*
7 januar 2020
Hvordan gransker
man barnevernets virkelighet?
Av
Marianne Haslev Skånland,
professor
emeritus, Oslo
• • • •
Artikkelen ble trykket som
leserinnlegg i Sogn Avis
den 4 januar 2020.
• • • •
Det høres gledelig ut at det skal bli ressurser til å
granske hva barnevernssystemet gjør (Sogn Avis 27 desember
2019: Skal gå gjennom sju tusen
barnevernsrapportar).
Men det blir neppe annet enn en granskning av overflaten
hvis granskerne ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) begrenser
seg til nøyaktig det artikkelen sier: "Dei
vil først undersøkje innhaldet i rapportane, dernest sjå
korleis barnevernet og rettssystemet har brukt
rapportane".
Da vil det trolig ende omtrent slik som da Helsetilsynet
gransket 106 barnevernssaker angående 129 barn, i 2016-19.
Deres rapport
Det å reise vasker øynene
påpekte mange
alvorlige feil ved barnevernets behandling av saker. Men
rapporten hevdet også at det i alle sakene lå meget
alvorlige forhold til grunn i familien når barnevernet
grep inn.
På hvilken basis kunne Helsetilsynet hevde det? Jo, de
hadde gransket sakene frem til fylkesnevndbehandling, altså
ikke undersøkt hvorvidt noen av fylkesnevndenes vedtak om
omsorgsovertagelse hadde fått kritikk i domstolene eller
hva som hadde skjedd i sakene senere. Også alvorlig er det
at utvalget rapporten var basert på, ikke er representativt
og ikke stort nok til å gi grunnlag for holdbar statistikk.
Verst er at Helsetilsynet
ikke spurte familiene
undersøkelsen omfattet, hverken foreldrene eller barna, om
deres versjon av saken og fakta, slik at de kunne holde
barnevernets og fylkesnevndenes versjon opp mot dette. De
har altså heller ikke skaffet seg alle de saksdokumenter,
komparentopplysninger og annen evidens som familiene oftest
har.
Og så går våre myndigheter rundt, med statsminister Solberg
i spissen, og sier at det ikke foregår uberettigede
omsorgsovertagelser i Norge og at Norge er ledende innen
barnevern og menneskerettigheter.
Helsetilsynet opptrådte altså omtrent som en kommisjon som
skal granske klager over eksamensresultater, og som leser
klagene og svarene på dem, men som ikke går til selve
eksamens-besvarelsene som bedømmelsen har gjeldt.
Akseptabelt?
Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg
har derimot tatt barnevernsrammedes verifiserbare
opplysninger alvorlig i det siste, og Norge er dømt for
graverende forhold i flere barnevernssaker. Våre
myndigheter er i full sving med å bortforklare, vri på, og
bagatellisere dommene. Men les dem selv! De er fullt
tilgjengelige på EMDs dokumentasjons-nettsted
Hudoc.
EMD har ikke som Helsetilsynet unngått å gjøre fakta-sjekk.
Skal prosjektet ved HVL undersøke innholdet i rapporter,
bør de begynne hos de berørte familiene selv, og undersøke
om det fins bevis for sakkyndige utsagn. Da vil et helt
annet bilde av barnevernet, sakkyndige, og tilknyttede
etater sannsynligvis tre frem.
Dagens sakkyndig-rapporter og den spekulative psykologi de
bygger på, må vekk hvis Norge skal få begynt oppbyggingen
av et barnevern som verner og hjelper barn. I den grad
barnevernspsykologer uttaler noe fornuftig og realistisk,
gjør de det som almindelige, fornuftige og realistiske
mennesker, ikke fordi de har dypere innsikt i hva barn
trenger enn foreldre og besteforeldre har.
**
Se
også
Olav Terje Bergo:
Selvpålagt blindhet hos tre
barnevernsforsvarere
20 februar 2019
familien-er-samlet:
Hvorfor klarer ikke politikerne å stoppe
og reversere barnevernskrisen?
4 oktober 2018
– : Hvordan vurderer barnevernet
bevis?
6 oktober 2018
Jan Myhre:
Forsvaret for barnevernet og kritikken av
det
11
april 2019
Arnfinn Wiksaas:
Ikke de unges feil
22
januar 2017
Johannes Idsø:
Barnevern og
maktmisbruk
16 mars 2019
– : Lav terskel for barnevernsinngrep?
Svar på kommunalsjef Krakhellens
innlegg
16
mars 2019
Marianne Haslev Skånland:
Sogn Barnevern – i klartekst norsk
uansvarlighet blant politikere, byråkrater og
presse?
4
november 2017
– : Hva med den nasjonale granskningen av
barnevernssaker?
MHS's
hjemmeside, 26 juli 2017
– : Granskninger av
barnevernet
MHS's
hjemmeside, 18 juni 2017, med tillegg
26 juli 2017
*