*
9 februar 2021
Olav Terje
Bergo:
Sannhet
og løgn om barnevernet
Advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten har i
følge Dagbladet(1) beskyldt Den europeiske
menneskerettsdomstolen (EMD) for å stille krav til Norge
som det nesten ikke går an å oppfylle, og konstruere ting domstolen
kan ta Norge på, i saker norske foreldre og barn har reist
mot den norske staten. Emberlands beskyldninger mot
Menneskerettsdomstolen falt i følge Dagbladet på et
fagseminar 6 november for barnevernpsykologer i regi av
FOSAP, Foreningen for sakkyndige psykologer.
Det er en skandale at en advokat som fører saker for staten
argumenterer slik, og gledelig at folkevalgte fra flere
partier reagerer.(2)
Det er for enkelt å være barnevernets advokat i norske
domstoler, og alt for enkelt å vinne saker staten burde ha
tapt. Men å være advokat for det norske barnevernet i
Menneskerettsdomstolen, og tape i saker som staten har
vunnet i norske domstoler, er nok krevende og frustrerende.
Trolig er det heller ikke greit å være verken norsk eller
europeisk dommer i norske barnevernssaker, med det kaoset,
inkompetansen, ukulturen og inhabiliteten som ofte rår
grunnen i det kommunale barnevernet. En rekke offentlige
utredninger og reportasjer i mediene har pekt på at
barnevernet gjør vidtrekkende vedtak uten begrunnelse, ofte
skjuler vold mot barn for politiet, og i et stort antall
saker verken snakker med de barna saken gjelder eller
følger lovbestemmelsene som beskriver barns rettigheter og
barnevernets samfunnsoppdrag.
*
Barnevernets advokater, fylkesnemndene og dommerne ville få
et enklere liv dersom de avviste tullesaker fra
barnevernet, saker der vedtak ikke er begrunnet,
barnefaglige vurderinger bare er luft og sakkyndige
psykologers råd er i strid med psykologifaget. Dersom
fylkesnemnder og domstoler stilte kritiske spørsmål til
barnevernet, barnevernets psykologer og advokater, ville
vårflommen av norske saker til Menneskerettsdomstolen
stanse.
Forslag til spørsmål 1: "Hva sier barnet saken gjelder?”
Spørsmål 2: "Har barnet virkelig sagt dette? Da vil jeg se
filmen av samtalen." Spørsmål 3: "Hvilket faktagrunnlag
bygger de barnefaglige vurderingene på?”
Et spørsmål som stilles til foreldrene, bør også stilles
til barnevernet: "Kan du føre sannhetsbevis for dette?".
Hvis barnevernet foreslår at staten overtar barna, må nemnd
og domstoler kreve garanti for at slekt og venner blir
spurt først, at søsken ikke blir splittet, at barna
fortsatt får god kontakt med sine rette foreldre, og at de
faktisk får det vesentlig bedre under statens omsorg enn
hos den ene eller begge sine foreldre. Der svikter det ofte
i dag. Et stort antall barn har et trist liv under
barnevernets elendige omsorg.
*
Det ser ikke ut til å være kultur for faktasjekking og
kvalitetssikring av utredninger i barnevernssaker, verken i
barnevernet, fylkesnemndene eller domstolene. Ikke alle
utredninger i barnevernssaker er makkverk. Noen er gode.
Noen er svært gode. Men vett, forstand, fakta og gode
utredninger er ikke nok til å vinne fram i domstolene, hvis
dommeren ikke vil eller ikke kan sortere sannhet fra løgn.
Når det er grunn til å tro at barnevernet, deres advokater
og psykologer lyver, bør det meldes til politiet og
etterforskes. I dag kan barnevern, barnevernsadvokater og
sakkyndige psykologer lyve uten risiko for å bli straffet.
Psykologer som gjør grove feilvurderinger i sak etter sak
blir i dag ikke avskiltet, men gjenoppnevnt igjen og igjen.
Ikke alle de sakkyndige psykologene er ubrukelige. Mange er
dyktige og noen er svært dyktige. Men dyktighet og
integritet gjør ikke alltid inntrykk på dommerne.
Tanken er at rettssystemet skal behandle alle med respekt,
vett og forstand. Store og små tabber i fylkesnemndene skal
oppdages og rettes i tingrettene, hvis saken kommer dit.
Oppdages de ikke der, skal feil og mangler påtales og
rettes i lagmannsretten. Går lagdommerne videre i samme
uriktige tunnelloppfatningen som tingretten, er Høyesterett
siste mulighet i Norge. Men den har hittil stort sett
avvist å behandle barnevernssaker. Da er
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg siste og eneste
mulighet for barn og familier til å få sin rett.
*
En liten familie i Bergen var den første som fikk en dom
for at staten hadde brutt deres menneskerett. Det var på
1990-tallet. Lenge var de norske menneskerettsbruddene mot
barn og foreldre under medienes og opinionens radar. Der er
de ikke lenger. Når så mange norske rettsavgjørelser havner
i en felleseuropeisk domstol i Strasbourg, og sakene ender
med det ene sviende nederlaget etter det andre for det
norske barnevernet, rettssystemet, staten og kommunene, må
staten gjøre det stikk motsatte av Emberlands
bortforklaring til barnepsykologene.
Norge må erkjenne at staten og kommunene har brutt og
fortsetter å bryte menneskerettigheter til et stort antall
barn og foreldre. Nederlagene i Menneskerettsdomstolen er
toppen av et isfjell av norske menneskerettsbrudd. De
færreste familier har krefter, forbindelser og penger til å
få sin rett i Strasbourg, etter å ha vært gjennom et
mangeårig mareritt med staten som motpart i hverdagen og i
det norske rettssystemet.
Dette må vi som nasjon ta ansvar for å gjøre noe med.
Stortinget må ta det lederskapet alvoret i saken krever,
slik mange stortingsrepresentanter har erkjent. Da må
Regjeringsadvokaten, Barne- og familiedepartementet,
Bufdirektoratet og Justisdepartementet få klar beskjed om å
endre kurs straks. Da må bortforklarere, bremseklosser og
motarbeidere i politikken og forvaltningen flyttes på, og
den reformen Arbeiderpartiet har foreslått starte, på
Stortinget, i kommunene, i forvaltningen og i folket. Et
første skritt kan være å stanse barneminister Ropstads
misforståtte reform.
Jeg har mistet troen på at Erna Solberg (H) vil ta det
lederskapet det krever å reformere barnevernet. Men Monica
Mæland (H), Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum
(Sp), Audun Lysbakken (SV), Kari Henriksen (Ap) og Kjersti
Toppe (Sp) og partiene deres kan klare det. Særlig hvis de
samler seg om oppgaven.
Kari Henriksen (Ap) har sagt at barnevernet er en viktig
grunn til at Norge trenger en ny regjering. Det ser ikke ut
til å være riktig i dag. Men det kan bli riktig innen
stortingsvalget.
*
(1)
Norsk barnevern og
menneskerettighetene
– Norge taper alle
barnevernssakene
Dagbladet,
16 desember 2020
(2)
Norsk barnevern og
menneskerettighetene
Reagerer skarpt på agentens
beskyldninger
Dagbladet,
21 desember 2020
**
Se
også
Geir Kjell Andersland:
Oppsiktsvekkende og opprørende
Dagbladet,
26 desember 2020
Møter Universitetet i Oslo i retten: –
Det er en motvilje mot å ansette
utlendinger
Khrono,
15 juni 2020
Anita Skippervik:
Nemndene står for 91% menneskerettsbrudd
om samvær uten at staten vil reparere
de
MHS's
hjemmeside, 26 januar 2021
Olav Terje Bergo:
Look to Samnanger!
MHS's
hjemmeside, 22 juni 2020
– : Mastergrad er
skivebom
MHS's
hjemmeside, 13 april 2020
– : Selvpålagt blindhet hos tre
barnevernsforsvarere
MHS's
hjemmeside, 20 februar 2019
Knut Inge Røen:
"Tilgjevelege feil"
MHS's
hjemmeside, 13 mai 2020
– : Barnevernet: Kan endringar lokalt påverka
nasjonalt?
MHS's
hjemmeside, 30 juni 2020
Fellende dommer mot Norge ved Den
Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i
barnevernssaker
MHS's
hjemmeside, oppdatert per 22 desember
2020
Marianne Haslev Skånland:
Barnevernet – hva må skje
nå?
Appell holdt på Eidsvolls plass foran
Stortinget i Oslo, den 11 juni
2016
MHS's
hjemmeside, 11 juni 2016
Øivind Østberg:
Kampen om barnevernets framtid hardner
til
MHS's
hjemmeside, 19 desember 2019
Ove Dag Knarvik:
Barnevernets fatale
vedtak
MHS's
hjemmeside, 19 mars 2016
Hege Dahl:
Klam dobbeltmoral og sterk tendens til
psykologisk benektelse
MHS's
hjemmeside, 17 august 2018
*