*
 
 
26 mars 2023
 
 
 
Barnevernet – hjelpeinstans eller ond maktutøver?
 
Av Ingebjørg Jakobsen, pensjonist, Sørreisa

 
• • • •
Artikkelen sto som leserinnlegg i iFinnmarkdebatten den 24 mars 2023.
Den er publisert her med forfatterens velvillige tillatelse.
• • • •
 
 
Noen av oss har nok opplevd litt vanskelige tider innad i familien. Det kan f.eks. være uenigheter som har kommet litt utav kontroll og så greier man ikke å løse opp i dette sjøl. Og når det virker som mest fastlåst så vurderer man å søke hjelp. Hvem kan det søkes hjelp hos, som kan inneha kompetanse på dette området? Anbefalingen er da barnevernstjenesten. Da kontakter man saksbehandlere i dette systemet og håper at de skal kunne hjelpe. Men skuffelsen kan dessverre bli ganske stor. Mine erfaringer er svært dårlige. Det meste av det jeg skriver i dette innlegget kan dokumenteres.
 
Saksbehandlere i barnevernstjenesten oppleves som onde maktutøvere godt støttet av sine kommuneadvokater. De (saksbehandlere) går helt og fullt inn for å ødelegge familier. De manipulerer barna slik at de vender seg mot sine foreldre og resten av familie og slekt. De stenger av telefoner slik at foreldre og familie verken kan ringe eller sende meldinger. Tenk når disse barna engang slipper ut. De vet nesten ikke hvem de er i familie med, alle er fremmede. Tenker utryggheten og sjokket blir lammende.
 
*
 
Norge er dømt 15 ganger i EMD, flere saker venter på å bli behandlet der. Dette sier en god del om barnevernstjenestene og dets hjelpemenn og kvinner. Som offentlig ansatt skal ansatte i barnevernstjenesten til enhver tid jobbe etter de lover og forskrifter de er satt til å forvalte. Her er svikten stor. De mener og synser i alle saker og har også til dels få eller ingen faglige begrunnelser for vedtakene de gjør. Ikke kan de samarbeide og vise respekt overfor foreldrene (står bl.a. i Barnevernloven). De trør bestemmelser ned over hodene på dem uten at foreldrene har fått være med på dette. Hvor er menneskeverdet oppi alt dette? De utøver svært dårlig forvaltningsskikk.
 
Er den ene av foreldrene av utenlandsk opprinnelse, da ligger du tynt an. Opplevelsen av å bli trakassert, provosert (for å få reaksjon slik at de kan skrive noe negativt) og tillagt psykiske sykdommer er ganske så fremtredende. Saksbehandlere i barnevernstjenesten har ikke faglig grunnlag og heller ikke lov til å stille diagnoser på mennesker. Med god advokat kan man reise sak mot disse og kanskje vinne. På alle samvær må du slite med tilsyn. Et tilsyn som har fått ubegrenset myndighet og som fotfølger deg og nesten sitter oppå fanget for å få med alt som sies og ikke sies. Hvor naturlig kan foreldre oppføre seg med dette. Det blir bare stress. Og du får også klar beskjed om ikke å gi godklem til barna som du savner grenseløst og bare får møte annenhver måned i 4 timer. Hvor er det menneskelige oppi alt dette, og fornuften og empatien. Totalt fraværende. Hva er det slags mennesker som jobber i denne etaten? Kanskje de burde vurdere sin egen egnethet eller så må noen andre gjøre det.
 
*
 
Hvordan har saksbehandlere i barnevernet fått slik makt i Norge? Her må det være noen ansvarlige som ikke har fulgt med i tiden. Og hvorfor får de lov til å holde på slik. Ødelagte familier og traumatiserte barn som nok må slite med dette i voksen alder. Makta har nok bygd seg opp ved hjelp av advokater, barneverns- og helsenemnd (tidligere fylkesnemnd), statsforvaltere, rettssystem, som tingrett. Jeg har god erfaring med dette, har vært vitne i 3 nemnder og 2 tingretter. En opplevelse jeg godt kunne vært foruten. For maken til muppetshow skal man lete lenge etter. Alle disse etater de godtar det meste som advokater til barnevernet legger frem. Men de verste hjelpere til nemnd og rett er de sakkyndige psykologer. Rapportene deres danner grunnlag for om barn skal tilbakeføres eller ikke. De har enorm makt. Jeg har opplevd det og jeg er til dels rystet. Etter noen timer med foreldre og barn så setter de både diagnoser og de setter en stopper for tilbakeføring på et svært dårlig og tynt grunnlag. De som sitter i nemnda og i retten de takker og bukker og vedtar slik de er blitt anbefalt av den sakkyndige. For et system.
 
Begår man ei straffbar handling som man blir dømt for, så soner man og er ferdig med det. I dette systemet så henter de frem hendelser fra x-antall år siden og så blir du på en måte dømt for det gang etter gang. Som sagt har jeg opplevd dette og det kan dokumenteres. I disse sakene går ikke verden videre, fordi de ikke ønsker det. Hevn og usannheter er også fremkommet fra saksbehandlere i barnevernstjenesten.
 
Det finnes nok barnevernstjenester i Norge der saksbehandlere jobber for familien. De hjelper familier og unngår da å sende barn til helt fremmede mennesker. De bruker nettverk som familie og slekt. Slik skal det gjøres og det står også i lover og forskrifter.
 
*
 
Jeg har jobbet i det offentlige i over 30 år og vet en del om hvordan lovene skal jobbes etter. Mange foreldre i Norge opplever stor sorg og dypt savn etter sine barn. Noen av foreldrene klarer ikke stå i kampen og velger da å forlate denne verden, eller de dør av hjertesorg. Tenker på de barna som er plassert på institusjoner og får svært dårlig behandling der. Det har vært noen triste hendelser der også. Vil ikke nevne det her.
 
Barnevernet i Norge er blitt en stor industri. Mye penger i omløp her. Ønsker ikke skrive mer om det.
 
Barnevernet i Norge må totalrenoveres. De kan ikke inneha to viktige funksjoner. De skal være en hjelpeinstans og de skal gjøre omsorgsovertakelser. De må kun være en hjelpeinstans og skoleres på dette området. De har gjort altfor mange omsorgsovertakelser basert på dårlige fundamenter. Mange av disse skulle aldri vært gjort, og saksbehandlere og ledere burde her kunne stilles til ansvar for dette. Mitt største ønske er at politikere og øvrige med ansvar gjør noe med dette før enda flere familier blir ødelagte. Dere har et ansvar for oss alle sammen.
 
 
**  
 
 
 
 
Se også
 
 
Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
v/ Marianne Haslev Skånland
MHS's hjemmeside, siste oppdatering 27 mars 2022
http://www.mhskanland.net/page47/Fellende-dommer-mot-Norge-ved-EMD-i-bv-saker/page671.html
 
Bjørn Bjøro:
Knusende nederlag for Norge i Menneskerettsdomstolen (EMD)
MHS's hjemmeside, 15 september 2019

 – :  Kostbar unnaluring som barnevernteknikk
MHS's hjemmeside, 2 desember 2019
http://www.mhskanland.net/page47/B-Bjoro-Kostbar-unnaluring-som-barnevernsteknikk/page629.html
 
Ole Henriksen:
Barnevernet og EMD
MHS's hjemmeside, 11 januar 2020
 
Olav Terje Bergo:
Menneskerettsjurister: Bryr seg ikke om barnas rett
MHS's hjemmeside, 27 februar 2020
 
 – :  Hva kan de folkevalgte gjøre med barnevernet?
MHS's hjemmeside, 10 oktober 2022
 
Gunnar Sveen:
Sakkyndige psykologer
MHS's hjemmeside, 12 juni 2019
 
Marianne Haslev Skånland:
Fosterbarn som blir sårbare og får reaksjoner
MHS's hjemmeside, 17 januar 2014
 
Arne Jarl Hatlem:
Barnevernet – nådeløse nordmenn
MHS's hjemmeside, 18 juli 2018
 
May-Liss og Linn får ikke feire jul sammen med sine småsøsken
BarnasRett, samlemappe, 19 og 20 desember 2003

Kautokeino-kvinne fratatt barna på vei til skolen
BarnasRett, samlemappe, 11 november 2002 – 19 februar 2003

Spydeberg-kvinne vant over barnevernet
BarnasRett, samlemappe, 3 februar – 21 april 2002
 
Åse Hellenes Rødøy:
To møter med norsk barnevern
MHS's hjemmeside, oktober 2003 / 6 april 2017

 
 




*