*
9 januar 2023
 
 
Iranske islamister, og norsk barnevern med samme teknikk
 
Av Marianne Haslev Skånland
 
 
 
*
 
Leiesoldater i Iran
 
For noen uker siden la jeg merke til et spesielt innslag i et nyhetsprogram om oppstandene i Iran: For å slå ned opprøret i befolkningen henter myndighetene inn leiesoldater fra andre land eller distrikter langt unna stedene der de skal aksjonere.
 
Reporteren på norsk tv nevnte at bruken av fremmede leiesoldater medførte at de soldatene ikke personlig kjenner menneskene de går løs på. Resonnementet fremgikk også klart: Fordi befolkningen er fremmede, nøler ikke disse soldatene med å utføre angrep slik oppdragsgivere vil.
 
Det viser utvilsomt at det iranske regimet står svakt med sitt samfunnssyn og menneskesyn: En betydelig del av befolkningen mener noe helt annet enn myndighetene om hva som er kriminelt. Hjemlige soldater har derfor motforestillinger mot å utføre angrep på sin egen befolkning og for noe mange av dem også selv anser som en rett til normal frihet. For å få sin vilje hyrer myndighetene derfor noen fra langt-vekk-i-stan. Disse føler ingen solidaritet med lokalbefolkningen, har ingen anseelse å ivareta lokalt, ingen slektninger og venner der med innflytelse over deres tanker og handlinger. Det gir myndighetene en fordel.
 
Det ligner noe den KGB-opplærte Putin og det russiske regimet driver med i sin krig mot Ukraina. De beriker sin hær med leiesoldater fra Tsjetsjenia, og også med fengselsfanger som lokkes med redusert straff hvis de vil krige for Russland mot ukrainsk selvstendighet. Begge disse typene rekrutter kan ventes å ha et fjernt forhold til ukrainere, og derfor være uten de motforestillinger mot grusomheter som slektskap, vennskap og nær kjennskap kunne inngi.
 
 
Administrativ sammenslåing her hjemme
 
I Solberg-regjeringens iver for sammenslåing av kommuner har argumenter om administrative og økonomiske fordeler naturligvis hatt betydelig plass. Dertil heter det seg at store kommuner gir mere velferd og service til befolkningen.
 
Men det mest interessante for meg var hvor fremtredende et bestemt, underlig argument var som politikere kom med for sammenslåinger: Kommuner burde slås sammen av hensyn til barnevernets arbeid.
 
Den store administrative organiseringen av landet skal altså utformes etter hvordan arbeidet foregår i en etat hvis virke skal være høyst begrenset, hvis det foregår i fornuftige former.
 
Anført av Høyre-politikeren Jan Tore Sanner som den ivrigste, het det seg isteden at 'tilstrekkelig faglig bredde' i barnevernsarbeid var sterkt tiltrengt, og er noe man tror man vil få med store enheter. Det var et hovedargument, og ble gjentatt og gjentatt i intervjuer og artikler.
 
Vurderer tvangssamarbeid
Dagbladet, 14 mai 2014, oppdatert 17 oktober 2016
 
Kommunereform: De som har behov for hjelp fra barnevernet trenger sterkere fagmiljøer, sier jantoresanner
Jan Tore Sanner, på twitter, 31 mars 2014
 
 
Og hva vil man oppnå?
 
Man vil nok ha ro i og om barnevernet.
 
Bakgrunnen ligger utvilsomt i den store misnøyen med barnevernet som kommer til uttrykk. Den finnes både hos familier barnevernet angriper og hos barnevernsarbeidere. Det er personalets situasjon myndighetene er opptatt av.
 
En del kommuneadministratorer, politikere og sosialarbeidere har rykket ut med hva de egentlig ser som det viktigste i 'den faglige bredden': Større distrikter gjør det lettere for barnevernsarbeiderne å ta barn fra deres familier når de ikke behøver gjøre det i sitt eget nærmiljø, der hvor de selv er kjent og skal ferdes privat, og kan risikere negative reaksjoner fra venner og kjente. Med større kommuner kan man få gjennomført det som interkommunalt samarbeid om barnevern allerede har praktisert. Jf
Det skjulte motivet for sammenslåing av barnevern
MHS's hjemmeside, 15 mars / 30 juli 2015
 
En ordfører uttrykte at nærhet gjør det 'for lett å lukke øynene' istedenfor å 'gripe inn':
"Personlig mener jeg at mindre kommuner ikke bør ha eget barnevern. Avstand til de som trenger hjelp blir for kort. Det blir for lett å lukke øynene og snu seg bort fra problemer blant din egen familie eller vennekrets. "
Erlend Larsen: Er smått alltid godt?
Sandefjords Blad, 29 juli 2015
 
Vel, det er relativt sjelden at reell hjelpsomhet fører til at man blir generelt hundset, så kanskje det sier noe når det er utbredt i barnevernet. Når det gjelder nettopp barn og beskyttelse av dem, går ordføreren øyensynlig ut fra at foreldre er sine barns naturlige fiender, og at problemet er foreldres fiendtlighet mot barnevernsarbeidere, ikke at barnevernets omsorgsovertagelser særs ofte er gjort på fiktivt grunnlag med ødelagte og desperate barn og familier som resultat. Men ordfører Larsen er selvfølgelig ikke alene blant politikere om å prioritere problemfritt liv for barnevernsansatte og skyve fra seg innsikt i hvordan barn og deres familier virkelig behandles. Den 'fagligheten' man vil styrke, er den som danner grunnlaget i barnevernet allerede. Den er avsporet og vil ikke hjelpe, snarere det motsatte.
 
 
Hvordan går det?
 
Barnevernets sprengning av familier er imidlertid ikke til lutter glede for alle barnevernere som setter aksjonene ut i livet heller. Gjennomtrekk blant barnevernspersonale er påfallende høyt.
 
En god del barnevernsarbeidere klager over at de blir mislikt i befolkningen generelt, og møter vanskeligheter med å få utført det de vil. Kanskje de ikke skjønner så mye av hva de selv gjør og hvorfor det går så dårlig? Det er ikke så rart. Den ideologiske opplæringen har iallfall ikke forberedt dem:
"Barnevernsansatte er usikre og redde når de skal gi beskjed til foreldre om at de tar over omsorgen for barnet. For foreldrene kommer avgjørelsen som et stort sjokk."
Morens møte med barnevernet: – Husker ingenting av det som ble sagt
NRK Rogaland, 22 desember 2022
 
Så håper barnevernerne da at anonymitet og fjernhet fra dem de rammer vil gi dem selv et godt liv fjernt fra ofrene.
Urettferdig behandling av barnevernerne og barnevernet i Averøy?
BarnasRett, 17 september 2005
 
Jeg synes det hele minner litt om leiesoldater i Iran.
 
 
Hva er status?
 
Jeg har sett debatt og ymse idéer til tiltak for barnevernet og har satt meg grundig inn i mange enkeltsaker, særlig i Norge og Sverige, i omtrent 30 år. Jeg kjenner en del saker fra før den tid også. Katastrofene og skandalene har gjentatt seg og vært ganske ensartet. Forslagene til forbedringer har gått igjen. De er villedende.
 
Min oppfatning er at det ikke vil hjelpe å pøse stadig flere millioner inn i sluket, og at ingen organisatoriske endringer heller vil hjelpe, snarere omvendt, fordi det ikke er der problemet ligger. Det ligger i grunnleggende feiloppfatninger barneverns-opplært personale tilføres om barn og familier.
 
Olav Terje Bergo:
Barnevernet takler ikke omsorgsansvar
MHS's hjemmeside, 30 juli 2021
 
familien-er-samlet:  
Hva er galt med barnevernet?
MHS's hjemmeside, 31 desember 2017
 
Gunnar Sveen:
Sakkyndige psykologer
MHS's hjemmeside, 12 juni 2019
 
Else Sommer:
Hjelpetiltag
MHS's hjemmeside, 29 januar 2008 / 22 juli 2013
 
Det barnefaglige super-opplegget lukter det forøvrig psykologi og psykologer av lange veier. Og der har den sterkeste forkjemperen kanskje vært Erna Solberg, som stadig har ivret for at hver kommune må ha psykolog. Øyensynlig ligger det i kortene at da vil utmerkede resultater automatisk følge. Men realitetene er altså anderledes. Den typen psykologi som verserer i barnevernet, er av kaliber psykobabbel.
 
Et tegn på systemets fallitt er vel også de innbitte forsøkene på å bruke stadig kraftigere straff og tvang overfor familier og andre som kritiserer eller aksjonerer mot barnevernet, overfor barn som flykter fra en barneverns'omsorg' som gjør dem foreldreløse, og familier som hals over hode må prøve å flykte til utland langt borte. Også der blir de forsøkt oppsporet og utlevert, hvis det er juridisk mulig for Norge å få hånd over dem. Norge bemektiger seg også utenlandske barn som har vært bosatt her i kortere eller lengre tid, og som barnevernet har kastet sine øyne på. – Jf

familien-er-samlet:
3 år borte fra Norge
MHS's hjemmeside, 29 juni 2016

 – :  
Flukt, eksil og sjanser
MHS's hjemmeside, 11 november 2020

Marianne Haslev Skånland:
Dom i Polen: 9-årig pike skal IKKE utleveres til Norge
MHS's hjemmeside, 13 desember 2011

 – :  
Norway to implement the Hague Convention on child abduction – an expected development, and very unfortunate for families targeted by the child protection authorities
MHS's hjemmeside, 25-26 april 2015

 – :  
On the Hague Convention re international child abduction: Custory demands from other sources than parents
MHS's hjemmeside, 10 oktober 2017

Annet relatert til å flykte fra landet
Forum Redd Våre Barn, seksjon med flere tråder, fra 2007 – 25 oktober 2018


Slik er det vel også for iranere: De som lykkes i å flykte til andre land, kan bli gjenstand for forfølgelse også der, for å hindre at de gir ut informasjon og får oppmerksomhet i utlandet om prestestyret.
 
 
Skal barnevernet undervise familiene?
 
Vi hører at myndighetene vil reparere på systemets mangler gjennom å pålegge barnevernet å 'hjelpe' de desperat fortvilede foreldrene som de har tatt barna fra. Også dette forslaget har vært en gjenganger i mange år: Barnevernet skal ta seg av foreldrene ved å veilede dem.
 
Hva barnevernets veiledning konkret skal dreie seg om når barna er tatt fra familien utilbørlig (hvilket er tilfelle i svært mange saker), nevnes ikke og er uvisst. Men hvordan det er for familier å veiledes av folk som har behandlet deres barn så vel som dem selv slik, kan man tenke seg. Skal de tyranniseres til å si at barnevernet har rett? Kanskje det blir enda verre enn om omsorgsovertagerne er anonyme og fjerne?
 
Det var veiledning barnevernet prøvet seg med overfor Bodnariu-familien også, da retten påla dem å gi barna tilbake til foreldrene. Barnevernet gikk ut og inn i huset i Naustdal og gjorde tilværelsen uutholdelig. Familien måtte dra til Romania for å få det levelig, og ble der.
Ruth L. Hafstad: 'Naustdalfamilien' må få vere i fred
MHS's hjemmeside, 13 oktober 2016
 
 
Det er nok noe slikt prestestyret i Iran og Afghanistan gjør også – veileder befolkningen, om den rette lære.
 
 
**
 
 
 
Se også
 
 
Anne Brit Raaen:
Omsorg for barn – er det statens ansvar?
BarnasRett, 16 mai 2007
 
Tim Drangsholt:
Er norsk barnevern en byråkratisk forstoppelse?
BarnasRett, 31 oktober 2006
 
Anita Skippervik:
Kortversjon av historikken til det norske barnevernet
MHS's hjemmeside, 17 februar 2021
 
familien-er-samlet:
Så har vi feiret jul igjen her i "Ytre Mongolia"
MHS's hjemmeside, 1 januar 2020
 
 – :  Hvordan vurderer barnevernet bevis?
Barnevernets bevisførsel
MHS's hjemmeside, 6 oktober 2018
 
Mona Lygre:
Ny barneverns-propaganda!
BarnasRett, 20 oktober 2006
 
Elisabeth Johannessen:
Ligg unna barna
BarnasRett, 28 juni 2007
 
Marianne Haslev Skånland:
Jeg vet hvordan "listene" kan forsvinne!
Forum Redd Våre Barn, 26 november 2006 – 16 juli 2008
 
 – :  Sterkt knyttet til moren etter barnevernets lange adskillelse
Fallitt for barneverns-psykologiens 'tilknytnings'fantasier
MHS's hjemmeside, 7 juni 2013
 
 – :  Norge har kjørt seg ut med sine lovlige og ulovlige barnevernsordninger
MHS's hjemmeside, 15 oktober 2022

 
 

*