annen art enn det hun hadde prediket, og at det som hittil ‘var gjort' hadde vært negativt, kanskje ødeleggende for barn.
Her er imidlertid et ferskt intervju med henne, trykket i Klassekampen i dag 21 oktober 2022:
Barnas løvemor
Klassekampen, 21 oktober 2022
Intervjuet sier blant annet:
“ Midt på 1990-tallet kom hun i unåde hos Fremskrittspartiets Carl I. Hagen og John Alvheim, som under arbeid med en komitéinnstilling i Stortinget foreslo at hennes bøker skulle strykes fra pensumlistene ved utdanning til barnevern.
– Det var og er høyst uvanlig at politikere blander seg borti pensumlister. Jeg fikk aldri skikkelig rede på grunnlaget for dette, og det førte ikke til noe. Men det fortalte at dette er ømtålige spørsmål og at det har vært problematisk å se realitetene i øynene. Jeg må ha skrevet noe om forholdene i barnevernet som de ikke likte. ”
Det tyder ikke på at hun i 2022 tar avstand fra noe hun tidligere har skrevet.
Ja, det er ganske riktig at hennes lærebøker uttalte noe Hagen og Alvheim i FrP syntes var uegnet til opplæring i hvordan man skulle drive barnevern. Det var ikke Hagen og Alvheim som ikke ville se realitetene i øynene. Stortingsforslaget viser derimot at Killén ikke vil se realiteter i øynene når det gjelder hva hennes synsmåter og anbefalinger forårsaker. Hvis hun ikke fikk "skikkelig rede på” hva det var, kan hun ikke ha lest Dokument 8-forslaget fra Hagen og Alvheim 1995-96 ordentlig. (Dessverre har Stortinget slettet dette fra nettet og aldri restituert det, trass i at de tidligere lovet å legge det på nett igjen når de fikk skiftet datasystem. Men det er å få som trykksak).
Heller ikke kan Killén da eller senere ha søkt etter andre opplysninger eller utredninger om hva hennes metoder og teknikker fører til, se referansene i 3.14 og gjennomgående i kap 4 her:
Åge Simonsen:
Håndbok for klientutvalg og barnevernsofre
1996 – 2. utgave 2003
eller i denne artikkelen:
Åge Simonsen:
Barnevernets metoder
Bergens Tidende, 10 august 1996
BarnasRett, uten dato
Jeg har gitt en del eksempler på Killéns fremgangsmåte, tilrådinger og manglende innsikt her:
Noen barnefaglige eksperter (1): Kari Killén, sosionom og dr.philos
MHS's hjemmeside, 26 august 2018
og i siste del her:
Uvirksom og kanskje negativ hjelp?
MHS's hjemmeside, 4 juni 2020
Killéns ideologi har vært såpass dominerende i barnevernets arbeid at nettstedet BarnasRett har hatt en mappe med artikler og referanser (dessverre er især offentlige institusjoner og mainstream-aviser imidletid mestere i å fjerne en del av oppslagene sine etter en tid. BarnasRett har hverken forårsaket eller ønsket slik av-publisering):
Dr. philos Kari Killén – sentral leverandør av lærebøker og foredrag til de barne”faglige” profesjonene
BarnasRett, samlemappe 1996 - 2009
Hennes ‘belastningsfaktorer’ er blitt videreført/videreutviklet i Kvello-metoden, mye brukt i barnevernsbedømmelser, og gir nærmest en mekanisk metode for å telle en forelders negative sider og bruke det til å begrunne omsorgsovertagelse når man når et visst antall. Jf punkt 43 her:
En uavsluttet liste over grunner gitt av nordiske barnevernstjenester for å berøve barn deres foreldre
MHS's hjemmeside, 22 februar 2013 –
"43. Dere må skrive helt annerledes dersom vi skal få igjennom at barnet blir overført til barnevernets omsorg. [Sagt av en lærer for en klasse studenter som skulle bli sosionomer. I opplæringen hadde de fått som en oppgave å lese saksdokumentene i en sak og skrive en rapport som oppsummerte informasjonen, som en forberedelse til videre saksbehandling. De hadde skrevet en realistisk rapport, som tok med i vurderingen både gode og dårlige ting i familiens situasjon.]"
I intervjuet i Klassekampen sier Killén også:
" – Barnehagene har blitt mye mer bevisste på barnevern. Det er vel ingen yrkesgruppe jeg har mer kontakt med enn ansatte i barnehagene. Den store utfordringen er å se tidsnok de barna som ikke har det bra hjemme. Traume- og hjerneforsking gjør at vi vet mye mer enn før om hvordan reaksjonsmønsteret kan være hos disse barna. "
Det stemmer bra med familiene som kan fortelle at barnehage-personale 'tolker' alt deres barn sier, ganske skråsikkert og med konklusjon at 'tilknytningen' i familien ikke er god.
(Intervjueren:)
“ – Hva betyr det at «barndommen varer i flere generasjoner»?
(Killén:)
– Dette handler mye om tilknytningsteori og relasjoner. Den måten vi selv ble behandlet på som små barn, påvirker i sterk grad vår behandling av egne barn."
At sosionomer og barnevernspedagoger skulle være dyktige til å bedømme menneskers relasjoner til hverandre faller på sin egen urimelighet, især når man ser de forferdende statistiske resultater av barnevernets barneomsorg.
Tilknytningsteori har vært populært i barnevernet iallfall i 25 år. 'Ekspert-innsikt' i barns 'tilknytning' er antagelig det tankespinn de imponerer domstolene oftest med for å hindre at barn får komme tilbake til sin familie. Resultatet ser vi bl.a etter Strasbourg-sakene: Selv i de barnevernssakene hvor foreldrene har vunnet og Norge er dømt for å ha krenket retten til familieliv, fortsetter norske domstoler og andre myndigheter stort sett å holde barna borte fra foreldrene som om dommen i Strasbourg er uviktig, idet de hevder at barnas 'tilknytning' er til fosterforeldre eller adoptivforeldre. De biologiske foreldrene og barna får ikke engang lov til å bli kjent med hverandre eller i det hele tatt treffes.
Man bør stille det nærliggende spørsmål hvorfor det vil være så fatalt for barna å bli kjent med sine virkelige foreldre hvis de ikke har noen tilknytning til dem men har en selvsagt tilknytning til fosterforeldre / adoptivforeldre. Sannheten er nok snarere at det vil være fatalt for barnevernet og våre myndigheter, fordi det vil vise nettopp at de biologiske båndene er der og er viktige.
En del sitater fra Killén om tilknytning fins i artikkelen nevnt ovenfor: Noen barnefaglige eksperter (1): Kari Killén, sosionom og dr.philos. Jeg har også skrevet noe om 'tilknytning' her:
Marianne Haslev Skånland:
Om tilknytning, blikkontakt og samspill
MHS's hjemmeside, 16 august 2015
– : Sterkt knyttet til moren etter barnevernets lange adskillelse.
Fallitt for barneverns-psykologiens 'tilknytnings'fantasier
MHS's hjemmeside, 7 juni 2013
– : Noen få artikler om "tilknytning", et begrep som står mot "det biologiske prinsipp"
MHS's hjemmeside, 21 februar 2016
**
*