*
7 januar 2020
Hvordan gransker man barnevernets virkelighet?
Av Marianne Haslev Skånland,
professor emeritus, Oslo
• • • •
Artikkelen ble trykket som leserinnlegg i Sogn Avis
den 4 januar 2020.
• • • •
Det høres gledelig ut at det skal bli ressurser til å granske hva barnevernssystemet gjør (Sogn Avis 27 desember 2019: Skal gå gjennom sju tusen barnevernsrapportar).
Men det blir neppe annet enn en granskning av overflaten hvis granskerne ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) begrenser seg til nøyaktig det artikkelen sier: "Dei vil først undersøkje innhaldet i rapportane, dernest sjå korleis barnevernet og rettssystemet har brukt rapportane".
Da vil det trolig ende omtrent slik som da Helsetilsynet gransket 106 barnevernssaker angående 129 barn, i 2016-19. Deres rapport Det å reise vasker øynene påpekte mange alvorlige feil ved barnevernets behandling av saker. Men rapporten hevdet også at det i alle sakene lå meget alvorlige forhold til grunn i familien når barnevernet grep inn.
På hvilken basis kunne Helsetilsynet hevde det? Jo, de hadde gransket sakene frem til fylkesnevndbehandling, altså ikke undersøkt hvorvidt noen av fylkesnevndenes vedtak om omsorgsovertagelse hadde fått kritikk i domstolene eller hva som hadde skjedd i sakene senere. Også alvorlig er det at utvalget rapporten var basert på, ikke er representativt og ikke stort nok til å gi grunnlag for holdbar statistikk. Verst er at Helsetilsynet ikke spurte familiene undersøkelsen omfattet, hverken foreldrene eller barna, om deres versjon av saken og fakta, slik at de kunne holde barnevernets og fylkesnevndenes versjon opp mot dette. De har altså heller ikke skaffet seg alle de saksdokumenter, komparentopplysninger og annen evidens som familiene oftest har.
Og så går våre myndigheter rundt, med statsminister Solberg i spissen, og sier at det ikke foregår uberettigede omsorgsovertagelser i Norge og at Norge er ledende innen barnevern og menneskerettigheter.
Helsetilsynet opptrådte altså omtrent som en kommisjon som skal granske klager over eksamensresultater, og som leser klagene og svarene på dem, men som ikke går til selve eksamens-besvarelsene som bedømmelsen har gjeldt. Akseptabelt?
Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg har derimot tatt barnevernsrammedes verifiserbare opplysninger alvorlig i det siste, og Norge er dømt for graverende forhold i flere barnevernssaker. Våre myndigheter er i full sving med å bortforklare, vri på, og bagatellisere dommene. Men les dem selv! De er fullt tilgjengelige på EMDs dokumentasjons-nettsted Hudoc.
EMD har ikke som Helsetilsynet unngått å gjøre fakta-sjekk. Skal prosjektet ved HVL undersøke innholdet i rapporter, bør de begynne hos de berørte familiene selv, og undersøke om det fins bevis for sakkyndige utsagn. Da vil et helt annet bilde av barnevernet, sakkyndige, og tilknyttede etater sannsynligvis tre frem.
Dagens sakkyndig-rapporter og den spekulative psykologi de bygger på, må vekk hvis Norge skal få begynt oppbyggingen av et barnevern som verner og hjelper barn. I den grad barnevernspsykologer uttaler noe fornuftig og realistisk, gjør de det som almindelige, fornuftige og realistiske mennesker, ikke fordi de har dypere innsikt i hva barn trenger enn foreldre og besteforeldre har.
**
Se også
Olav Terje Bergo:
Selvpålagt blindhet hos tre barnevernsforsvarere
20 februar 2019
familien-er-samlet:
Hvorfor klarer ikke politikerne å stoppe og reversere barnevernskrisen?
4 oktober 2018
– : Hvordan vurderer barnevernet bevis?
6 oktober 2018
Jan Myhre:
Forsvaret for barnevernet og kritikken av det
11 april 2019
Arnfinn Wiksaas:
Ikke de unges feil
22 januar 2017
Johannes Idsø:
Barnevern og maktmisbruk
16 mars 2019
– : Lav terskel for barnevernsinngrep?
Svar på kommunalsjef Krakhellens innlegg
16 mars 2019
Marianne Haslev Skånland:
Sogn Barnevern – i klartekst norsk uansvarlighet blant politikere, byråkrater og presse?
4 november 2017
– : Hva med den nasjonale granskningen av barnevernssaker?
MHS's hjemmeside, 26 juli 2017
– : Granskninger av barnevernet
MHS's hjemmeside, 18 juni 2017, med tillegg 26 juli 2017
*