*
14 august 2023
Barnevernet – hva må gjøres og hva ikke?
Av Marianne Haslev Skånland
Blinde politikere og virkeligheten
Som alltid i valg-tider kommer det artikler og uttalelser fra forskjellige politikere om emner som de håper å kapre velgere med. Flere partier sier i år at barnevern må bli et sentralt anliggende ved kommune- og fylkesvalget i høst. Men deres 'analyser' og forslag ligger langt fra det som trengs, slik barnevernsrammede og andre erfarne kjenner realitetenes verden.
Olav Bergo og familien-er-samlet er to som har sett barnevernets fremferd på nært hold over år. Gjennom flere artikler har de vist, og vist til, at barnevernet & co praktiserer:
tvang, trusler, vold, ondskap, urett, overgrep, ukultur, uærlighet, usanne beskyldninger, svik, kaos, inkompetanse, innblanding, føringer, sjikanering, overvåkning, stigmatisering, omsorgssvikt, bagatellisering, maktarroganse, maktmisbruk, overkjøring, manipulering, demonisering, usynliggjøring, lovbrudd, korrupsjon, bedrageri, inhabilitet, grove feilbeslutninger, bortforklaring og andre hersketeknikker, misbruk av rettsvesenet, samt latterliggjøring fra myndighetene.
(Se artikler av dem og andre på min hjemmeside og i flere andre fora, især politisk ukorrekte sosiale media.)
Dette vanviddet er det altså 'de fagkyndige' og våre myndigheter stadig mener skal evalueres og forklares og utstyres med mere ressurser og flere folk til å gjøre mer av det samme.
Hva for slags blindhet, 'visjoner', ønskedrømmer og selv-beskyttelse er det som får politikere til å tro at dette kan avhjelpes med:
flere utredninger med oversikter over hvor mange som 'får hjelp'; flere 'veiledere'; flere ansatt-møter og ansatt-veiledninger; mere villedende veiledning av fosterpersoner; 'dypere' granskning av barn 'med sammensatte problemer'; mere påtvunget veiledning til foreldre om at det er best for barna deres å aldri få komme hjem til dem; enda mere overvåking og styring av barn og foreldre under samvær; enda mindre samvær, for å holde barna 'i ro' vekk fra familien; enda mer bruk av trusler om å forby samvær hvis barna gjør opprør eller flykter fra fostertilværelsen og prøver å komme hjem; enda mindre samvær hvis foreldre under et samvær våger å si og vise barna at de er glad i dem; mere 'samarbeid' mellom flere etater; mere 'kompetanse til å drifte gode tilbud'; flere presse-oppslag om enkeltsaker med strålende suksess; omorganiseringer; ideologiske diskusjoner om privat/offentlig; mere utdannelse av samme art ?
Niks. Man må absolutt ikke bruke tid og ressurser på mere hersing med barn og umyndiggjøring av deres familier.
For å få til en bedring – eller la oss henge bjellen på katten: skaffe nasjonen et virkelig barnevern – må man gjennomføre store endringer som går langt inn i grunn-problemene: feilaktig tro i et skjevutviklet 'hjelpe'system som har plaget oss siden 'barnevernet', først under navn av 'vergerådene', ble startet for omtrent 125 år siden.
Her er fem forslag
Dette er slett ikke de eneste tiltak det er behov for, og fyldige detaljer burde føyes til. Men de er ihvertfall noen hoved-punkter som nærmest skinner i øynene. Uten at man kommer i gang med noe slikt, vil katastrofer og skandaler fortsette som før.
(1)
Alle i barnevernsindustrien, både de i utførende virksomhet og alle deres overordnede på forskjellige nivåer, må bringes til å innse at det systemet som i dag kalles "barnevern", ikke er det. Vil de ikke innse det, må de ut av profesjonene.
(2)
Ettersom vi trenger et virkelig barnevern, kan det ikke bygges mere utdannelse på toppen av det som er, for det er den nåværende utdannelsen og opplæringen i syn på barn og familier som er feilaktig, og som i årtier har ført til elendighet, ødeleggelser og rene katastrofer for rammede barn og deres familier.
Det må en helt annen opplæring til fra grunnen.
(3)
Utdannelsen må tilføres hard opplysning og statistikk om hvordan det går med barn under offentlig omsorg, sammenlignet med barn som vokser opp hos sin egen familie, også når familien er kritisabel (jf kulepunktene her).
(4)
Psykologiske profesjoner må fjernes helt fra feltet barnevern, både fra praksis, fra rettsapparatet, og fra utdannelsen. Psykologisk kvakksalveri er en grunnsten i hvorfor det går så galt.
Jf især slikt som Raundalen-utvalgets uttalelser:
"Utvalget har ikke funnet forskningsbaserte holdepunkter som hverken bekrefter eller avkrefter at det har en avgjørende egenverdi for barn å vokse opp med sine biologiske foreldre."
MHS: Vurderingen av det biologiske prinsipp i Raundalen-utvalgets innstilling NOU 2012-5 og i presentasjonen av den
25 oktober 2020
MHS: Hvordan norske eksperter kom til å avvise biologisk slektskap som relevant for barns velferd
9 november 2017
(5)
Det må en hel omlegging til av saksbehandling og rettsbehandlingen.
Det må påsees at nevnd og domstol krever bevis for barnevernets påstander, og at enhver løgn og ubegrunnet påstand fra barnevernets side blir gjenstand for tiltale og straff. Trylleord som 'barnets beste' og 'tilknytning' er tegn på at ingen sanne argumenter finnes, og bruk av dem må føre til at barnevernets sak forkastes og sanksjoneres mot.
Alle politikere som uttaler seg om barnevern, må begynne å lese og ta inn over seg dommene mot Norge i Strasbourg:
Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
oversikt ved MHS, 12 mars 2020 – 27 mars 2022 –
og den norske stats juristers forsøk på å bortforklare dommene:
MHS: Statens tolkning av EMD-dommene om barnevern
6 mars 2020
Man bør også skaffe seg den nylige dommen av 25 mai 2023 i erstatningssaken mot Senja kommune. Den er forbilledlig, meget uvanlig i det norske rettsapparatet, og kan kanskje bli et lyspunkt. Se omtalen her:
Omsorgsovertakelse: Senja kommune dømt i Hålogaland lagmannsrett for brudd på EMK artikkel 8
Advokatbladet, 26 mai 2023
**
Se også
Alvheim's ten commandments to people in touch with Barnevernet /
Alvheims ti bud – til dem som kommer i barnevernets søkelys
MHS's hjemmeside, 11 oktober 2022
Valg høsten 2023 – Liste over noen artikler om barnevernsspørsmål publisert ved tidligere valg
v/ Marianne Haslev Skånland
MHS's hjemmeside, 1 august 2023
Olav Bergo:
Hva kan de folkevalgte gjøre med barnevernet?
MHS's hjemmeside, 10 oktober 2022
familien-er-samlet:
Hvorfor klarer ikke politikerne å stoppe og reversere barnevernskrisen?
MHS's hjemmeside, 4 oktober 2018
Beate Kvammen:
Ville barna våre ha samvær med familien da de var under barnevernets omsorg?
MHS's hjemmeside, 21 november 2020
Ove Dag Knarvik:
Tør ikke barnevernet si hvorfor, mon tro?
MHS's hjemmeside, 2 juli 2023
Tonje Omdahl:
Hvorfor skal en 20 år gammel aktivist bli dømt for ytringer som åpenbart ikke er i strid med loven?
MHS's hjemmeside, 12 mai 2023
Jan Myhre:
Barnevernets krise er en holdnings- og ledelseskrise
MHS's hjemmeside, 22 mars 2020
Marianne Haslev Skånland:
Barnevernet – dessverre en skadevolder
1: Møte med systemet og rettsbehandlingen
MHS's hjemmeside, 1 desember 2006
– 2: Innhold, omfang, årsaker og mekanismer i barnevernets virksomhet
MHS's hjemmeside, 1 desember 2006
– : Norske media mestrer ikke barnevern
MHS's hjemmeside, 30 mai 2023
– : Dr Mengele & co på ferde i norske hjem?
MHS's hjemmeside, 1995 –
Jane-Mette Kile:
Ja, Mari Hagve, vi har mislykkes som samfunn
MHS's hjemmeside, 24 mars 2019
Arnfinn Wiksaas:
Barn som melkeku
MHS's hjemmeside, 22 januar 2017
Bjørg Ødegård:
Kan et blindt barnevern lede våre barn?
MHS's hjemmeside, 31 desember 2020
*