*
2 september 2023
Valget 2023 – Et svakt parti for barnevernsofre:
Industri- og Næringspartiet (INP)
Av Marianne Haslev Skånland
Som ved tidligere valg er det av stor betydning for barnevernsofre og andre barnevernkritikere å se spesielt etter hva partier de kan overveie å stemme på, vet og vil angående barnevernet og relaterte 'barnefaglige' kretser.
Jeg har i år tatt for meg bare ett parti, relativt nytt og ett jeg ikke har skrevet om før, i relasjon til deres program om barnevern: Industri- og Næringspartiet (INP). INP har fått mye oppmerksomhet og er seilet opp på meningsmålinger i år.
Industri- og Næringspartiet har ikke sett på barneverns-programmet sitt på 4 år
Partiprogrammet ligger her: Industri- og Næringspartiet, og det har en seksjon for Barns sikkerhet og rettigheter som inneholder mye om barnevern.
Midt i teksten finner vi denne formuleringen:
• "Det jobbes nå med en omfattende barnevernsreform som skal komme til utførelse i 2020."
I dette partiet er det altså noen som har 'undersøkt' noe om barneverns-problemene i 2019 eller tidligere, og hoppet på noen tanker om hvordan de tror de skal løses. At man så i partiprogrammet for 2023 slenger inn dette uten å så mye som lese det igjennom, og ikke går videre med spørsmålene men nærmest gir inntrykk av å flyte innsiktsfullt 'ovenpå', er ikke lovende. Det viser trolig at for INP er barneverns-uføret uforstått og trivielt, noe som knapt angår vanlige mennesker og som dertil lett kan løses ved å vise til prinsipper og foreta noen omorganiseringer? INP burde kanskje bl.a sette seg inn i selvmord, død ved sykdom, og uførhet både blant barnevernsbarn og blant foreldre hvis barn barnevernet har tatt.
Prinsipper og håp som fører ingensteds hen
Når det gjelder den nye barnevernsloven, som er trådt i kraft, vil jeg gjerne opplyse INP om at den ikke har gitt noen bedring for det store antatt familier som mot barnas og familienes vilje har vært, forblir, og blir, skilt av barnevernet. Man har fortsatt å hindre ikke bare hjemgivelse men også samvær, bl.a i saker hvor Norge er blitt dømt for sin handlemåte av Menneskerettsdomstolen. Et av barnevernets trumfkort er jo at de i mellomtiden har forhalt saken så lenge at de påberoper seg at barnet nå er 'tilknyttet' fosterfamilien, og dette tror naturligvis fylkesnevnder og domstoler oftest på. Det finnes plenty av evidens for at det ikke er tilfelle, men slik kunnskap er ikke politisk korrekt.
INPs program om barnevern og relaterte områder har mange fromme ønsker og prinsipper. Det hjelper lite opp mot virkeligheten. Allerede i de første avsnittene kryr det av uttalelser som kaller på motargumenter:
• "Barnevernstjenestene utfører et svært nødvendig arbeid". (Nei, det er nettopp det de dessverre ikke gjør.)
• "Barnevernloven er klar og tydelig på at det overordnede målet er å sørge for BARNS BESTE." (Denne floskelen er som kjent uten innhold. Barnevernet påberoper seg stadig at de implementerer loven, og INP har øyensynlig heller ingen formening om hva det skal bety og hvordan barnevernet skal sørge for det. Jf
Hva betyr egentlig "barnets beste"?)
• "Målsettingen etter en midlertidig omsorgsovertagelse skal være tilbakeføring til hjemmet så snart som mulig og innen rimelig tid." (Men barnevernet har, har alltid hatt, og har fortsatt, motsatt hensikt, får stadig gjennomslag for at tilbakeføring ikke er 'mulig', og setter fortsatt sin vilje igjennom med all sin kraft og med svært mange midler.)
• "INP registrer[er] dessverre at de kommunale barneverntjenestene utøver sine oppgaver etter ulik praksis, og at det med jevne mellomrom over mange år har dukket opp saker som stevnes inn for domstolene. Mange av disse sakene konkluderer med saksbehandlingsfeil og omgjøring av vedtak." Når en passus om ulik praksis står sammen med opplysningen om at saker stevnes inn for domstolene, tyder det på at INP tror det kun er saker der et barnevernskontor har drevet 'ulik praksis' fra det normale, som er et problem og havner i rettsapparatet. Det stemmer ikke. Det er heller ikke slik at det 'dukker opp' saker i den forstand at det skjer bare av og til. Svært mange barnevernssaker der familiene er fortvilet, møter ingen interesse i offentligheten og kommer ingen vei i rettsapparatet. Slik er det kontinuerlig. Saksbehandlingsfeil, så vel som svært så materielle feil, kan påpekes og ikke sjelden bevises, men det skjer sjelden at det fører til omgjøring av vedtak slik at barna kan få sin frihet til å komme hjem eller iallfall få fritt samvær med familien.)
• "INP støtter barnevernsreformens intensjon om økt kompetanse," (Troen på 'kompetanse' er en skjønn drøm, og har intet å gjøre med det barnevernsarbeidere læres opp til i sin utdannelse. Det er den nåværende grunn-utdannelsen som må fullstendig vekk, og en helt annen settes inn, med annen holdning og forståelse av barns behov og forholdet til foreldre. Jf
Mastergrad er skivebom
Barnevernet – hva må gjøres og hva ikke?, punktene 2 og 3.)
*
Omtrent slik fortsetter det også nedover i INPs program om barns velferd. INP har en drøm om hva helsesykepleiere skal utrette, om samarbeid mellom barnevern og skole på 'bedre samarbeidsplattformer', om at politiet skal etterforske, om at Bufetat skal koordinere.
Vedrørende skoler og helsesykepleiere:
Både helsesykepleiere og personale i barnehager er opplært på samme måte som barnevernere i å drive utspørring av barn og registrere hva de sier og gjør, bl.a med det spesifikke formål å 'finne tegn' på at de har vært utsatt for overgrep, mishandling eller vanskjøtsel hjemme. 'Tegnlæren' har vært sterkt kritisert internasjonalt; den er ikke realistisk eller vederheftig, men fortsetter å praktiseres. Jeg kjenner selv til saker hvor helsesykepleiere og skolefolk har vært svært aktive i å drive frem hos barn påstander om vold og sexovergrep fra foreldre som har vist seg å være fullstendig uriktige, men har ført til tragedier for barna, som er blitt fratatt sine foreldre.
Om skoler mere generelt: Er INP ikke kjent med at skoler lenge har hatt en vanlig praksis med å melde foreldre til barnevernet istedenfor selv å løse problemer, f.eks mobbe-problemer, helst sammen med foreldrene? (Her er noe av litt eldre dato om syn på foreldre blant skoler og kommuner, (det fins også artikler om slikt av ny dato):
Foreldrene til Are (10) forlangte bedre matteundervisning – ble meldt til barnevernet
Voldelige ungdommer og skolenes ansvar.)
Det er derfor knapt behov for å utarbeide 'samarbeidsplattformer' ytterligere. Problemene ligger ikke i at skoler, barnehager, helsesykepleiere og barnevern ikke samarbeider; det ligger i hva de alle temmelig ensartet gjør.
• "Før man går til det drastiske skritt å overta barnets omsorg, skal det gjøres et omfattende og etterrettelig arbeid med å sikte på å avdekke og styrke ressursene i den enkelte familie og dens nettverk." (Ja vel, men INP går øyensynlig ut fra at det virkelig er alvorlige svakheter i en familie barnevernet fester sitt blikk på? Det er ikke slik, og hvem skal sørge for etterrettelighet og avdekking av ressurser? Barnevernet og deres samarbeidspartnere er minst av alle i stand til det.)
• "På en andre siden ønsker INP også å se på den delen av lovverket som i dag synes å gi større rettigheter til foresatte som utsetter sine barn for fysisk[e] og psykiske overgrep. Det registreres dommer som har resultert i at barn som er blitt utsatt for overgrep, blir tvunget til samvær med sine overgripere." (Vel og bra å 'se på lovverket'. Men INP synes å ta for gitt at når en dom er falt, er sannheten klar. Dessverre er det ikke slik, og det er derfor knapt noe klart og enkelt 'på den andre siden' ved spørsmålet om hvilke barn som skal skjermes/avskjæres fra foreldre.
Har INP for eksempel festet seg ved alle de gale dommene for incest, med uskyldig fengslede, med ødelagte liv eller selvmord? I noen tilfeller har barna senere lykkes i å gjenoppta sakene sammen med sine uskyldig dømte foreldre (oftest fedre). Se
Trygve Lange-Nielsen
Hage-saken
Men troen på utbredt incest fortsetter å husere. Det er ikke slik at det finnes metoder, kjent av barnevernet og psykologer de benytter, for å fastslå hva som er løgn, fantasi eller sannhet i slike saker. 'Barnefaglige' kretser slik de er i dag, er tvert imot spesielt dårlig stillet til å gjøre realistiske vurderinger.)
Konklusjon
De av oss som kjenner til en del tragiske saker hvor slikt samarbeid eller arbeidsfordeling inngår som INP tror på, har liten fidus til at forbedringer kommer den veien. Skadeverk fra barnevernsaktører og samarbeidsetater skyldes ikke uvilje, men heller ikke tilfeldige feil, dårlig organisering eller uerfarenhet, men et stort og fasttømret system med grunnholdninger og bindinger som fører til tragedier for barn.
Industri- og Næringspartiets program om barnevern og relaterte emner er ikke verre enn de fleste andre partienes. I likhet med dem viser det imidlertid mangel på innsikt og egen erfaring, og som resultat både overfladiske oppfatninger og for stor tiltro til at det som systemets egne aktører hevder, stemmer med virkeligheten for befolkningen som systemet skal tjene.
Jeg har heller ikke kjennskap til at enkelt-medlemmer i INP har uttrykt noen bedre forståelse av hvilken katastrofe Norges barnevern er. Flausen om hva som 'ventes' i 2020 tyder ikke på at aktive i partiet har engasjert seg til beste for befolkningen.
Barnevernsofre kan ikke anbefales å stemme på Industri- og Næringspartiet ved valget i 2023.
**
Se også
Marianne Haslev Skånland:
Noen synspunkter om barnevernet og partiene ved valget 2021
MHS's hjemmeside, august - september 2021
– : Vurderinger av andre politiske partiers uttalelser og programmer om barnevern i forbindelse med tidligere valg:
Valg høsten 2023
Liste over noen artikler om barnevernsspørsmål publisert ved tidligere valg
MHS's hjemmeside, 1 august 2023
Arnfinn Wiksaas:
Statlige overgrep
MHS's hjemmeside, 21 januar 2017
Jan Skrivervik:
Avvik og klager frå innbyggjarane skal takast på største alvor
MHS's hjemmeside, 28 juni 2023
Åge Simonsen:
Barnevernet asyl
Forum Redd Våre Barn, 17 desember 2007
Rune Fardal:
De eniges diskusjon. Diskusjon om "Mrs Chatterjee vs Norway", Arendalsuka
Video
Familiekanalen, 16 august 20232
Jan Simonsen:
Erna Solbergs hvitvasking av barnevernet
MHS's hjemmeside, 7 januar 2019
Frederik Rønnevig:
Reaksjoner på NRKs debatt om barnevern november 2019
MHS's hjemmeside, 17 november 2019
Svein Otto Nilsen:
Det biologiske prinsipp i barnevernssaker
MHS's hjemmeside, 27 februar 2012
Merete Nykrem:
Barnevernet – en trussel eller et vern?
MHS's hjemmeside, 6 april 2017
*