*
11 juni 2023
Hålogaland lagmannsrett med dom mot Senja kommune i en barnevernssak
Av Ole Henriksen
Langnes, Senja kommune
Torsdag 25 mai 2023 ble Senja kommune dømt i lagmannsretten for brudd på menneskerettighetene.
Saken er omtalt av NTB 2 juni:
"Kommune dømt for menneskerettsbrudd: Retten mener en nordnorsk kommune ikke gjorde nok for å gjenforene en mor med hennes barn. Nå er kommunen dømt for brudd på menneskerettighetene."
Det er publisert flere steder samme dag, bl.a. i lokalavisen Folkebladet i Troms; i Adresseavisen; Dagsavisen; NRK.
I Advokatbladet er overskriften:
Brudd på gjenforeningsplikten. Omsorgsovertakelse: Senja kommune dømt i Hålogaland lagmannsrett for brudd på EMK artikkel 8
VG har:
Dømt for menneskerettsbrudd: – Vil ramme store deler av norsk barnevern.
Dommen er lagt ut på nettet flere steder, f.eks. her, med navn sladdet (se domstolens instruks nederst på første side i dommen: "Kan bare gjengis offentlig i anonymisert form, jf. domstolloven §130, første ledd, bokstav a").
Det er en erstatningssak som gjelder en barnevernssak fra 2015, der barnevernet tok barnet fra moren da de skulle forlate sykehuset etter fødselen.
Dommen handler om manglende etterlevelse av gjenforenings-plikten. Senja kommune må betale for ikke-økonomiske tap som følge av konvensjons-krenkelse.
Kommunen ble dømt til å betale kvinnen 100.000 for kommunens barneverns manglende oppfølgelse av gjenforenings-plikt. Utover dette ble kommunen dømt til å betale 200.000 av kvinnens saksomkostninger.
*
Dette er en sak med særdeles stor prinsipiell betydning, ikke bare for Senja kommune, men også generelt for hele landet. Lagmannsretten viser til brudd på artikkel 8 i EMK, Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (nordiske versjoner her). Norge har sluttet seg til (ratifisert) konvensjonen, og er underlagt EMD, Den Europeiske Menneskerettsdomstol. Dommene derfra står over norske rettsavgjørelser. I forbindelse med denne saken fra Senja kan det vises til at Norge allerede er dømt 15 ganger i EMD for brudd forbindelse med barnevernsaker.
Folkebladet opplyser:
"Senja kommunes advokat Bjørn Stefanussen, har tidligere fortalt at kommunen trolig kommer til å anke dommen til Høyesterett. Nå er det fastslått, det bekrefter Stefanussen torsdag. Vi har bestemt oss for å anke saken. Vi mener at dommen og avgjørelsen fra lagmannsretten er feil. Advokaten forteller videre at kommunen har ønsket en prinsipiell avgjørelse angående barn som har vært i offentlig omsorg.
Den bestemmelsen som omhandler dette, har ikke vært prøvd i Høyesterett tidligere. Men vi tror at Høyesterett kommer til å ta tak i denne saken, sier Stefanussen optimistisk."
*
For egen regning så vil jeg trekke den konklusjon at alt har ikke vært så greit i barnevernet i Senja kommune, inkludert gamle Lenvik kommune som i flere år før kommunesammenslåingen hadde et interkommunalt samarbeid med barnevernet i kommunene som i dag er Senja kommune. Over tid har det vært skifting av barnevernsledere og ansatte. Fylkesmannen i Troms har flere ganger vist til avvik hos barnevernet. Sågar viste fylkesmannen til et avvik på 95 prosent i 2016. Noe likere i 2017, da var bare avvikene 55 prosent, en forbedring på hele 40 prosent. Et avvik er brudd på en lov eller en forskrift og er i seg selv alvorlig. Uten at dette får konsekvenser for kommunen, barnevernets leder eller de ansatte saksbehandlerne.
For kvinnen og mannen i gata i Senja kommune, så er det sikkert mange som er like spent på en eventuell Høyesteretts-avgjørelse som kommuneadvokat Bjørn Stefanussen er optimistisk. Uten at en skal ha salt i sårene til administrasjon i Senja kommune, så er det nærliggende å tro at Høyesterett vil støtte seg til lagmannsrettens avgjørelse. Det er tvilsomt at Høyesterett vil ha en ny sak mot seg i fra EMD. De høyere rettsinstansene våre har i senere tid sett litt mer på menneskerettskonvensjonens bestemmelser og dommer fra EMD når det gjelder menneskerettigheter. Det som er nærliggende å tro er at våre tre rettsinstanser over år har latt seg forlede av barnevernets overveldende advokatkapasitet samt psykologiens / psykiatriens ubeviselige antakelser.
Advokater som forsvarer foreldre og barn og advokater som barnevernet benytter (kommunenes advokater) må sidestilles når det gjelder timelønn og tidsforbruk. I dag får advokaten som forsvarer foreldre og barn et visst antall timer i hver sak og en betydeligere lavere timesats. Skal rettssikkerheten være til stede så må begge parter ha et likt grunnlag å jobbe ut fra. Det samme er det med psykologisk sakkyndighet. Den offentlige parten får velge sin sakkyndige psykolog, mens foreldre må betale fra 70.000 og oppover til flere hundre tusen for sin sakkyndighet. I all hovedsak har praksisen vært at retten vektlegger den rettsakkyndige psykologens uttalelse.
**
Se også
Ole Henriksen:
Barnevernet og EMD
MHS's hjemmeside, 11 januar 2020
– : Reindrift og barnevern
MHS's hjemmeside, 12 mars 2023
Ga barnevernet klar beskjed: Mangler rutiner når barn skal tilbake til sine foreldre
Smaalenenes Avis, 15 mai 2023
Beate Kvammen:
Ville barna våre ha samvær med familien da de var under barnevernets 'omsorg'?
MHS's hjemmeside, 21 november 2020
Marita Eriksen:
Hvordan blir samværene gode for barn og foreldre?
MHS's hjemmeside, 1 november 2021
Bjørn Bjøro:
De to EMD-dommene fra 10. mars 2020
MHS's hjemmeside, 16 mars 2020
– : Utfordringer for det nye barnevernet i Samnanger
MHS's hjemmeside, 17 august 2021
Øistein Schjønsby:
Hvordan kan disse myndigheter vite at omsorsovertagelsen vil være for alltid?
MHS's hjemmeside, 9 februar 2020
Marianne Haslev Skånland:
Når kommunenes advokater skal 'verne' barn
MHS's hjemmeside, 10 november 2019 / 9 juli 2020
– : Misbruk av foreldelse
MHS's hjemmeside, desember 2006
Anita Skippervik:
Nemndene står for 91% menneskerettsbrudd om samvær uten at staten vil reparere de
MHS's hjemmeside, 26 januar 2021
– : Tanker i natten på årets lyseste dag
MHS's hjemmeside, 23 juni 2020
*