*





Marianne Haslev Skånland:
Barnehagepersonale på Ørlandet med spørreskjema à la barnevernet

****


Yrkesopplæring og et utslag av den

Kvalifisert barnehagepersonale blir gjennom sin utdannelse opplært til å tenke og tro som barnevernsutdannede gjør om barn og deres familier. Ideologien er den samme, typen lærestoff er den samme, og arbeidspraksis disiplinerer dem inn i de politisk korrekte baner – om de nå ikke fra starten er der allerede.

Nylig har foreldre på Ørlandet i samlet tropp blitt utsatt for et utslag av dette, og denne gangen har foreldrene reagert. (Det ville være til nordmenns gavn om de reagerte meget oftere og sterkere på mange av de barnefagliges aktiviteter, men som regel er det enkelt-familier som rammes gjennom splitt-og-hersk-taktikk, og resten tror ikke at de rammedes tragedie angår dem selv.)

Det dreier seg om at barnehagepersonale i Ørland kommune har funnet ut at de skulle lage et spørreskjema som de ville bruke til foreldresamtaler.

- Stasi-metoder i barnehagen
"Foreldre uttrykker frykt og sjokk over skjemaet som Ørland kommune ønsker å bruke ved foreldresamtaler i barnehagene."
Fosna-Folket, 13. oktober 2011

Spørreskjemaet


Slike "foreldresamtaler" er i sin almindelighet lokkemat: foreldre skal sjarmeres til å "betro seg" om bekymringer, oppfatninger og tanker om barna og seg selv – uttalelser som skoler og barnehager så videreformidler til barnevernet. Alle opplysninger, uansett hvor tilsynelatende uskyldige og normale, er tilsammen basis for aksjoner fra et hyperaktivt barnevern. For noen år siden sto følgende artikkel, nettopp om en barneverner på Ørlandet som var svært aktiv i å skaffe saker, å lese i Adresseavisen. Filosofien og fremgangsmåten er intet særsyn, barnevernet har som ideal å drive på denne måten:

Milliongap i barnevernet


*

I artikkelen i Fosna-Folket godsnakker de barnehageansatte på Ørlandet:
"GOD TANKE: Bodil Eide Moe (t.v.) og enhetsleder Anne M. Risvik forsikrer at det lå de beste hensikter til grunn for skjemaet de ønsket å innføre til bruk i foreldresamtaler ved barnehagene i Ørland kommune."

Når jeg ser på spørsmålene i spørreskjemaet, er jeg ikke i særlig tvil om hva selvforsikringens gode intensjon er. Tanken streifer meg på alle de ideologiske regimer rundt i verden som vi helst ikke vil identifisere oss med, regimer som har benyttet verserende oppfatninger og høye idealer om å "rense" samfunnet og skape "det nye menneske" og "det nye samfunn" på forskjellige vitenskapelige måter. Nazistenes raseteorier var for eksempel ikke noe nazistene fant på selv; de var en ferdig utviklet del av ledende biologi i Europa allerede på 1800-tallet, og var rotfestet ikke bare i Tyskland.

Men tilbake til Ørlandet: Den gode tanken er dessverre meget klar: å gjennomlyse familiene på jakt etter noe som kan tolkes som "problemer" og "omsorgssvikt" og som de kan melde til barnevernet, som igjen vil bruke alle slike såkalte belastningsfaktorer/risikofaktorer (se 1, 2, 3) som påskudd til å tvangsskille barna fra deres foreldre. I barnevernsutdannelsens versjon av faglighet inngår det at når et barn eller en forelder skårer på et visst antall slike "belastningsfaktorer", kan man forutse at barnet vil "skjevutvikles" hvis det blir værende i sitt hjem med disse belastningene, altså skal barnet tvangsfjernes fra familien og omplantes til fremmede. Det er intet vitenskapelig i disse spekulative summeringene av "faktorer" fra allehånde livsforhold, men barnevernet og beslektede etaters folk er opplært til å tro at det er det, og de praktiserer det.


Spørreskjemaet

Jeg kan tenke meg at foreldre kanskje først og fremst har reagert på slike spørsmål som
8. Er det problematisk rusbruk i familien/slekt/omgangskrets? og
7. Er det kronisk sykdom/psykisk sykdom i familien/nettverket? Er barnet evt kjent med dette?

De er typisk snushane-spørsmål som man absolutt ikke skal ha allehånde offentlig ansatte til å grave i. De er også typiske barneverns-spørsmål, og kunnskap om slikt brukes alltid av barnevernet mot foreldre, aldri til hjelp for familien hvis de trenger ekstra bistand i den anledning. Barnevernet vil ikke "drive foreldrevern", vil ikke hjelpe foreldre å holde familien samlet, og anser det ikke for hjelp til barna at de får være hjemme hos sine.

Men skjemaet inneholder spørsmål som ikke er åpenbar invasjon av privatlivet, og som foreldre derfor ikke så lett forutser kan brukes mot dem:


Et uskyldig spørsmål fra skjemaet?

La oss se på et tilsynelatende ufarlig
spørsmål 5: "Har barnet/familien flyttet mange ganger?"

Spørsmålet er slett ikke uskyldig. Det er alvorlig barneverns-diagnostikk; flytting brukes som belastningsfaktor når barnevernet skal samle sammen "argumenter" for diagnosen "omsorgssvikt". De anfører selvfølgelig at flytting ikke gir barnet "ro" og "stabilitet" og "forutsigbarhet". Barnevernet vil jo at alt skal være ro, slik ro som det er når et offentlig maktapparat har total kontroll. (Og barnevernet holder munn om at hvis barnet taes av barnevernet, må det antagelig leve med særdeles mange flyttinger - fra fosterpersoner til fosterpersoner, til andre kanter av landet hvor barnet ikke kan komme i kontakt med den virkelige familien, til institusjoner hvor det læres opp til rotløshet og ufrihet, kriminalitet og narkotika - hvis det da er et nogenlunde normalt barn, som ikke finner seg i denne slavetilværelsen uten protest.)

Men barnevernet har en spesifikk, skremmende diagnose av flytting også: "vagabondering".
Barnevernet ... forlanger at foreldrene skal flytte, f.eks fra en bolig hvor familien er selvstendig til et "mødrehjem" eller "familiesenter" eller annen bolig som barnevernet styrer. Eller de forlanger at familien ikke skal flytte til et sted som gir familien selvstendighet og privatliv eller arbeid – flytting kan barnevernet stigmatisere som "vagabondering", og det tolkes standard som "omsorgssvikt". (Motviljen mot tatere og andre nomadiske grupper er fortsatt i fullt flor i barnevernets tenkemåte.) Det ble f.eks i en sak anført mot en mor barnevernet angrep, at hun hadde flyttet og derfor var "omflakkende"; barnevernet unngikk å nevne at flyttingen var fra en kjellerleilighet og opp noen etasjer til en varmere og mere solfylt leilighet i samme blokk.(4, 5)

Jeg har på nært hold sett påstander om vagabondering brukt mot foreldre i flere barnevernssaker. I én sak(6) ble familiens hurtige flytting til Danmark - som reddet barna fra barnevernet – naturligvis klandret som "uheldig" for barna, og man plusset også på ustabilitets-argumentet med en anklage om hvor alvorlig det var for barna at de ikke hadde fått "avsluttet" sitt forhold til lekekameratene i barnehagen/skolen. Jaha ja. Meget alvorlig å dra fra andre barn som de sannsynligvis ikke kom til å være sammen med særlig mange år uansett? Meget mer alvorlig enn å bli fratatt sin mor? Og meget mer alvorlig enn hvis barnevernet hadde tatt dem i sin makt og flyttet dem vekk fra de samme kameratene (og barnevernet tar jo barna hjemmefra på dagen, uten noen avslutning av noe som helst, eller de tropper opp i barnehagen/skolen og tar barna der, til redsel for barna som taes og for øynene på sjokkerte kamerater)?


Et annet tilsynelatende uskyldig spørsmål

Et annet spørsmål (også nr 5, i en annen avdeling i skjemaet) lyder:
Hvem henter/bringer? Har du/dere en plan for det?

I tallrike barnevernssaker lager kommunens barnevern rigide planer for hvem som skal ha lov til å gjøre hva og til hvilken tid. Det gjelder tildels rene bagateller i dagliglivet. Hvis foreldre er nødt til å avvike fra dette – for eksempel utsette møter barnevernet innkaller til, på grunn av sitt arbeid, eller (en sak på Sørvestlandet) komme dagen etter fordi båten ikke legger til ved vedkommende stoppested den planlagte dagen, brukes dette som et alvorlig argument mot foreldrenes pålitelighet.(7) I en annen sak nektes en gutts bestemor å følge ham til behandling. Nei, moren skal vær så god gjøre det, hvilket ville hindre moren effektivt i å fullføre en utdannelse hun var i gang med.(8)

For ikke å snakke om hvis foreldre tar barnet ut av barnehagen for å utnytte en plutselig feriemulighet, eller hvis foreldrene bare ønsker halvdagsplass i barnehagen.(9) Det regnes av barnevernet som alvorlig omsorgssvikt og upålitelighet, og det får de så å si alltid medhold i fra fylkesnevnd og domstoler.

Bringing og henting i barnehage, og "plan" for alt mulig, er standard "diagnosepunkter" ved bedømmelse av foreldres "stabilitet" og "pålitelighet", derfor barnehagens spørsmål. I flere saker er det barnehagens personale som rapporterer til barnevernet om det "negative" ved foreldre som henter barnet "for tidlig" fra barnehagen eller for eksempel sender bestemor for å hente.


Barnehagene som barnevernets observatører og skiltvakter

Alt er lekkerbisken for barnehager som vil "samarbeide" med barnevernet. Og det vil de jo. Noe annet ville bringe dem i miskreditt hos kolleger og sjefer og flere til. Nåde det barnehagepersonale som ikke mener og handler som den politisk korrekte barnevernspolitikken sier. Og nåde den familie som meldes til barnevernet av "selveste barnehagen". Personalet der ansees som eksperter (når de sier det barnevernet vil, selvsagt ikke ellers), og deres oppbacking av barnevernet møter stor respekt i fylkesnevnder og domstoler.

Den eneste barnehage jeg har hørt om som ikke har latt seg lokke eller bløffe til å gå barnevernet til hånde, er den som Øyvind Bremnes forteller om:
"I våre barnehager ble vi så plaget av at bvt. gengav våre opplysninger feil at vi måtte endre styrerinstruksen.
Ansatte har ikke lenger anledning til å forholde seg muntlig til bvt. samt at etaten ikke har adgang til eiendommene uten i følge med annen offentlig myndighet (politiet). Hårda bud, men dessverre nødvendige."(10)

Bremnes har annensteds skrevet at både barn, foreldre og personale i barnehagen opplevet øket trivsel etter at de hadde avskåret barnevernets muligheter for besøk og etterfølgende fordreining og usannheter. – Det har jeg ikke vanskelig for å tro.

Vel, det norske folk har jo latt disse etatene utvikle seg, i den tro at "fagfolkene" vet hva som er best for barn og hvordan norske familier skal være. Skal man få slutt på ødeleggelsene av familie og frihet, må man gjøre flere ting, både hindre nåværende aktører i helse- og sosialetatene fra å praktisere familiefiendtlig og doktrinær ideologi, avvikle nåværende utdannelse og starte opp noe helt nytt fra grunnen, og naturligvis: sette en stopper for barnevernet og psyko-profesjonene.(11) Si meg, har barnevernet og barnehageetaten i Ørland fortsatt samme sjef forresten?(12)

Men det er svært vanskelig å få hull på et rotfestet system med makt. Det vil være omtrent heltids arbeid over mange år, for et helt samfunn av foreldre som hele tiden protesterer, tar politikerne ved vingebenet, publiserer alt som foregår - slik som dette spørreskjemaet fortjenestefullt er blitt publisert. Bare slik kan man verge sine barn.



  
* * * * * * * * * *


Fotnoter/Henvisninger:


(1)
Åge Simonsen (1996):
Barnevernets metoder

(2)
Bernt Skrede (2004):
"Sveket" - barnevernets bibel

(3)
Anne Aarskog (1995/97):
Fastsettelse av omsorgssvikt

(4)
Fra avsnittet "Barnevernets fremgangsmåte og familienes økonomi" i
Marianne Haslev Skånland (2011):
Hjelper barnevernet fattige familier?

(5)
John Hollen (2005): Formynderterror. Historien om en barnevernsak
ISBN: 82-92400-16-8. Communicatio Forlag.
(Flere artikler om denne saken: Averøy-saken
Familien Fagereng ble tvunget til et "familiesenter" hvor det hverken var behandling eller hjelp, og deres slektninger ble hindret fra å hjelpe dem. Fangenskapet der og barnevernets øvrige behandling av familien var nær ved å føre til fru Fagerengs død.)

(6)
Marit Wang (1992): Det store barnevernspøkelset
Bergen: Alma Mater Forlag

(7)
I saken om båten som ikke la til lørdag, ble moren, som altså kom søndag isteden for å besøke sine tvangsfjernede barn, møtt av et kobbel av securitas-vakter som hindret henne i å komme inn, og inne på institusjonen ble barnet, som hadde sett moren gjennom vinduet, lagt i gulvet og holdt fast av personalet for å hindre henne i å få kontakt med moren.

(8)
Sak f i
Marianne Haslev Skånland (2006):
Barnevernet – dessverre en skadevolder
2: Innhold, omfang, årsaker og mekanismer i barnevernets virksomhet

(9)
Sak c i
Marianne Haslev Skånland (2006):
Barnevernet – dessverre en skadevolder
2: Innhold, omfang, årsaker og mekanismer i barnevernets virksomhet

(10)
Høflig forespørsel om dok.innsyn helsestasjon...

(11)
Marianne Haslev Skånland (2007/10):
Politisk program for barnevern på lokalplan

(12)
Barnevern og barnehage får samme sjef
Fosna-Folket, 19 august 2008


*****

Noen av momentene ovenfor ble publisert på Forum Redd Våre Barn 26.10.2011 i tråden
Flere krav om angiveri
Der ligger også lenke til artikkelen i Fosna-Folket og oversikt over spørreskjemaet.

*****