*


11 august 2019
2 utgave 14 august 2019



Barnevernsofrene og valget
8-9 september 2019

Av Marianne Haslev Skånland



Mange er på leting etter et parti de vil stemme på. For mennesker som har fått livet for sine barn og seg selv skadet eller ødelagt av barnevernet, eller har sett barnevernet gjøre det med andre, er kanskje det viktigste i livet det å få stoppet barnevernets overgrep.

Mange med virkelig kjennskap til barnevernet er begynt å diskutere valget på sosiale media. Det er oppmuntrende. Dette er det første valget hvor kamp mot barnevernsovergrep har fått en så klar røst, og det er barnevernets ofre vi kan takke for det.

Kan vi finne partier eller lister med politikere som ikke ukritisk støtter barnevernet slik det er i dag og som ikke vil ha mer av det samme, men som har tatt bryet med å sette seg inn i virkeligheten bak den offisielle fasaden?



Bør vi stemme?

Ja, det bør vi helst. Hvis vi lar være, eller stemmer blankt, er jo det det samme som at vi stemmer på det som blir resultatet av valget: vi gir stilltiende f.eks 10 prosent til FrP, 15 prosent til Høyre, 18 prosent til Senterpartiet, 28 prosent til Arbeiderpartiet, 8 prosent til MDG, osv. Dermed har vi latt alle andre bestemme uten å bidra med vår røst.

Når vi ser tilstanden slik den er i dag (og har vært i flere årtier), med politiske partier som lar barnevernet herje, som nekter å sette seg inn i enkeltsakene eller i hvordan barnevernets ideologi, opplæring og praksis i virkeligheten er, så blir det klart at vi må gå kraftigere frem når det gjelder hvem vi skal stemme på til å bestemme i det politiske liv, hva slags kunnskaper de må tvinges til å skaffe seg, og hva slags mannsmot/kvinnemot vi må forlange at de viser overfor sine politiker-venner.

Vi må lete etter partier som er mere oppmerksomme og opplyste enn de fleste bablerne, og som ihvertfall har vist tendenser til å reise røsten mot det nåværende barnevernet. Fins det noe slikt parti i hver kommune?



Hvilke partier?

Barnevernsofre og barnevernskritikere har høyst ulike meninger om andre politiske spørsmål enn barnevernet. Kan hver især finne et parti å stemme på? Ingen kan vente å finne noe parti de er enig med i alt. Men et parti som man synes ville gjøre samfunnet mye bedre på barnevernsområdet og litt bedre på noen andre viktige områder enn det det blir med de andre partiene?

Det kan vi finne hvis det fins en liten 'vifte' av partier som vil omskape barnevernet kraftig, men som har forskjellige meninger ellers.

Noen mindre partier er kommet ganske langt i forståelsen av barnevernet. I små partier er det ofte lettere for enkelt-medlemmer som er godt informert å bli hørt. Av og til har partiet selv folk som har erfart barnevernet. Mindre partier er også mere vant til å være i opposisjon og vise mot.

Nå i 2019 fins det tre partier som vil reformere barnevernet (ikke bare prat men innhold):

(alfabetisk:)
Demokratene
https://www.demokratene.no
https://www.demokratene.no/valg-2019/
Liberalistene
https://www.liberalistene.org/
Partiet De Kristne
http://dekristne.no
http://dekristne.no/her-stiller-vi-liste/

I alle tre fins det sentrale partifolk som kjenner realitetene bra, og som har vært lydhøre overfor informasjon fra barneverns-rammede.



Lokale lister og mer perifere partier

I tillegg fins det enkeltmennesker i partilagene i noen distrikter som gjør en innsats for barnevernsofrene.

I Pensjonistpartiet i Trondheim og Trøndelag har en oppreist politiker slåss for å få slutt på nedvurderingen av hva familiene selv kan dokumentere om barnevernets 'hjelp'. Han er nominert både i Trondheim kommune (som første kandidat) og til fylkestingsvalget i Trøndelag (også der som førstekandidat).
    Svein Otto Nilsen har imidlertid ikke fått partiet sentralt til å forstå realitetene om barnevernet, så Pensjonistpartiet er ikke generelt å anbefale for barnevernsofre, men det går an å støtte barnevernskritikken ved å stemme på partiet i Trondheim og ved fylkestingsvalget i Trøndelag.

Likedan kan det finnes rent lokale lister med nominerte personer som vil gjøre en innsats. Velgerne bør prøve å finne det ut ved å kontakte folk som står på listene og be om svar på hva disse vet om barnevernet.

Det finnes mange små partier som ikke har noen alvorlig kritikk av barnevernet på programmet. Her har vi Piratpartiet: De skrev i 2014: "Fylkespartiet i Buskerud fikk oppmerksomhet fra sentralstyret i Piratpartiet da det kom frem at de lokalt hadde gått til valg på saker som «full innvandringsstopp» og «begrense barnevernet». Sentralstyret oppdaget avviket i programmet."
De ville altså ikke begrense barnevernet? Heller ikke nå i 2019; det eneste jeg kan se de nå skriver om barnevern er noe (for meg uklart) om ombud for å sikre personvern.

Slike små krusninger om barnevern i et parti tyder på at partiet ikke har satt seg inn i barnevernskatastrofen annet enn rent overfladisk, og mere synser og tror enn vet.

Fordi det nye partiet 'Nei til mer bompenger' kunne tenkes å være interessert i å stoppe også annen slags pengetapping av befolkningen til noe som ikke er den hjelp det gir seg ut for, tok jeg kontakt med en av partiets folk i Stavanger og spurte om de hadde noen holdning til barnevernet. Det hadde negativt resultat for oss: De hadde tatt stilling, ja, men ved at Anti-bompengepartiet hadde gått til Forandringsfabrikkens ungdommer (som styres og betales av myndighetene, og som har som prinsipp at de aldri kritiserer barnevernet offentlig), og partiet er så imponert over Forandringsfabrikken og mener at de har forbedret barnevernet! (Jeg tror ikke jeg trenger å si at jeg er uenig.)



Stortingspartiene

Ingen av partiene som er representert på Stortinget i dag, er i nærheten av å ha forstått hvilken nød og ulykke barnevernet påfører barn og familier, bak fasaden av den 'hjelp' de sier de gir.

Ingen av disse partiene har heller vist noen vilje til å sette seg inn i barneverns-virkeligheten og gjøre noe effektivt for å forandre den. Tvert imot.

De har alle i mange år vært med på å vedta lover og støtte opp om ordninger som er til stor skade for barn og barnas familier. Flere av dem har også bestyrt barne-departementet og i den forbindelse både ytret seg skadelig og fremmet skadelig støtte til videre utvikling av barnevernet: Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Fremskrittspartiet. Men også partier som Senterpartiet og Venstre er positive til barnevern, og har politikere som f.eks er aktive i fosterhjemsgeskjeften. Jeg har observert mange eksempler. Jeg skulle gjerne berette om dem, og skal overveie å gjøre det hvis noen spør spesielt, men det blir for omfattende å gå inn på det skriftlig. Jeg vet nesten ikke hvilket av partiene jeg skal si er verst.

Det kan likevel finnes enkeltpersoner også i disse partiene som er mere våkne, og kanskje villige til å arbeide for forandring. Problemet er hva det vil si "å arbeide for", hvor lang tid det skal ta for dem å bevege seg av flekken, hvordan de vil prioritere det overfor sine partifeller, og hvorfor de så lenge har latt humla suse. Når det gjelder Miljøpartiet De Grønne, har det tidligere funnets et par folk der som har skrevet kritiske artikler om barnevern. Men det er en god stund siden, og de som er aktive i MDG nå, virker uorientert og uengasjert når det gjelder barnevern. FrP ble som forvandlet og gikk fra bra til dårlig i det øyeblikk John Alvheim takket av, og deres barnevernspolitikk er blitt ytterligere ille senere (jf lenken nedenfor til BarnasRett.no's vurdering fra 2005, da Alvheims innflytelse fortsatt ble husket). Høyre er meget ille. Erna Solberg har, etter det jeg hører, mast siden hun var ung om at kommune-sammenslåing må til for å skape et utmerket barnevern. Nå om dagen er det hele Høyres eneste argument for en omfattende reform av administreringen av hele Norge! Og de er åpne om at det vil gjøre den enkelte barnevernsarbeider som rykker inn og skiller barn fra familien, så deilig anonym, når vedkommende bor langt borte og ikke i disse familienes lokalmiljø. (Jf "Det skjulte motivet for sammenslåing av barnevern".)



Partiprogrammene

Det kan være nyttig å lese partiprogrammer. Men vi må også se på hvilken praksis partiene faktisk har fulgt. Når det gjelder barnevern, samsvarer ikke de vakre ordene i programmene – om hvor godt og rettssikkert barnevern de vil ha – med den virkeligheten politikerne i praksis støtter.

Dette gjelder i høy grad stortingspartiene. De er ivrige etter å berolige 'alle' med at de støtter et godt barnevern, mer 'kompetanse' og 'godkjenning', mer utdannelse (på toppen av den ubrukelige barnevernerne allerede har), og mere ressurser, som de troskyldig tror skal bøte på de 'små feilskjærene'.

Slik går det jo ikke.

Litt mere virkelig kritikk er i ferd med å sive inn i programmene hos de reelt barnevernskritiske partiene. Men mere må komme.


Demokratene
Vidar Kleppe har et kort, meget klart debattinnlegg fra januar i år:
"Barnevernet mangler tillit"
Jan Simonsen har også vært en drivkraft i Demokratene:
"Erna Solbergs hvitvasking av barnevernet"

Liberalistene:
I programmet:
".... Liberalistene ønsker på bakgrunn av dette å legge ned Barnevernet i sin nåværende form.
    I en domstolhøring skal det biologiske prinsipp stå sterkt. Både barnet selv og foreldre/foresatte skal høres, og andre familiemedlemmer skal ha partsrettigheter i saken for å ivareta barnets interesser best mulig. Kun ved domsavsigelse, etter generelle rettsstatlige prinsipper, kan barn permanent skilles fra foreldre eller foresatte."
    Liberalistene Rogaland har et godt innlegg på sin facebookside.

Partiet De Kristne:
Merete Nykrem, Ålesund PDK, 2017:
Barnevernet – en trussel eller et vern?
(også her).
    Monica Lie Hansen, som er førstekandidat for PDK i Moss, har en utmerket artikkel nå i sommer som viser tenner:
"Barnevern i krise"
    Men selve partiprogrammet er slappere:
    Jeg har kommentert Lie Hansens artikkel og partiprogrammet her:
"Partiet De Kristne (PDK) har forstått mye om barnevernet"

Pensjonistpartiet i Trondheim og Trøndelag:
I Trondheim har partiet fått til et vedtak i bystyret som er bra, og har kritisert offentlig og understreket straffe- og erstatningsansvar når barnevernet ikke følger det men fortsetter som før:
"Jeg får dessverre fremdeles saker som politiker hvor disse kriteriene som er vedtatt i bystyret totalt blir glemt av barnevernet i Trondheim."
Svein Otto Nilsen: Barnevernet i Trondheim går riktig vei og Hvilke konsekvenser får det for involverte ledere i Barnevernet når loven brytes?
    I partiprogrammet for Trøndelag fylke står blant annet:
"Barnevernet skal ikke ha mulighet til å foreta omsorgsovertakelse basert på anonyme tips, mangelfulle bakgrunnsopplysninger og uten etter nær kontakt med foreldrene. .... Det bør også være en selvfølge at foreldrene / besteforeldrene i mest mulig grad må få opprettholde kontakten med barnet etter at det er plassert i fosterhjem, der ikke særskilte forhold tilsier noe annet."




Vi bør gjøre mer enn å stemme!

Det er ingen grunn til å be politikerne ydmykt om å overveie å høre på oss. De politiske miljøene har totalt sviktet barnevernsofrene i årevis. De vil nok bli valgt, og prøver derfor å opptre hyggelig og smigrende overfor folk, men det betyr ikke at de vil kjempe din sak etter valget.

En kommentar om (og til) politikere:
Hva skal en politiker være?


Jeg tror det er viktig å sørge for at politikere og andre få vite hvorfor barnevernsofrene stemmer som de gjør. A4-media svikter i høy grad, også i valg-sammenheng. Altså må vi gjøre det kjent selv.

Derfor:


Når man har bestemt seg for hvilket parti man vil stemme på (eller ihvertfall rett etter valget), så la partiets politikere få vite det og hvorfor, i klare, alvorlige ord. Si til dem:

• "Jeg stemmer på dere fordi dere vil gjøre noe for å stanse det skadelige barnevernet. Hold nå fast ved det!"
eller
• "Jeg stemmer på dere fordi 'Per Nordmann' / 'Kari Nordmann' på listen deres har forstått hvor ille barnevernets overgrep er, og vil gjøre det han/hun kan for å stoppe det. Hils ham/henne fra meg og si at vi håper han/hun står klippefast på det!"
eller
• "Jeg stemmer på dere ene og alene fordi jeg har snakket med Per Nordmann og Kari Nordmann, som dere har på listen deres, og de skjønner fullt ut at barnevernet må total-renoveres. Hvis dere andre i partiet ikke nå hører på dem og skifter kurs, blir dette siste gang dere får min stemme."

Det gir naturligvis oppmuntrende støtte til 'Per' og 'Kari' at man sier det direkte til dem. Men det er minst like viktig å si det til de andre i partiet, så de skal forstå at Per/Kari har støtte og respekt. Man kunne jo også skrive en kort meddelelse om det til parti-organisasjonen i kommunen/fylket.


Man kan gjøre like stor nytte ved å si noe til partier man ikke stemmer på fordi de ikke tar noe oppgjør med barnevernet. For eksempel:

• "Jeg er enig med dere om skattepolitikk / skolepolitikk / utenrikspolitikk / distriktspolitikk, men jeg stemmer ikke på dere fordi dere støtter det grusomme barnevernet."
eller
• "Dere er jo så opptatt av fornuftig økonomi i partiet deres. Men dere bevilger mer og mer til barnevernet, et bunnløst sort hull som dere pøser penger ned i, og som gjør masse skade og lite bra, uten at dere undersøker det og stopper det. Så jeg stemmer ikke på dere."
eller
• "Jeg har stemt på dere tidligere. Men det har jeg sluttet med, for jeg har opplevet at partiet deres bare sier sludder om at barnevernet og fosterforeldre skal ha mere støtte og bedre arbeidsforhold. Barnas egne familier, og barna selv, lar dere barnevernet mishandle."



**




Et par ting utarbeidet tidligere om partiene og barnevernet:

På BarnasRett.no:
(Mange av referansene er forsvunnet nå, dessverre, men mye står også fortsatt.)

"Partiene og barnevernet"

"Stortingsvalget 2005:
Hva har politikerne og partienes programmer å si om barnevernet?"


*

Marianne Haslev Skånland:
Politisk program for barnevern på lokalplan
2007 – 2012





***




*