*

3 august 2021
med tillegg senere i august og i september



Marianne Haslev Skånland:

Noen synspunkter om barnevernet og partiene ved valget 2021



• • •
Artikler om enkelte partier ved stortingsvalget 2021:

Valget i 2021 – To bra partier for barnevernsofre:
Partiet De Kristne og Liberalistene

Av Marianne Haslev Skånland
13 august 2021

Rikke Ekeberg:
Finnes det en reell politisk vilje til å gjøre noe for å beskytte barn i Norge?
18 august 2021

Marianne Haslev Skånland:
Valget 2021 – Partiet Demokratene er blitt problematisk for barnevernsofre
1 september 2021

 – :  
Valget 2021 – FrP har fjernet seg fullstendig fra barnevernsofrenes behov
4 september 2021

Olav Terje Bergo:
En rødgrønn regjering er nødvendig, men ikke tilstrekkelig
6 september 2021

Marianne Haslev Skånland:
Valget 2021 – Barnevernet og stortingspartiene. Hva gjør de?
7 september 2021

 – :  Valget 2021 – SP med store svakheter i partiprogrammet men noen bra forslag om barnevern
7 september 2021

 – :  
Valget 2021 – PDKs store innsats for barnevernsreform
7 september 2021

Anita Skippervik:
Valget er i gang – kortversjon av partiprogrammene om barnevern
8 september 2021

• • •


I forbindelse med valget om en måneds tid er det både av interesse hva partiprogrammer sier, hva enkelt-medlemmer sier og skriver (særlig de som er sentrale og/eller står oppført som kandidater til stortingsvalget), og hva vi vet om partiene fra tidligere år. Det jeg tenker å skrive, er kun mine egne synspunkter. De blir ikke objektive og heller ikke basert på noen rikholdig, balansert oversikt.



Litt om noen få partier

Det er
ikke aktuelt for meg å prøve å gape over alle partier som stiller til valg. Men jeg vil prøve å gripe fatt i noen eksempler som jeg vet noe om.
   Det er ganske våken debatt i flere av gruppene på sosiale media som er kritiske til det nåværende barnevernet, og de kan bringe frem flere aspekter enn jeg har mulighet til å ta for meg.
   Det blir en liten liste i innledningen ovenfor. Muligens føyer jeg på noen tidligere artikler, skrevet av meg selv eller andre, i en hale nederst. Artikkelen her er altså for øyeblikket i arbeids-modus.



Barnevern og andre spørsmål

Jeg vil ikke prøve å gi noen helheltlig anbefaling av partier
basert på hvordan de stiller seg til alle slags spørsmål. Jeg begrenser meg til det som har nokså direkte med barnevernet å gjøre.

Barneverns-ofre og barneverns-kritikere har alle mulige meninger om samfunnsforhold, så det er uaktuelt å tro at man kan få dem alle til å stemme på ett parti. Det er heller ikke alle som har barnevern som et så sentralt spørsmål at det overdøver alt annet. Men jeg tror det kan være viktig for barneverns-kritiske velgere å komme frem til iallfall noen få partier de synes det går an å stemme på, gjerne med ulike samfunnssyn forøvrig, men partier som har satt seg tilstrekkelig inn i barneverns-tragediene til at de vil bidra aktivt og uten godsnakk til å få slutt på dem.

Jeg vil derfor skrive noe om hva jeg synes. I tillegg til å trekke frem litt som noen av partiene sier og gjør, har jeg noen få opplysninger fra min egen erfaring om hvordan en del politikere har stillet seg i noe over 25 år.



Noen spørsmål fremstår som avsporinger

Det meste som foreslås av de etablerte partiene med makt fører ingen steds hen. Et par eksempler:

a. Offentlig eller privat?
   De borgerlige partiene strides med de rød-grønne om hvorvidt barnevernet skal bruke private tilbydere, ideelle tilbydere eller offentlig drift av tjenester som institusjoner, fosterhjem, tilsynspersoner, psykolog-vurderinger osv.
   Jeg er enig med sosialister og andre som kritiserer bruken av private firmaer o.l. til slike 'tjenester', for det er ingen tvil om at det driver 'ytelsene' opp i eventyrlige priser og privilegier, og tilbyderne har stor interesse av å opprettholde og ekspandere industrien, og finne ut at alle mulige barn trenger omsorgsovertagelse og barneverns-omsorg i årevis, ofte til stor sorg og ulykke for barn og deres familier. Det fungerer som ytterligere sjikane overfor barnas familier, som blir nektet selv beskjedne summer som ville kunnet hjelpe deres barn
hjemme. Det bidrar også til ukritiskhet fra politikeres og byråkraters side: Jo mere penger du har brukt på noe, desto mindre har du lyst til å gå det etter i sømmene og innse at det er falsk og en fadese.
   Men jeg er uenig i den sosialistiske oppfatningen at alt blir bra bare de offentlig ansatte barnevernerne får bedre lønn og 'kompetanse' og man får 'de private' ut. Opplæring, ideologi og praksis hos barnevernsaktører som arbeider i det offentlige
er av samme type – forsvar for systemet og 'de ansatte' – og har bidratt like sterkt i årtier til å holde under skadelig offentlig omsorg barn som aldri burde vært tatt fra sin slekt.
   I den grad politikere slåss mot hverandre ved at noen mener at det som trengs for å gjøre barnevernet storartet og få kritikken vekk, er at alt blir offentlig, og andre mener at det er bruken av private tilbydere som forbedrer barnevernet, anser jeg at disse politikerne og partiene avslører seg selv som innsiktsløse: De kretser rundt å få alt til å passe med sitt grunnsyn på 'større' samfunnsspørsmål, skaffer seg ingen innsikt, utretter intet godt for barnevernsofrene, og er dårlig skikket til å skulle styre samfunnet.

b. Å omorganisere
Et annet populært tema hos politikere når det gjelder barnevernet, er at hvis noe er galt, skyldes det sikkert at det må 'omorganiseres'. Hva skal være statlig, hva skal være kommunalt, hvordan skal man 'kvalitetssikre' ditt, hvem skal bestemme datt, skal barnevernernes 'kompetanse' godkjennes? De fleste slike spørsmål vil ikke føre til noen bedring for barn og familier uansett hvordan man avgjør dem – uten at det gjøres store innholdsmessige endringer.

Enkelte slike spørsmål er likevel viktige for barneverns-ofrene, fordi selve organiseringen medfører innholdsmessige ting av viktighet. Det gjelder slikt som at
   den nye barnevernsloven forlenger fra ett til halvannet år ventetiden for familier til å kunne kreve avslutning av offentlig omsorg tatt opp til ny behandling (klart til skade for barna og familiene),
   hvorvidt fylkesnevndene skal fortsette (klart til skade for barna og familiene),
   eller erstattes av spesialiserte familie-domstoler (klart til skade for barna og familiene),
   eller barnevernssakene skal gå direkte til de ordinære domstolene (klart til barnas og familienes beste), og at familiene selv kan anlegge slik sak for domstolene, slik man i en rettsstat skal kunne om ulike spørsmål, ikke måtte
be barnevernet reise sak.



Ved noen tidligere valg

Artikler som er lenket til i nedenstående oversikter er dessverre stort sett fjernet av partiene selv eller av avisene, slik at direkte dokumentasjon er noe besværlig. Men vurderingene og resonnementene fra BarnasRett står der fremdeles.

Stortingsvalget høsten 2005:
Hva har politikerne og partienes programmer å si om barnevernet?

BarnasRett, 2005

Partiene og barnevernet
BarnasRett, 2007

Barnevernsofrene og valget 8-9 september 2019
MHS's hjemmeside, 11 / 14 august 2019

Noen partier har forandret seg siden for 15 år siden; det skal jeg komme inn på. Men også den gangen, og før det, var de fleste politikere uvitende men svært snakkesalige om barnevernet, preget av overfladiskhet og av nedvurdering av familienes betydning for sine barn, innbitte forsvarere av barnevernsindustrien og dens aktører, og vrangvillige til å se virkeligheten i øynene.



Hva de sier, hva de gjør, og hva de forstår

Så vedholdende som partienes tro på barnevernet har vært, er det til ære for en del enkelt-politikere i flere partier som fra tid til annen har vist mot og anstendighet som går på tvers av deres partiers knefall for et skadelig system. Men de er sjeldne.

Alle partiene hevder naturligvis at de vil all verdens beste for barn, men de fleste av politikerne er vage når spørsmålet er hva som
er det beste for barn i virkelighetens verden. Og hvordan vil de bidra i praksis til endelig å få slutt på skadeverket det nåværende barnevernet skaper?
   De vil at barnevernet skal hjelpe familiene, men har de satt seg inn i hva barnevernets 'hjelp' består i, og hvorvidt familiene trenger 'hjelp' i det hele tatt og i så fall hvilken?
   De nekter å sette seg inn i enkeltsaker som kan belyse hvordan barnevernet fungerer i virkeligheten, og hevder til og med at de ikke
kan gjøre det?
   De holder seg med floskler og standarduttalelser om at de har full tillit til barnevernet, at det finnes enkelte uheldig håndterte saker, men ...., at de støtter seg på faglig kompetanse, at barnevernets resultater er så bra for 'de aller svakeste', og at deres parti nå har nedsatt et utvalg, og har mange forslag som vil gi ytterligere forbedring.

For å vurdere disse politikerne er det nødvendig å ikke ta for gitt at deres ord dekker noe som helst. At barnevernet har hatt problemer men at
er det i ferd med å bli mye bedre, har jeg hørt og lest dem uttale hele tiden fra 1980-tallet. Innholdet av sakene var grusomme da og er likeartede nå.

Man må derfor holde det partiene og deres politikere sier og skriver, opp både mot det de gjør og mot virkeligheten.


**




Se også


Marianne Haslev Skånland:
Politisk program for barnevern på lokalplan
MHS's hjemmeside, 4 utg 10 mars 2012

 – :  
Komersiell og offentlig barnevernsdrift på Dagsnytt 18
MHS's hjemmeside, 7 september 2019




*