*

9 februar 2021




Olav Terje Bergo: 

Sannhet og løgn om barnevernet


Advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten har i følge Dagbladet
(1) beskyldt Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for å stille krav til Norge som det nesten ikke går an å oppfylle, og konstruere ting domstolen kan ta Norge på, i saker norske foreldre og barn har reist mot den norske staten. Emberlands beskyldninger mot Menneskerettsdomstolen falt i følge Dagbladet på et fagseminar 6 november for barnevernpsykologer i regi av FOSAP, Foreningen for sakkyndige psykologer.

Det er en skandale at en advokat som fører saker for staten argumenterer slik, og gledelig at folkevalgte fra flere partier reagerer.
(2)

Det er for enkelt å være barnevernets advokat i norske domstoler, og alt for enkelt å vinne saker staten burde ha tapt. Men å være advokat for det norske barnevernet i Menneskerettsdomstolen, og tape i saker som staten har vunnet i norske domstoler, er nok krevende og frustrerende. Trolig er det heller ikke greit å være verken norsk eller europeisk dommer i norske barnevernssaker, med det kaoset, inkompetansen, ukulturen og inhabiliteten som ofte rår grunnen i det kommunale barnevernet. En rekke offentlige utredninger og reportasjer i mediene har pekt på at barnevernet gjør vidtrekkende vedtak uten begrunnelse, ofte skjuler vold mot barn for politiet, og i et stort antall saker verken snakker med de barna saken gjelder eller følger lovbestemmelsene som beskriver barns rettigheter og barnevernets samfunnsoppdrag.

*

Barnevernets advokater, fylkesnemndene og dommerne ville få et enklere liv dersom de avviste tullesaker fra barnevernet, saker der vedtak ikke er begrunnet, barnefaglige vurderinger bare er luft og sakkyndige psykologers råd er i strid med psykologifaget. Dersom fylkesnemnder og domstoler stilte kritiske spørsmål til barnevernet, barnevernets psykologer og advokater, ville vårflommen av norske saker til Menneskerettsdomstolen stanse.

Forslag til spørsmål 1: "Hva sier barnet saken gjelder?” Spørsmål 2: "Har barnet virkelig sagt dette? Da vil jeg se filmen av samtalen." Spørsmål 3: "Hvilket faktagrunnlag bygger de barnefaglige vurderingene på?”

Et spørsmål som stilles til foreldrene, bør også stilles til barnevernet: "Kan du føre sannhetsbevis for dette?".

Hvis barnevernet foreslår at staten overtar barna, må nemnd og domstoler kreve garanti for at slekt og venner blir spurt først, at søsken ikke blir splittet, at barna fortsatt får god kontakt med sine rette foreldre, og at de faktisk får det vesentlig bedre under statens omsorg enn hos den ene eller begge sine foreldre. Der svikter det ofte i dag. Et stort antall barn har et trist liv under barnevernets elendige omsorg.

*

Det ser ikke ut til å være kultur for faktasjekking og kvalitetssikring av utredninger i barnevernssaker, verken i barnevernet, fylkesnemndene eller domstolene. Ikke alle utredninger i barnevernssaker er makkverk. Noen er gode. Noen er svært gode. Men vett, forstand, fakta og gode utredninger er ikke nok til å vinne fram i domstolene, hvis dommeren ikke vil eller ikke kan sortere sannhet fra løgn.

Når det er grunn til å tro at barnevernet, deres advokater og psykologer lyver, bør det meldes til politiet og etterforskes. I dag kan barnevern, barnevernsadvokater og sakkyndige psykologer lyve uten risiko for å bli straffet.

Psykologer som gjør grove feilvurderinger i sak etter sak blir i dag ikke avskiltet, men gjenoppnevnt igjen og igjen. Ikke alle de sakkyndige psykologene er ubrukelige. Mange er dyktige og noen er svært dyktige. Men dyktighet og integritet gjør ikke alltid inntrykk på dommerne.

Tanken er at rettssystemet skal behandle alle med respekt, vett og forstand. Store og små tabber i fylkesnemndene skal oppdages og rettes i tingrettene, hvis saken kommer dit. Oppdages de ikke der, skal feil og mangler påtales og rettes i lagmannsretten. Går lagdommerne videre i samme uriktige tunnelloppfatningen som tingretten, er Høyesterett siste mulighet i Norge. Men den har hittil stort sett avvist å behandle barnevernssaker. Da er Menneskerettsdomstolen i Strasbourg siste og eneste mulighet for barn og familier til å få sin rett.

*

En liten familie i Bergen var den første som fikk en dom for at staten hadde brutt deres menneskerett. Det var på 1990-tallet. Lenge var de norske menneskerettsbruddene mot barn og foreldre under medienes og opinionens radar. Der er de ikke lenger. Når så mange norske rettsavgjørelser havner i en felleseuropeisk domstol i Strasbourg, og sakene ender med det ene sviende nederlaget etter det andre for det norske barnevernet, rettssystemet, staten og kommunene, må staten gjøre det stikk motsatte av Emberlands bortforklaring til barnepsykologene.

Norge må erkjenne at staten og kommunene har brutt og fortsetter å bryte menneskerettigheter til et stort antall barn og foreldre. Nederlagene i Menneskerettsdomstolen er toppen av et isfjell av norske menneskerettsbrudd. De færreste familier har krefter, forbindelser og penger til å få sin rett i Strasbourg, etter å ha vært gjennom et mangeårig mareritt med staten som motpart i hverdagen og i det norske rettssystemet.

Dette må vi som nasjon ta ansvar for å gjøre noe med. Stortinget må ta det lederskapet alvoret i saken krever, slik mange stortingsrepresentanter har erkjent. Da må Regjeringsadvokaten, Barne- og familiedepartementet, Bufdirektoratet og Justisdepartementet få klar beskjed om å endre kurs straks. Da må bortforklarere, bremseklosser og motarbeidere i politikken og forvaltningen flyttes på, og den reformen Arbeiderpartiet har foreslått starte, på Stortinget, i kommunene, i forvaltningen og i folket. Et første skritt kan være å stanse barneminister Ropstads misforståtte reform.

Jeg har mistet troen på at Erna Solberg (H) vil ta det lederskapet det krever å reformere barnevernet. Men Monica Mæland (H), Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Audun Lysbakken (SV), Kari Henriksen (Ap) og Kjersti Toppe (Sp) og partiene deres kan klare det. Særlig hvis de samler seg om oppgaven.

Kari Henriksen (Ap) har sagt at barnevernet er en viktig grunn til at Norge trenger en ny regjering. Det ser ikke ut til å være riktig i dag. Men det kan bli riktig innen stortingsvalget.

*

(1)
Norsk barnevern og menneskerettighetene
 – Norge taper alle barnevernssakene
Dagbladet, 16 desember 2020

(2)
Norsk barnevern og menneskerettighetene
Reagerer skarpt på agentens beskyldninger
Dagbladet, 21 desember 2020


**





Se også


Geir Kjell Andersland:
Oppsiktsvekkende og opprørende
Dagbladet, 26 desember 2020

Møter Universitetet i Oslo i retten: – Det er en motvilje mot å ansette utlendinger
Khrono, 15 juni 2020

Anita Skippervik:
Nemndene står for 91% menneskerettsbrudd om samvær uten at staten vil reparere de
MHS's hjemmeside, 26 januar 2021

Olav Terje Bergo:
Look to Samnanger!
MHS's hjemmeside, 22 juni 2020

 – :  
Mastergrad er skivebom
MHS's hjemmeside, 13 april 2020

 – :  
Selvpålagt blindhet hos tre barnevernsforsvarere
MHS's hjemmeside, 20 februar 2019

Knut Inge Røen:
"Tilgjevelege feil"
MHS's hjemmeside, 13 mai 2020

 – :  
Barnevernet: Kan endringar lokalt påverka nasjonalt?
MHS's hjemmeside, 30 juni 2020

Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
MHS's hjemmeside, oppdatert per 22 desember 2020

Marianne Haslev Skånland:
Barnevernet – hva må skje nå?
Appell holdt på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo, den 11 juni 2016
MHS's hjemmeside, 11 juni 2016

Øivind Østberg:
Kampen om barnevernets framtid hardner til
MHS's hjemmeside, 19 desember 2019

Ove Dag Knarvik:
Barnevernets fatale vedtak
MHS's hjemmeside, 19 mars 2016

Hege Dahl:
Klam dobbeltmoral og sterk tendens til psykologisk benektelse
MHS's hjemmeside, 17 august 2018





*